Norge kan bidra ved å utvikle nordområdesatsingen på Svalbard med to nye jordobservasjonsantenner i Ny-Ålesund.

Disse antennene er en del av et verdensomspennende nettverk der blant annet NASA er en viktig samarbeidspartner. Antennene skal hjelpe oss å holde styr på jordklodens bevegelser slik at vi kan forstå den bedre.

For jorda er ikke rund. Den er bulkete og beveger seg hele tiden, i flere retninger og med varierende hastighet i verdensrommet. Hvordan kan vi da måle effekter av jordklodens klimaendringer over tid, som ishavssmelting og endring av havnivå, når ingen ting er i ro?

Stiger havet eller synker landområdene? Hvordan kan flyene navigere, og hvordan finner vi fram med GPSen vår når den nyeste duppetitten egentlig ikke har noe fast å måle mot fordi jorda rører på seg, hele tiden?

Jakten på kvasarer

Vi tar en tur ut i verdensrommet. Opptil 13 milliarder lysår ut finner vi kvasarer. Dette er himmellegemer helt i ytterkanten av universet. Siden de er så langt borte ligger de helt i ro i forhold til jorda, og vi kan se på dem som faste punkter langt der ute.

Det er perfekt når vi skal måle jordas endringer over tid. For alle målinger må starte et sted – vi må ha et utgangspunkt som er mest mulig stabilt.

Løsningen er å hente ned radiosignalet fra en kvasar ved hjelp av en helt spesiell type antenne med teknologien Very Long Baseline Interferometry. Fagfolkene kaller dem VLBI-antenner. Vi kan gjerne kalle dem jordobservasjonsantenner.

Disse antennene opererer på dugnad i et globalt nettverk. Hvert land som har en antenne har selv finansiert den og drifter den. Felles for dem alle er at de jakter på kvasarer.

Etterspør større nøyaktighet

En av antennene befinner seg i Ny-Ålesund på Svalbard og driftes av Statens kartverk. Denne antenna er snart 20 år gammel og har gitt oss gode resultater gjennom mange år, men den har begrenset levetid.

Vi behandler den varsomt. Det er litt rust her og der og reservedeler finnes ikke lenger. Den gir ikke så nøyaktige svar som samfunnet, klimaforskere og brukere av blant annet navigasjons- og kommunikasjonssatellitter trenger i dag. Derfor ønsker Statens kartverk å fornye observatoriet i Ny-Ålesund med to nye antenner i henhold til nye brukerbehov.

Mer effektiv overvåking

Oppgaven til de nye antennene blir nesten den samme som dagens antenne har, men de nye skal levere målinger fortløpende 24 timer i døgnet – i en kontinuerlig datastrøm – med en nøyaktighet som skal være bedre enn én millimeter!

Derfor er det også nødvendig med to antenner og ikke én slik vi har i dag. Oppgaven er å finne jordas spinnhastighet og spinnaksens vinkling og bevegelse i forhold til stjernehimmelen. Målingene skal også bidra til å overvåke jordoverflatens endringer.

Disse jordobservasjonsantennene rundt omkring i verden er nemlig helt avgjørende for å kartlegge jordkloden og finne jordas nøyaktige plassering i verdensrommet. Denne informasjonen er nødvendig for å få GPS-systemet og faktisk all annen satellitteknologi til å fungere.

Uten denne informasjonen vet vi ikke hvor satellittene er i forhold til jordoverflaten med tilstrekkelig nøyaktighet. Satellittene mister dermed evnen sin til å gi oss riktig posisjon. Det betyr at piloten får problemer med å navigere flyet og klimaforskerne får ikke nøyaktige data å måle klimaendringene ut fra.

Ny-Ålesund den eneste i nord

Det å overvåke jordkloden fra Ny-Ålesund er ekstra gunstig. I det internasjonale nettverket av jordobservasjonsantenner er antenna her den eneste som ligger så langt mot nord som er så lett tilgjengelig. Vi er nær polområdet, og i Ny-Ålesund er det lokal radiostillhet.

Det er minimalt med forstyrrelser og god sikt mot stjernehimmelen. Dette er avgjørende for resultatene av jordobservasjonsstudiene på verdensbasis. Der vi ønsker å bygge de nye antennene er det også stabil grunn, noe som er vesentlig når vi skal bestemme avstanden mellom to kontinenter med bedre enn én millimeter nøyaktighet.

Beliggenheten er så gunstig at vi har drift hele året her oppe. Ved å være her bidrar vi til å styrke norsk nærvær og bygge opp under satsingen på forskningsmiljøet i Ny-Ålesund gjennom fire årstider. Vi tar regjeringens nordområdepolitikk og Svalbardmeldingen på alvor.

Fiberkabel har banet vei

Vi er glade for at regjeringen allerede har vedtatt å etablere fiberkabel fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. Dette er viktig for Statens kartverks foreslåtte planer om å utvide satsingen i Ny-Ålesund med to nye antenner og kontinuerlige målinger. Vår satsing er avhengig av fiberkabel.

Kloden vår har vært utsatt for endringer gjennom millioner av år. Fordi vi mangler dokumenterte målinger med sammenlignbare tall over en lang tidsperiode, vet vi relativt lite om klimaendringene som har foregått opp gjennom årene.

Vi må gjennomføre målinger på samme sted gjennom flere år for å få en god tidsserie på de dataene vi henter ut fra verdensrommet. Dette har vi jobbet med i Ny-Ålesund de siste 20 årene. Arbeidet kan være bortkastet om vi ikke viderefører målingene fra samme sted.

Jordobservatoriet har en nøkkelrolle

Våre samarbeidspartnere, som den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, er glade for at vi satser i Ny-Ålesund. NASA ønsker at Norge videreutvikler jordobservasjonsstudiene med ny antenneteknologi. Derfor reiste en delegasjon fra NASAs hovedkontor i Washington DC til Norge nylig for å møte Statens kartverk og Miljøverndepartementet.

- Observatoriet i Ny-Ålesund har en nøkkelrolle i det globale jordobservasjonsarbeidet. En modernisering er nødvendig dersom verdenssamfunnet i fellesskap skal nå målene om en enda mer nøyaktig overvåking av jorda, mener NASA. Det mener vi også, men tiden fremover blir kritisk.

Planlegging og bygging av nye antenner tar tid og i mellomtiden må vi stole på den gamle antenna. Det haster med å fornye observatoriet i Ny-Ålesund dersom Norge vil bidra til klimaforskningen, sikker navigasjon og grunnlaget for all satellitteknologi også i fremtiden. For jorda er like spinnvill, men med nye antenner kan vi holde bedre styr på den.