Goksøyr og co (forskning.no 9. april) mener at vi ikke har oppfattet problemstilingen i deres første kronikk 20. mars. Vi er enige i flere av synspunktene deres om skog og karbon, men vil poengtere følgende:

1. Dersom målet er å redusere mengden CO2 i atmosfæren, bør man hogge eldre skog som tar opp lite karbon og erstatte den med ung skog som vokser raskt og dermed tar opp karbon i høyt tempo, og la trevirket fra hogsten erstatte byggematerialer og energikilder som gir store utslipp av fossilt karbon.

Samtidig må en ta hensyn til karbonbinding i jordsmonnet, hvordan skogskjøtselen (valg av treslagsammensetning, plantetetthet, tynninger, gjødsling og hovedhogst) virker inn på karbondynamikken over tid, og at hogst gir mange tømmerkvaliteter med store forskjeller i økonomisk verdi.

Og endelig må alle disse faktorene optimaliseres over tid. Dette er komplisert, og INA/UMB har i flere år arbeidet med å utvikle modeller som inkluderer alle disse faktorene.

Når vi hevder at Goksøyr og co trekker for raske konklusjoner, skyldes det at de har oversett flere av disse faktorene – og da spesielt bruk av ulike tømmerkvaliteter, substitusjon og optimal skogskjøtsel.

Vi kritiserer dem ikke for å bruke usikre tall, som de sier, men for å forenkle.

Tallmaterialet kan de ikke gjøre noe med, men når dataene og forutsetningene er beheftet med slik usikkerhet som her, må det gjenspeiles i konklusjonene. Dessuten legger ikke Klimakur til grunn at hele avvirkningsøkningen brukes til energiformål, som Goksøyr og co påstår.

Tvert imot skriver de (i sammendraget), ”vi har (da) ikke inkludert effekten en økt eller redusert mengde biomasseressurser til bioenergi og som byggeråstoff vil gi”.

Rapporten gir ikke noe nettoregnskap for hele skogsektoren, nettopp fordi analysene ikke gir grunnlag for det. Problemet er at Goksøyr og co bruker analysene langt utenfor det tiltenkte området, og i tillegg trekker bastante slutninger.

Norsk institutt for skog og landskap har utført hogstanalysene som er publisert i Klimakur-rapporten. Disse analysene er rene fremskrivninger, som ikke tar hensyn til optimal skogskjøtsel og substitusjon. Forutsetningene kan instituttet selv opplyse om. UMBs bidrag til Klimakur gjelder kun bestandsanalyser av effektene av økt plantetetthet og gjødsling.

2. Karbon-problematikken krever et langsiktig perspektiv som ser ut over de umiddelbare effektene av hogst på opptak og lagring av karbon og tar inn bruk av treprodukter.

Satsing på bioenergi krever selvfølgelig at man tar hensyn til både biologisk mangfold og karbon i jordsmonnet. Siste ord er helt klart ikke sagt om karbon i skogsjord – men det ser ut til at langtidseffektene på jordkarbon og næringsbalanse av hogst under norske forhold er små dersom stubber og røtter blir på hogstflaten.

Modellene våre integrerer både biodiversitet og jordkarbon, men er neppe ”komplekse nok til å fange virkeligheten”. Vi har som mål at de er enkle nok til å gi svar vi kan forstå og samtidig komplekse nok til å gi ny innsikt og et bedre beslutningsgrunnlag for skog- og klimapolitikken i Norge.