Er intelligent design intelligent?

Kronikk:INNLEGG: Er intelligent design (ID) vitenskap eller religiøs kreasjonisme i forkledning, spør Ingolf Kanestrøm, som mener at ID ikke kan avfeies uten videre.
2.3 2009 05:00

Svært ofte blir det av darwinister hevdet at Intelligent design, ID, ikke er noe annet enn religiøs kreasjonisme i forkledning, og at den ikke er noen utfordring til darwinismen. Dette er også blitt hevdet i forskning.no.

Påstandene fremsettes vanligvis uten begrunnelse. I realiteten er situasjonen ikke så enkel. Jeg skal her bare vise til noen anerkjente forskere som sier noe annet.

There is a God

La meg begynne med filosofen Antony Flew. Han har vært en markert ateist, og han har skrevet en rekke bøker hvor han har bygget opp under det ateistiske verdensbilde. I 2007 utga han sammen med Roy Abraham Varghese boken There is a God. How the world`s most notorious atheist change his mind.

Han beskriver hvorfor han nå støtter ideen om intelligent design av universet. Flew slutter seg til at universet ble skapt av en Intelligens, og at livet og reproduksjonen har en guddommelig kilde.

Flews studier av arbeidene til naturforskere som Einstein, Planck, Heisenberg, Schrødinger og Dirac gjorde inntrykk. Naturlovene er ikke menneskelige oppfinnelser, men oppdagelser av noe som virkelig eksisterer i naturen. De gir eksistensen en underliggende plan og mening. Naturens rasjonelle karakter peker mot en intelligent skaper, skriver Antony Flew, som også viser til naturkonstantenes finstemthet.

Debating design

Michael Ruse, professor i filosofi ved Florida State University, viser en seriøs holdning overfor ID. Sammen med professor William Dembski, som er en fremtredende talsmann for ID-bevegelsen, var han redaktør av boken Debating Design, Cambridge 2004.

I denne boken blir det beskrevet hva som ligger i begrepet ID. Det blir fremsatt argumenter for darwinisme, kompleks selv-organisering, teistisk evolusjon og ID. Her gir høyt kompetente forskere ID en langt mer seriøs behandling enn det som er vanlig av norske darwinister.

I innledningen til boka Debating Design skriver de to redaktørene at ID er en hypotese om at det er nødvendig å anta en inngripen fra en intelligens. En kan ikke forklare organismer, verken nålevende eller de som er utdødd for lenge siden, ved bare å referere til tilfeldigheter og materielle mekanismer. Selv om de fleste tilhengerne av ID er teister av ulik art, er dette ikke nødvendig.

Tilslutning til ID krever ikke at man er tror på en personlig Gud. Hypotesen innebærer bare at det må finnes noe mer enn ordinære naturlige årsaker eller materielle mekanismer. Dessuten at dette noe må være intelligent og være i stand til å fremkalle organismer.

De to redaktørene av boken befinner seg i hver sin ende av spektret av ID-debatten. Filosofen og matematikeren Dembski har bidratt med analyser og han har argumentert for at ingen naturlig prosess kan forklare den informasjonsrike strukturen som finnes i levende organismer.

Ruse har som nevnt lenge vært talsmann for darwinistisk evolusjon. Han har i mange år tatt til motmæle overfor de som argumenterer for at planter og dyr må ha en ikke-naturlig opprinnelse. På tross av denne ulikheten kunne de gå sammen å samle og publisere argumenter for de to ulike antagelsene.

Seeking God in Science

Randley Monton er professor i filosofi ved University of Colorado, Boulder. Han er en selverklært ateist. Han har annonsert en ny bok som vil komme ut sommeren 2009 på Broadview Press. Bokens tittel vil bli: Seeking God in Science: An Atheist Defends Intelligent Design.

I forbindelse med en omtale av boken, skriver Monton: “Doktrinene om ID har blitt svertet av ateister, men selv om jeg er en ateist, er jeg av den oppfatning at argumentene for ID er sterkere enn det de fleste har innsett. Hensikten med boken er å forsøke å stimulere folk til å ta ID på alvor. Jeg opprettholder den holdningen at det er legitimt å betrakte ID som vitenskap, at det er noen plausible argument for eksistens av en kosmisk designer, og at det burde bli undervist i ID i naturvitenskapstimene i den offentlige skolen.”

I følge forfatteren vil hovedpunktene i boken være: Hva er intelligent design, og hvorfor skulle en ateist tro på den? Hvorfor er det legitimt å behandle ID som vitenskap? Noen ganske plausible argument for ID. Burde ID undervises i skolen?

Disse glimtene skulle indikere at ID blir mye mer seriøst behandlet enn det som mange darwinister hevder. Det er ikke bare en forkledd form for kreasjonisme og kan ikke bare avfeies uten argumenter.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som gjør det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.