Det arbeides nå med en ny plan for struktur og innhold i norsk lærerutdanning. Dette reiser mange spørsmål om lærernes kvalifikasjoner og kompetanse. I denne forbindelse setter vi søkelys på en viktig, men ofte undervurdert side ved lærernes arbeid og kunnskap: Hvorfor er det viktig for en lærer å ha kunnskap om religiøst og livssynsmessig mangfold?
Debatten om religion og livssyn i norsk skole er dessverre ofte sterkt ideologisk farget og er ikke lett å kjenne igjen i lærernes og elevenes hverdag. Der finner vi til gjengjeld en mangfoldig virkelighet med mange spennende utfordringer.
Det flerkulturelle Norge
Norge er et flerkulturelt samfunn. Det har det vært lenge. Samer, kvener, søringer, kristne, jøder og fritenkere – er blant de mange som i lang tid preget Norge med tanker, erfaringer, språk og kultur. Men det er først etter arbeidsinnvandringen på 1970-tallet at vi for alvor har satt temaet ”det flerkulturelle Norge” på sakskartet når skole og læreplaner diskuteres.
Selv om vi fikk utredningen Opplæring i det flerkulturelle Norge for over ti år siden (NOU 1995:12) er dette perspektivet enda ikke blitt virkelig integrert i lærerutdanningens planer og praksis, men er alt for avhengig av idealisters innsats. Mange lærerutdanningsinstitusjoner har likevel tatt et ansvar på egen hånd og realisert ulike tilbud, både integrert i grunnutdanningen og som etter- og videreutdanning.
Bachelorprogrammet Faglærerutdanning for tospråklige som er opprettet og arrangert av Høgskolesamarbeidet i Norge (www.hino.no) er et eksempel på dette.
Blir den flerkulturelle norske skolen tatt på alvor i utdanningspolitikken?
Skolen skal bli bedre! Det er et mål for både samfunn, politikere og skoleeiere. Og det finnes ulike veier å gå for å nå dette målet.
Dagens skolepolitikere satser særlig på ”grunnleggende ferdigheter” og ”sentrale skolefag” som den veien norsk skole skal gå i dag. Bakteppet er de store internasjonale testene som gjerne plasserer Norge et godt stykke ned på skalaen i ferdigheter innenfor matematikk og lesing.
Derfor vektlegges fag som norsk, matematikk og engelsk og ferdigheter i å uttrykke seg skriftlig og muntlig, lesing og regning. Men hvor er satsingen på fag som naturlig hører til i den flerkulturelle norske skolen – så som kulturelt og språklig mangfold, religion og livssyn, verdimangfold og etikk – i dette?
Finnes det forestillinger om at ”kulturen” ordner seg selv, bare man sikrer grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i noen nøkkelfag? I så fall er Norge på siden av den øvrige internasjonale utvikling.
Religiøst og livssynsmessig mangfold: et viktig særtrekk ved en flerkulturell skole
I dag er religiøst og livssynsmessig mangfold på den internasjonale dagsorden som aldri før. Bakgrunnen for dette er sammensatt, og handler både om økonomi og makt, om verdenspolitiske hendelser, migrasjonsprosesser og gjenstridige misoppfatninger om religioner og kulturer.
Derfor ba OSSE – Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa –sitt ekspertorgan på religions- og trosfrihet, i samarbeid med internasjonalt anerkjente eksperter på religionspedagogikk, om å utarbeide retningslinjer for undervisning om religioner og livssyn i medlemslandene.
Disse retningslinjene, som gjelder utdanningsystemer inkludert lærerutdanning, kom i 2007 under tittelen Toledo Guiding Principles on Teaching about Religions and Beliefs in Public Schools. Her sies det klart og tydelig at unge mennesker trenger en bedre forståelse av hvilken rolle religioner og livssyn spiller i dagens pluralistiske verden. De anbefaler derfor å utvikle omfattende strategier for å fremme forståelse og respekt for ulike kulturer, etniske identiteter, religioner og livssyn.
Som en del av dette bør både grunnskole og lærerutdanning ha en balansert undervisning om religioner og livssyn som bidrar til økt toleranse. I ulike dokumenter gir man også retningslinjer og råd om hvordan dette kan gjøres. Europarådets 47 medlemsland besluttet i møtet mellom utenriksministere i Strasbourg 7. mai 2008 å anbefale White paper on Intercultural Dialogue der det fastslås at den flerkulturelle dialogen også krever kunnskap om religioner og ikke-religiøse livssyn.
Norge var med. Stortinget har dessuten satt verdimangfold og verdifellesskap på timeplanen gjennom et enstemmig forslag til ny formålsparagraf for skolen. Vi regner derfor med at intensjonene som ligger bak dette også kommer til uttrykk i stortingsmeldingen om ny lærerutdanning som er ventet i vinter.
Skolens nøkkelpersoner trenger økt kompetanse
Lærerne blir i dag sett som en avgjørende ”faktor” for at skolen skal bli best mulig. Dette gjelder ikke minst den flerkulturelle norske skolen. Som lærere og lærerutdannere, vet vi hvor vanskelig det er å utdanne lærere og hvor krevende det er å realisere skolens mange målsettinger i hverdagen.
Derfor er vi engasjert når det i disse dager igjen arbeides med ny plan og struktur for norsk allmennlærerutdanning. I alle skolens fag er det viktig at de som underviser har solid faglig kompetanse og vet hvordan lærestoffet skal formidles. Det gjelder selvsagt også undervisning i religion, livssyn etikk og filosofi. Men det er også avgjørende at alle lærere kjenner de religioner, livssyn og verdier som preger elevenes hjemmemiljø så godt at de både kan forstå hva elevene snakker om og kan ta imot deres erfaringer når elevene selv setter slike spørsmål på sakskartet.
Det skjer ikke bare i religions- og livssynsfaget, men i mange andre sammenhenger. Alderssammensetningen gjør at det store flertall av dagens lærerkorps har sin utdanning fra lenge før vi fikk et bredt, ikke-konfesjonelt religions- og livssynsfag i norsk lærerutdanning.
For å svare på dagens og morgendagens utfordringer er derfor et solid, obligatorisk fag i lærerutdanningen som tar opp ulike religioner og livssyn et viktig bidrag. Det vil gjøre kommende lærere bedre i stand til å ivareta alle elever i den flerkulturelle norske skolen, uansett hvilken bakgrunn elevene har.
