Det refereres til innlegget Misforståelser om klimaprognoser av forskningsdirektør Knut H. Alfsen og professor Helge Drange 29.12 som kommenterer min kronikk 20.12 Er usikkerheten i klimaprognosene undervurdert? Her kommer nærmere presiseringer og kommentarer.

Klimamodellene ikke bare naturlover

Klimamodellene består ikke bare av velkjente naturlover.

I modellene er i tillegg bygget inn antagelser om påvirkning av en rekke andre prosesser og grad av innbyrdes dominans og av innbyrdes påvirkninger med tilbakekoblingseffekter og forsinkelses tid.

Det er svært mange variable som inngår i disse komplekse modellene.

Modelltilpasning

Dersom det legges til like mange forklaringsvariable i klimamodellene som det er observasjoner, vil vi få 100 prosent tilpasning.

Jeg sier ikke at IPCC gjør dette! Mitt poeng er at dersom IPCC tar med for mange forklaringsvariable i en klimamodell, vil det bli en meget god tilpasning, og dette kan i seg selv skape en falsk trygghet for sikkerheten i prognosene.

Statistikere bruker tester for inkludering av signifikante variable i modellene og slipper i mange tilfelle dette problemet. For å illustrere dimensjonen av problemet kan jo IPCC selv angi anslagsvis hvor mange forklaringsvariable de har i sine modeller og anslagsvis hvor mange parametere som skal estimeres!

Undervurderte usikkerheter?

I kronikken min poengterte jeg at skyer/vanndamp utgjør den overlegent største drivhuseffekten.

Det fremgår en rekke steder i IPCCs AR(4) rapport “The Physical Science Basis” at de ikke har lykkes verken å måle skytettheten på en god nok måte eller å modellere skyer og deres respons på klimaendringer på en tilfredsstillende måte.

Jeg kan ikke se at IPCC har gjort forsøk på kvantifisering av usikkerhet ved så langt ikke ha inkludert denne viktige “klimavariabelen” i sine modeller på en betryggende måte.

Svar etterlyses

Etter hva jeg kan se unnlater Alfsen og Drange å svare på mitt helt sentrale spørsmål:

Det etterlyses bedre dokumentasjon fra IPCC som viser hvilke kvantitative metoder som er brukt til å estimere usikkerheten i klimaprognosene.

IPCC har satt opp et system for angivelse av usikkerhet som brukes systematisk i hele AR(4) “The Physical Science Basis”.

Klassifiseringen er: virtually certain (99%), extremely likely (95%), very likely (90%), likely (66%), etc. Hvordan anvendes dette på klimaprognoser?

Det eneste jeg kan se Alfsen og Drange svarer er “Selvsagt var det ingen i 1990 som hadde informasjon om temperaturutviklingen fram til i dag, knappe 20 år senere. Like fullt ga klimamodellene på 1980-tallet en temperaturutvikling som er nær den temperaturen vi i dag observerer”.

Utfordringen til Alfsen og Drange blir da å beskrive hvorledes usikkerheten i prognosene til dagens klimamodeller kvantifiseres basert på IPCCs usikkerhetsskala som er vist over.

Prognoseprinsipper og evaluering av prognosemodeller

Prognoseområdet som vitenskap er kontinuerlig blitt utviklet fra 1930-tallet. De finnes flere teknikker her som kan brukes for evaluering av usikkerheter i prognoser til de klimamodeller som det arbeides med nå!

Dette kommenteres av Scott Armstrong og Green og de sier samtidig at det ikke er en eneste henvisning i IPCCs prognosearbeide til artikler fra det etablerte prognosefeltet. I tillegg er svært mange av de etablerte prognoseprinsipper ikke fulgt!

Derfor er det litt påfallende at Alfsen og Drange bruker så mye spalteplass på å fortelle at disse synspunktene er publisert i feil tidsskrift. Det har da ikke så mye med saken å gjøre.

Scott Armstrong er dessuten en av de største internasjonale kapasitetene innen prognoser. Se http://en.wikipedia.org/wiki/J_Scott_Armstrong

NORDKLIMA

Norges forskningsråd satt i 2005 i gang en storsatsning på klimaforskning ved programmet NORKLIMA.

Fra 2005 til 2010 er det satt opp et langtidsbudsjett for fire delmål. For delmål 1: Økt forståelse for klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet er det i budsjettet satt av om lag 200 mill NOK.

Det er grunn til å spørre Alfsen og Drange hvilke resultater som nå foreligger på metoder for kvantifisering av usikkerhet om fremtidig klimautvikling?

Samarbeid mellom fagdisipliner

Så vil jeg takke Knut H Alfsen og Helge Drange for deres invitt til å ta med statistikere i arbeid med klimamodellene.

Det er jo lett å spørre om det er gjort noe forsøk på å rekruttere gjerne unge skarpskodde statistikere til NORDKLIMA programmet? Dette kunne være starten på et fruktbart videre samarbeide.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg akkurat nå har laget en litt større artikkel: “Mangler IPCC statistisk kompetanse”. Den dekker flere felter og kunne kanskje egne seg i tidsskriftet Klima.