Min intensjon med å gå inn i denne debatten har verken vært å ”kverulere” eller tilsløre. Ønsket har derimot vært å peke på faglige utfordringer nettopp fordi IPCCs prognosemodeller for temperaturutvikling ser ut til å gi svært usikre prognoser.

Kaotiske korttidsvariasjoner i klima

Rasmus Benestad har i to innlegg understreket at det er kaotiske korttidsvariasjoner i temperaturutviklingen. IPCC har i lengre tid arbeidet med klimamodeller med dynamisk beskrivelse av kompliserte (ikke-lineære) årsakssammenhenger av svært mange variable.

Klimamodellene i seg selv inneholder kaotiske prosesser. Når det nå sees at temperaturen over mange år har flatet ut, kan det være grunn å sette søkelyset på prognosemodellen.

Etter mitt skjønn er det viktig å peke på faglige utfordringer og gjerne mulige forbedringer, men Benestad vil ikke svare på dette! Benestad bør faktisk som forsker se på disse problemstillingene og i alle fall ikke som nå dekke over dette.

Global temperaturutvikling 2000 - 2008

En figur med IPCCs temperaturprognoser for de neste 100 år (2000 -2100) basert på ulike utslippsscenarier er blitt diskutert i de foregående innlegg. Det ses tydelig for de tre utslippsscenariene med Lite, Medium og Høyt utslipp at temperaturprognosene er sterkt voksende.

I artikkelen IPCC og temperatur satt jeg inn en horisontal strek i figur 4 for å anskueliggjøre at middeltemperaturen i prognoseperioden ikke har steget. Intensjonen var å legge den på samme nivå som temperaturen i 1998 som har vært et maksimalpunkt for temperaturutviklingen de 10 siste år.

Men det viser seg at temperaturen for 1998 og dermed referansepunktet ikke er plottet inn i IPCCs figur. Dette må bety at temperaturen for 1998 er ”glattet” bort i figuren. Derfor ble streken plassert 0,06 ºC for lavt. Dette har imidlertid ingen betydning for hovedkonklusjonene.

For å være mer presis følger her en figur med de eksakte HadCRUT3 dataene, her som månedlige målinger januar 2000 til februar 2008.
 

Temperaturen fra 2002 til februar 2008 har faktisk en svak nedadgående trend. I den sammenheng viser også Dagens Næringsliv i en artikkel 11. mars basert på HadCRUT3 data at årets januar måned er den kaldeste siden 1989.

Januar 2008 har vært den kaldeste av alle måneder siden 1994. Når det gjelder GISS måledata av global temperatur som riktig nok ligger på et litt høyere nivå, viser de månedlige måledataene samme tendens – temperaturen har ligget på samme nivå siden 2002; samtidig har det i januar og februar 2008 vært svært lave globale temperaturer.

Selvsagt gir ikke måledata over få måneder alene underlag for å trekke konklusjoner på temperaturutviklingen, men de detaljerer bildet mer enn ved å trekke opp en horisontal linje.

Fra 2002 viser både de globale HadCRUT3 og GISS målingene at temperaturen ikke har øket frem til februar 2008. Denne trenden stemmer meget dårlig med prognosene til de tre utslippsscenariene som viser markant økning.

Usikkerhet i klimaprognosene

Norske IPCC-representanter sier at årsaken til at den globale temperaturen ikke har økt de 10 siste år, skyldes redusert solflekkaktivitet i siste del av perioden, oppblomstring av havstrømmen El Niño i starten av perioden og havstrømmen La Niña nå.

Det er interessant å merke seg at IPCC selv har valgt ikke å bygge inn solflekkaktiviteten i sine klimamodeller, mens de i etterhånd forklarer at dette likevel har betydning.

Før jeg går videre er det viktig å understreke at forklaringer i etterhånd ikke uten videre kan ses på bevis på at en prognosemodell er bedre enn det den så langt har vist. Selvsagt skulle erfaringer med effekter av eksempelvis solflekkaktiviteter vært bygget inn i modellen på forhånd.

Men det er også andre betydelige usikkerheter i IPCCs prognosemodeller. I IPCCs hovedrapport står det at de ikke har lykkes å modellere effekten av skyer/vanndamp som har større betydning enn de menneskeskapte drivhusgassene.

Dette skyldes at skyer skjermer jorden for oppvarming samtidig som de også sammen med vanndampen absorberer refleksjonsstråling fra jorden og i et mye større bølgespektrum enn de menneskeskapte drivhusgassene.

Andre usikkerheter som IPCC angir, er unøyaktigheter i satellittobservasjoner og i måledata. I tillegg er klimamodellene store og komplekse med svært mange variable og som vi har vært inne på beskriver kaotiske variasjoner av temperaturutviklingen.

Manns hockeykølle som temperaturrekonstruksjon
Benestad etterlyser dokumentasjon på at Hockeykøllen til Mann (1999) har vist seg å være basert på feil bruk av statistisk metoder og feil bruk av observasjoner.

1. IPCC viser jo selv i sin hovedrapport Fourth Assessments Report. The Physical Science Basis (2007), kapittel 6, figur 6.10 en revidert Mannkurve (Mann og Jones 2003). Dette betyr logisk sett at forutsetninger i Manns opprinnelige ”hockeykølle” har blitt endret på.
2. NAS har i tillegg gjort foretatt rekonstruksjoner av temperatur ved bruk av flere ulike metoder som viser en annen temperaturutvikling enn hockeykøllemønsteret. Se figur 2.
3. NAS sier også følgende: ”Even less confidence can be placed in the original conclusions by Mann et al (1999) that 1990s are likely the warmest decade, and 1998 the warmest year, in at least a millennium.”

Benestad sier også at rapporten som han misliker, er ført i pennen av en Texas republikaner. Det virker som Benestad sier at resultatene fra NAS rapporten ikke er akseptable fordi lederen for utvalget er fra Texas eller fordi han er republikaner eller for kombinasjonen.

Da er det mange mennesker som blir stemplet. Poenget er vel heller at The National Academy of Science oppnevnte et stort utvalg med eksperter som hver for seg gjorde et faglig profesjonelt og omfattende godt arbeid uavhengig av bakgrunn.

Global temperaturutvikling og CO2

Skal vi vurdere dagens temperaturutvikling, må vi også ta med at det var varmeperiode i Middelalderen rundt år 1000 sannsynligvis på et nivå ikke langt fra det vi nå har. Deretter har temperaturen gått ned og nådde et lavmål i den lille istiden.

Figur 3 fra IPCCs siste hovedrapport (2007) viser utvikling av konsentrasjonen for de viktigste drivhusgassene: CO2, CH4 og N2O de siste 2000 år.

I IPCCs måledata ligger CO2-konsentrasjonen hele tiden på et lavnivå i perioden 1000 – 1850 på rundt 280 ppm.

Det kan konstateres at CO2-konsentrasjonen var lav i Middelalder varmeperioden til tross for at temperaturen da var meget høy; den har heller ikke gått ned i løpet av de mange hundre år da temperaturen falt.

Figur 3 viser at det samme gjelder for CH4 og N2O. Dette betyr at det i denne relativt lange perioden må det ha vært andre årsaker til temperaturvariasjonen. 

Ser vi nå på utviklingen i CO2-konsentrasjonen fra 1850 til 2007 har den gått fra ca 280 ppm til ca 384 ppm. Fra slutten av 1997 til slutten av 2007 har økningen vært på ca 20 ppm.

Dette betyr at ca 19% av økningen av CO2-konsentrasjonen i løpet av de siste 157 år har kommet de 10 siste årene.

HadCRUT3 målingene viser ingen temperaturøkning de siste 10 årene. GISS målingene viser temperaturøkning i perioden, men ingen temperaturøkning de siste 6 årene.

Sagt på en annen måte: Det har vært 3 ganger så sterk økning i CO2-konsentrasjonen de siste 10 år i forhold til det gjennomsnittlige i løpet av de siste 157 år. Likevel klarer ikke dette sterke CO2 pådraget å øke den globale temperaturen de 6 siste årene i følge GISS målingene og de 10 siste årene i følge HadCRUT3 målingene. Det er derfor usikkerheter i hvor godt samspillet mellom CO2 og global temperatur er modellert.

Avslutning

Den globale temperaturen har flatet ut de siste årene, mens derimot IPCCs prognosemodeller viser sterk stigning. Avviket her dokumenterer usikkerhet i prognosemodellene. I tillegg listes det opp en rekke andre usikkerhetsfaktorer i IPCCs prognosemodeller.

Det er vel også innlysende at en prognosemodell der det ikke har lykkes å modellere effekten brukbart til de suverent viktigste variable: vanndamp og skyer i seg selv må bli usikker.

Samtidig er det kaotiske variasjoner over kortere og lengre perioder som vanskeliggjør modelleringen. Det registreres også at redusert solflekkaktivitet de siste årene er brukt som forklaring på nåværende temperaturutvikling. Heller ikke denne variabelen er lagt inn i IPCCs prognosemodell.

Med såpass store usikkerheter er det vanskelig å forutsi om/ eventuelt i hvilken grad temperaturen vil stige. Men, uansett blir det interessant å følge denne utviklingen videre.