Disse folkene utvikler el-flyet Eviation Alice i Israel. Det skal frakte ni passasjerer i underkant av 1000 kilometer med en fart på rundt 450 kilometer i timen. Bilde av flyet lenger ned i artikkelen.

El-fly er ikke løsningen. Vi er.

Kommentar:

Teknologi kan ta av, men det er opp til oss å lande den trygt.

5.10 2017 04:00

Det finnes to slags miljøvernere. Karikert mener noen at mennesket er kvisen på Gaias rumpe, at teknologer tramper med beksøm på livets økologiske parkett. De er teknologipessimister.

Andre drømmer om å fikse framtida, reparere Gaia med teknologiens svar på gaffatape. De er teknologioptimister.

Hvis teknologipessimistene fikk bestemme, var vi fortsatt naturfolk med grønske mellom tærne.

Hvis teknologioptimistene fikk bestemme, ble sol og skyer styrt av en app – og baksiden av månen var befolket av klimaflyktninger.

Teknologioptimister og teknologipessimister har noe til felles – de flyr. Forskjellen er at pessimistene har veldig dårlig samvittighet når de flyr til sine meditative retretter i Sør-Frankrike. Teknologioptimistene spør gjerne om å få komme fram i cockpit.

Både mindre og grønnere

– Det er politisk umulig å stoppe veksten i flytrafikken, sa Olav Mosvold Larsen fra Avinor til meg da jeg samlet inn stoff til artikkelserien om elektriske fly.

Har han rett? Hva gjør vi da? Går baklengs ut gjennom gaten og spenner oss fast i resignasjon – eller framlengs mot spakene for å styre mot science fiction-utopia?

Vi kan neppe tøyle vår utferdstrang, våre drømmer om fjerne land og nye opplevelser.

Men drømmene kan leves ut på bedre måter enn å sitte i fosterstilling på vei mot paraplydrinker og hudkreft.

Vi kan reise i kroppens eget rolige tempo – kjenne vind mot hud, ferdes gjennom åpne landskap uten å miste oss selv på veien.

Vi kan heller ikke stanse global oppvarming hvis vi fortsatt gir bånn klimagass på jetmotorene.

Men vi kan strupe eksosen på de turene vi faktisk trenger. Med el-fly kan vi omskape luftens rakkere til luftens klimakonger.

Med andre ord – vi kan både fly mindre og grønnere.

Animasjon av el-flyet Eviation Alice. (www.eviation.co)

Kritisk teknologisk masse

Er el-fly bare en eksotisk idé? For få år siden – kanskje. Ikke nå lenger. De store flyprodusentene ligger i startgropa. Utviklingen skyter fart som en Tesla i ludicrous mode.

Elon Musk transformerte el-bilen fra blikkboks til fetisj. El-motorer vil transformere fly fra brølende udyr til summende skjønnheter.

Flere nye teknologier kobles sammen i el-flyet. De blir en kritisk teknologisk masse som fusjonerer.

Kunstig intelligens i autopiloten møter materialteknologi i batterier, skrog og vinger – som møter mange små motorer og rotorer.

Kunstig intelligens erstatter flygere. Rotorer erstatter ror – og delvis vinger. El-flyet blir noe nytt og mer.

Fra hobbydroner til luftdrosjer

De første resultatene av denne teknologiske fusjonen summer allerede over hodene våre – i form av hobbydroner. De klarer kunststykker som for få år siden var fantasier.

Med lynraske korreksjoner klarer de å sveve fjellstøtt i vindvirvler. De kan følge oppsatte kurser eller bevegelige mål. De kan vende hjem hvis de kommer på avveie.

Hobbydronene skaleres opp til luftdrosjer uten sjåfør. Allerede i 2020 skal de første settes i drift på verdensutstillingen i Dubai hvis planene holder.

Hvis de ikke holder, er det av mindre betydning. Førerløse el-fly er mulige alt med dagens teknologi. Den økonomiske gevinsten på lang sikt er så stor at utviklingen driver seg selv.

Luftdrosjer som letter vertikalt blir neppe for massetransport. Svermer på tusenvis av slike fartøy over land og by er neppe noe vi ønsker oss, hvor sikre og lydløse de enn er.


Lilium Jet tar av og lander vertikalt med vingeklaffer vridd vertikalt slik at de 36 rotorene peker ned. Under flukt vris vingeklaffene opp og vingene gir løft. (Illustrasjon: Lilium)

Elektriske kortbanefly

Da må vi heller vente på neste generasjon el-fly. De blir større og kan trafikkere kortbanenettet i Norge med opptil 20 passasjerer. Avinor har alt begynt å forberede seg på disse flyene.

De første versjonene vil neppe være rene el-fly. Fossildrevne generatorer vil skaffe strøm når batteriene kommer til kort.

Men batteriteknologien drives fram av markedskreftene bak el-biler. På sikt vil batterier lagre mer energi, lages av grønnere materialer og bli resirkulert.

Biodrivstoff

Langdistansefly vil trolig bruke fossile jetmotorer i mange år ennå. Den grønne løsningen er biodrivstoff.

Dette må lages av restvirke etter skoghogst eller på lengre sikt alger – råvarer som ikke konkurrerer med menneskeføde eller krever landområder og energikrevende dyrking.

Vi skaper, vi styrer

Alle lovende løsninger til tross – el-fly kan ikke redde verden. Teknologi kan ikke redde verden, eller for den saks skyld ødelegge den. Det kan bare vi.

Teknologi er ingen uunngåelig naturkraft. Det er vi som skaper teknologi. Det er vi som skaper problemene som teknologien medfører.

Og det er vi som må styre teknologien vi skaper, slik en flyger styrer et fly.


El-flyet Eviation Alice skal ifølge planene få et vingespenn på 13,5 meter og fly i 10 000 meters høyde. Skroget er laget av karbonkompositt-materiale. (Illustrasjon: www.eviation.co)

Føyelig sjef

Å styre et fly er ikke lett. Det kan bli harde landinger. Jeg slet hjulgummi da jeg tok luftlappen.

Hver flytur er et lærestykke – fortsatt. Det er så lett å bli passasjer i eget fly, glemme at du er sjef over spakene – at flyet må lystre.

Skjønt sjef – du kan ikke hale og dra i spakene akkurat som du vil. Du må føye deg etter aerodynamikkens lover, ellers ender luftferden med forferdelse.

Optimister og pessimister må finne sammen

Oversatt til teknologi – det finnes ingen enkle, endelige tekniske løsninger på miljøproblemene, slik teknologioptimistene håper.

Teknologien må føye seg etter livets lover, slik teknologipessimistene krever.

Optimister og pessimister må finne hverandre. Optimistene kan oppfordre til nye, freidige forsøk. Pessimistene advarer mot alt som kan gå galt.

Sammen kan de fly teknologien forholdsvis kontrollert og trygt inn mot en slags landing.

Men nye flyturer blir det – og helt utlærte blir vi aldri. Hvor kjedelig hadde ikke det vært?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.