Elon Musk på den internasjonale romkongressen i Adelaide i Australia, 29. september 2017.

– Det viktigste mennesket på planeten akkurat nå

Kommentar:

Høyt spill fra romfartsgründeren Elon Musk

8.10 2017 05:00

Overskriften er et sitat – hentet fra kommentarfeltet under en video av Musks foredrag på den internasjonale romkongressen i Australia 29. september 2017.

Opptaket viser romfarts- og Tesla-gründeren Musk på sitt mest kompromissløse og risikosøkende. Han vraker alle suksessene til SpaceX – til fordel for en nedskalert marsrakett, kalt BFR – Big Falcon Rocket.

Selv om den er nedskalert fra fjorårets foredrag, vil den være den største rakett som noensinne er laget, større enn raketten Saturn V som tok amerikanerne til Månen.

Byer på Mars

Nedskaleringen skal gjøre den til en universalfarkost som kan brukes til alle slags romferder – til romstasjonen, til jordbane med satellitter, til Månen – ja til og med for å frakte passasjerer mellom verdensdeler på under en halvtime.

Grepet er dristig, genialt. Musk vil både sikre det økonomiske fundamentet – få raketten opp og stå på startrampen – samtidig som han skyter fart mot den virkelig store romfartsdrømmen.

Drømmen som driver Musk er mennesker på andre kloder – i første omgang Mars. Mars har røde ørkener med vann under, tynn atmosfære og nær norske sommertemperaturer ved ekvator.

Musk drømmer om skytteltrafikk fra Jorda og millioner av mennesker i byer på Mars. Det har mange andre gjort før ham – og gjør det fortsatt.


På sikt ønsker Elon Musk å terraforme Mars – gjøre planeten beboelig med luft vi kan puste og vann på overflaten, som for lenge siden da Mars var ung. Raketten BFR skal etter planene gå i skytteltrafikk fra Jorda med mennesker som vil bygge byer og gjøre oss til en flerplanetarisk art. (Illustrasjon: SpaceX, fra YouTube-video av foredraget Elon Musk holdt på romkongressen IAC i Adelaide, Australia 20.9.2017)

Gamle drømmer

Drømmen holdes levende av science fiction-forfattere og entusiaster i organisasjoner som The Planetary Society i California og British Interplanetary Society, ­ BIS.

I BIS drømte science fiction-legenden Sir Arthur C. Clarke om romferder til andre planeter allerede rett etter andre verdenskrig.

Jeg skulle ønske Clarke fortsatt levde. Han ville endelig sett at de gamle drømmene er nær ved å bli virkelighet, takket være Musk.

Med lånte penger

For det som skiller Musk fra andre drømmere, er at han virkeliggjør drømmene. Og i dette tilfellet skal han virkelig ha mye av æren selv.

Han brukte avkastningen fra sin første suksess, PayPal, og plantet spiren til SpaceX. Han måtte dra i gang byggingen av den første raketten Falcon 1 selv, for det var få andre som tok firmaet og drømmene hans alvorlig.

De første tre oppskytningene av Falcon 1 var mislykkede. Hadde den fjerde også gått skeis, ville det vært slutten på SpaceX. Musk måtte låne penger for å betale husleia på den tida, har han fortalt selv.

Brennende sjel

Selv da SpaceX utviklet nye raketter og fikk oppdrag, var store deler av det etablerte romfartsmiljøet skeptiske til denne oppkomlingen – blant dem noen tidligere astronauter som hadde vært på Månen.

I et fjernsynsintervju fortalte han – nesten på gråten – om hvor vanskelig denne skepsisen hadde vært fra folk han selv beundret.

For ingeniøren og bedriftslederen med en nesten overmenneskelig evne til å holde styr på detaljer og tenke praktisk, har stor lidenskap. Musk er en brennende sjel som driver seg selv nesten over kanten.

Mye står på spill

Du kunne merke det på årets foredrag i Australia. Musk er ingen karismatisk folketaler med velsmurt tunge. Ofte stotrer han og leter etter ord. Denne gangen stotret han mer enn vanlig og hadde noen ganger et nesten jaget uttrykk i ansiktet.

Denne strategien, å ta et nytt og dristigere sprang forover der mange andre ville stoppet opp for å tenke seg om – er den i ferd med å snuble i seg selv?

Brenner Musk sitt eget lys i begge ender med en flamme enda mer intens enn avgassene fra den nye rakettmotoren Raptor som skal skyve BFR mot sine drømmers mål?

Svært, svært mye står på spill nå. Det hele kan ende fryktelig galt – eller med nye triumfer.

Tesla i vekst og krise

Samtidig som SpaceX skal gjennom en slags teknologisk gjenfødelse, står elbilfirmaet Tesla på spranget til å skalere opp produksjonen av den nye Model 3 til sultne kunder på lange ventelister.

Den etablerte bilindustrien kan takke Tesla for at elbilen er transformert fra blikkboks til fetisj, fra sær hobby for idealister til den neste store utrullingen av grønn teknologi.

Den samme bilindustrien kan bli Teslas undergang. Etablerte bilfabrikanter har lang rutine i masseproduksjon. Det har ikke Tesla. De får et logistisk mareritt i konkurranse med enda nyere elbilmodeller som er under utvikling.

For viktig for NASA?

Når Elon Musk i foredraget sier at de første BFR-rakettene skal til Mars om fem år, snakker han mot bedre vitende? Sier han det for å skape entusiasme nå, for så å håpe på forståelse når forsinkelsene kommer?

Eller – er Musk i ferd med å bli manisk? Har det voldsomme arbeidspresset og presset for å levere dyttet ham mot randen av sammenbrudd? Hva vil skje med SpaceX og Tesla hvis Elon Musk ikke lenger klarer å samle trådene, inspirere?

Tegn kan tyde på at SpaceX er blitt for viktig for NASA og USA til at de kan la firmaet gå dukken. På nettet mumler kritikere om at NASA betalte ut størstedelen av kontraktsummen selv da en Falcon-rakett med forsyninger til romstasjonen eksploderte sommeren 2015.

SpaceX ligger først i sporet mot å gjøre USA uavhengige av Russlands rådyre monopol på transport av romfarere med rommets gamle gamp – Sojus.

Gambler Musk med at NASA vil redde stumpene selv om BFR blir en fiasko eller må gjennom enda flere nedskaleringer? Hva blir da igjen av drømmen om byer på Mars?


På sikt ønsker Elon Musk å terraforme Mars – gjøre planeten beboelig med luft vi kan puste og vann på overflaten, som for lenge siden da Mars var ung. Raketten BFR skal etter planene gå i skytteltrafikk fra Jorda med mennesker som vil bygge byer og gjøre oss til en flerplanetarisk art. (Illustrasjon: SpaceX, fra YouTube-video av foredraget Elon Musk holdt på romkongressen IAC i Adelaide, Australia 20.9.2017)

Ubemannede sonder bedre for romforskning

Og hvorfor er disse drømmene viktige? Kan ikke ubemannede sonder skaffe kunnskap om andre kloder både billigere og bedre?

Jo – det er sant. Og sannere blir det for hvert år, når kunstig intelligens gjør romsondene stadig mer beslutningsdyktige.

De trenger ikke lenger å vente på at nye ordre fra Jorda skal nå fram med lysets begrensede hastighet. De kan operere mer og mer selvstendig.

Utdrivelsen av Paradis

Det er ikke for å samle kunnskap om rommet vi skal sende ut mennesker. Det er for å samle kunnskap om oss selv.

De første mennesker var nomader. Historien om menneskets utvikling er en historie om folkevandringer, en historie om tilpasning til nye levekår.

Nye levekår utfordrer oss. Vi tvinges til bevisstgjøring fordi vi blir oppmerksom på tapet av goder som var selvfølgeligheter i våre vante omgivelser.

Samtidig blir vi tvunget til å se muligheter i våre nye omgivelser – og i oss selv.

Denne bevisstgjøringen er metaforisk gjenskapt i syndefallslegenden fra Første Mosebok. Eva og Adam drives ut av sine vante omgivelser, umiddelbarhetens paradis.

De tvinges til å se seg selv, bli seg selv bevisst. De får evnen til å se forskjell på godt og ondt.

Utviklingsreisen

Tilsvarende bevissthetsreiser skjer i hvert enkelt menneske – fra spedbarnets selvsentriske skrik via tenåringens frustrerte famling etter selvforståelse til det voksne menneskets forsonede innsikt i egne styrker og svakheter.

Bevisstgjøringen skjer også i menneskesamfunn, i kulturer. De første mennesker var som spedbarn – suget pupp av Mor Gaia.

Kolonitidens Europa var en tenåring – rægget med sin nyvunne teknologi ut i en verden som verken var forberedt på geværmunningen eller bakteriebombene.

Fortsatt strever vi for å bli voksne sivilisasjoner. Nye nomader er fordrevet ut av sine brennende paradiser og gjennomgår identitetskriser – konservative muslimer i vestlige demokratier, kristne fundamentalister i flerstemmige bysamfunn, forbruksslaver og eksosavhengige i ny grønn virkelighetsforståelse.

Ny innsikt på ny klode

Hva har dette med drømmen om reiser til andre planeter å gjøre? Reisen til Mars kan bli den ultimate utdrivelsen av paradiset Jorda.

På en annen klode vil vi tvinges til nye innsikter om oss selv og vår plass i verden. De harde kårene på Mars tilgir ikke ressurssløsing. Resirkulering vil være livsviktig i marsbasens kunstige økosystem. Slik vil menneskene på Mars lære å leve bedre i balanse med verden og seg selv.

Forståelsen av gjensidig avhengighet i et lite menneskesamfunn hundrer av millioner av kilometer hjemmefra vil også lære oss å løse konflikter med en ny og absolutt nødvendighet – i vårt nye hjem.

Synet av Jorda som en blå aftenstjerne eller morgenstjerne vil lære oss å forstå hvor verdifull og verneverdig den lille havplaneten er.


Marskjøretøyet Curiosity tok dette bildet av Jorda som en kveldsstjerne i skumringen på Mars 31. januar 2014. I full størrelse (klikk på bildet) kan Månen såvidt sees om en svakere lysprikk under Jorda. (Foto: NASA/JPL)

Kulturelt eksperiment

Hvilke nye kulturer vil vokse fram på en ny klode? Hvordan vil levekårene i en ny verden forme livssyn, tro og selvinnsikt fra de kulturene som menneskene tar med seg fra Jorda?

Tidligere folkevandringer på vår egen klode kan gi antydninger om svarene – på godt og vondt. I USA har rasemotsetninger og samrøre av immigrantkulturer ført til lidelse – men også spenningsfelt som gnistrer og fenger hele verden – i soul, jazz, rap, blues, country – og nye syn på verden gjennom litteratur og bildekunst.

I vårt eget land er spenningsfeltet mellom immigranter og flyktninger og vår egen kultur i ferd med å gnistre på samme måte. Hva som vil fenge om ti, femten, tjue år – det vet vi bare delvis. Det kulturelle eksperimentet er i gang.

Andregenerasjons marsboere

Hvis Elon Musk og hans medarbeidere klarer å virkeliggjøre drømmen som han deler med mange, mange fler, vil et enda større sosialt eksperiment – den ultimate folkevandring – skrive nye kapitler i menneskenes historie.

Da vil nye generasjoner fødes på andre kloder. Hvordan vil disse barna vokse opp? Vil andregenerasjons marsboere få nye og enda mer grensesprengende virkelighetsforståelser, slik andregenerasjons innvandrere nå skaper nye måter å være norsk på?

Hva vil disse nye forståelsene kunne bety for menneskene som fortsatt lever på Jorda?

Viktigste menneske på planeten

Hvis Elon Musk og SpaceX klarer å virkeliggjøre drømmen, vil våre etterkommere få svarene.

Hvis ikke, risikerer vi at kjernefysisk krig, klimakatastrofer, kometkollisjoner, mikrobiologiske eksperimenter eller god gammeldags menneskelig fordumming støttet opp av overhjelpsom kunstig intelligens gjør nye forsøk vanskelige.

Derfor kan det hende at DanielRDB – mannen i kommentarfeltet under videoen fra romkongressen i Australia har rett. Elon Musk kan være det viktigste mennesket på planeten akkurat nå. Og snart kanskje på flere planeter.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.