En mor med et nyfødt barn på en lokal helsestasjon i Indonesia. Hans Rosling opplyste oss om hvor mye bedre det nå går med mødre og barns helse i verden. Fakta du nesten aldri får høre om i nyhetsmedia. Heller ikke her på forskning.no.

Hans Rosling hadde rett: Journalister tar mye feil

Kommentar:

Folkehelselegen Hans Rosling er død. Han slo fast at folk flest tar mer feil om verden rundt seg enn en sjimpanse, og at journalister ofte er enda verre.

8.2 2017 14:54

Hans Rosling gjorde det til sin livsoppgave å få oss til å forstå at det ikke står så dårlig til i verden som media vil ha det til.

Mange har en forestilling om at journalister politisk befinner seg til venstre for folk flest. Det er nok riktig.

Men journalister er også konservative mennesker, antakelig mer konservative enn folk flest.

Svært mange av oss journalister ser det som sin profesjonelle oppgave å bekrefte at verden i dag – den ser ut slik vi fortalte deg at den så ut i går.

Journalistikk er et håndverk. Det læres bort på journalistskoler, av kolleger i redaksjoner og av å følge med på den jobben andre journalister gjør hver dag. En sosiolog kan fortelle deg hvordan du i løpet av livet ditt sosialiseres inn i roller og yrker. Du blir slik andre har vært før deg. Du gjentar det de har gjort.

Det gjelder også journalister.

Mediene dekker hendelser, ikke verden

Mediene er hendelsesorienterte. De lager nyheter.

At verden gjennom noen år ganske raskt er blitt et bedre sted å bo for et klart flertall av oss som er her, det skjer opplagt i for sakte tempo til at mediene får det med seg. Forskning.no som du leser nå er ikke noe unntak.

I en verden der vi informeres om mer og antakelig vet mer om mye enn noen mennesker har gjort før oss, presterer vi altså å gå glipp av det store bildet.

Det var dette Hans Rosling så og ville gjøre noe med.

Vet du for eksempel hvordan det gikk med tusenårsmålene FN satte opp i år 2000 for å utrydde ekstrem fattigdom i verden, redusere barnedødelighet, styrke kvinners stilling, bekjempe HIV/AIDS, gi jenter skolegang og sørge for at verdens folk får rent drikkevann? Tallene kan du se hos FN-sambandet her.

(Hint: De ble en suksess.)

For verden er dette mye viktigere enn både IS-terror, Donald Trump, innvandring, Syria-krig eller flyktningkrise.

Hans Rosling forsøkte å åpne øynene våre for slikt. 

Her kan du se den kjente videoen der Hans Rosling setter på plass en dansk TV-journalist som gjentar at verden er et sted fylt med konflikter og krig.

Tar mer feil enn en sjimpanse

Hans Rosling forsto selvsagt at journalistenes presentasjon av verden som et sted fylt med konflikter og kriger, er noe som må til for å selge medier. I dag er det tøft å få folk til å betale for informasjon. 

Rosling oppfattet det likevel ikke som greit at så mange journalister gir deg et feil bilde av den store verdenen du lever i.

Se Hans Rosling og sønnen Olas TED-foredrag i 2014, der de avslører at folk flest tar mer feil om verden rundt seg enn en sjimpanse – og at journalister er enda verre. Den er 19 minutter langt.

En imponerende jobb av Hans Rosling

Journalister er ikke alene om å formidle dette bildet av verden.

Lytter du for eksempel til nyheter og aktualitetsinnslag på NRK Radio i løpet av en dag, kan du jo forsøke å regne opp for deg selv hvor mange representanter for interesseorganisasjoner og bistandsorganisasjoner du hørte bli trukket inn i studio for å bekrefte verdens elendighet. Så kan du spørre deg selv hvorfor de også nesten utelukkende formidler dette verdensbildet.

En og annen forsker hentes i tillegg inn for å presentere noen fakta. Utvalget av forskere og fakta kan likevel virke nokså redigert med tanke på å bekrefte at verden av i dag ser ut slik vi mente at den gjorde i går.

Hans Rosling er død.

Hans bidrag til å gjøre verden til et bedre sted – basert på fakta – var imponerende.

Roslings kanskje aller meste kjente presentasjon av hva som har hendt i verden gjorde han for BBC i 2007. Den er 4 minutter lang. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fakta om FNs tusenårsmål

  • Barnedød har sunket fra 12,7 millioner i 1990 til i underkant av 6 millioner i 2015.
  • Antall barn i verden som ikke går på skole er nesten halvert på 15 år.
  • I 1990 levde 47 prosent av befolkningen i utviklingslandene i ekstrem fattigdom. I 2015 var andelen 14 prosent.

Mer hos FN-sambandet her.

(Kilder: FN og NORAD)

Sammen med sønnen Ola etablerte Hans Rosling nettstedet Gapminder. Der finner du mer fakta om verden av i dag.

 

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som på sikt kan gjøre det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.

Bare én av tre menneskehandelsaker starter med at politiet selv tar initiativet. Forsker ved Politihøgskolen frykter at politiet velger vekk vanskelige saker.

– Hvis vi hele tiden søker etter det vi oppfatter som det perfekte, kan vi få en forvridd oppfatning av hva det vil si å være «normal», mener forsker Lars Grue.