Ved hjelp av fagpersoner i hvite frakker selger slankemiddelfirmaene produktene sine som om de var rene mirakelkurene.

Når kvakksalverne har hvite frakker

Kommentar:

Slankemidler er ikke noe annet enn alternativ behandling forkledd som skolemedisin. For forbrukeren er det vanskelig å vite hvor skillet mellom skolemedisin og alternativ behandling egentlig går. 

22.9 2016 10:52

De lover oss færre kilo, yngre hud, strammere lår og mer hår. Slankemiddelfirmaene er nådeløse i sin markedsføring av slankepiller og andre produkter som angivelig skal gi oss bedre helse og et vakrere ytre.

Ved hjelp av fagpersoner i hvite frakker selger de produktene sine som om de var rene mirakelkurene. De messer om dokumentert effekt og kliniske studier.

Ved å låne både metoder, sjargong og fagpersoner fra skolemedisinen skaper slankemiddelfirmaene en troverdighet som gjør at pillene fyker ut av hyllene. Det er alternativ behandling forkledd som skolemedisin. 

Og vi som forbrukere sitter igjen og klør oss i huet. Hvor går egentlig skillet mellom skolemedisin og alternativ behandling?  

Slankeekspertene

Forskning.no skrev i forrige uke om slankepiller som markedsføres med tvilsomme studier og av «eksperter» med manglende vitnemål.  

NRK-serien Folkeopplysningen viste også eksempler på slankeeksperter som anbefaler dietter og produkter basert på dårlig forskning. Vi fikk blant annet se hvor lett det er å få publisert en tullestudie i et vitenskapelig tidsskrift, og vi fikk se en stotrende grunnlegger av helsekostfirmaet Med-eq fortelle at slankemiddelet «30 days» ikke er ment å virke etter kun 30 dager.

Vi vet at slankeekspertene ikke har så mye vitenskapelig dokumentasjon som det de skal ha det til. Vi vet også at de ikke alltid er de ekspertene de utgir seg for å være. Vi vet i det hele tatt mye om hva de ikke er.

Spørsmålet er: Hva er de da?

Alternativ medisin i ny forpakning

Dersom vi skal betrakte helserelatert behandling som en funksjon av vitenskapelig dokumentasjon, kan vi se for oss en skala med to ytterpunkter. På den ene siden finner vi skolemedisinen og på den andre siden finner vi alternativ behandling.

Alternativ behandling er definert som behandling utenfor helse- og omsorgstjenesten. Slik behandling mangler ofte vitenskapelig dokumentasjon fordi den dokumentasjonen som foreligger ikke oppfyller kriteriene for den vitenskapelig metode. Det er såkalt pseudovitenskap. Den vitenskapelige dokumentasjonen som finnes gir heller ikke grunnlag for å si at alternativ behandling faktisk virker.

Nettstedet Nifab.no, som drives av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ behandling (NAFKAM), har oppsummert forskningen på de ulike områdene innenfor alternativ behandling. Her kan vi lese at det ikke finnes solid dokumentasjon for verken homøopatiske midler, kinesiologi, tankefeltterapi eller hårmineralanalyse.

Men det trenger heller ikke å virke, så lenge man kaller det alternativ behandling.

I den andre enden av skalaen finner vi den klassiske skolemedisinen, eller den vitenskapelige medisinen om du vil. Her baseres behandlingen på vitenskapelig dokumentasjon. Legemidler faller under her, og må testes ut nøye før det settes ut på markedet.

Skolemedisin foregår innenfor helse- og omsorgstjenesten. Alternativ medisin kan imidlertid også praktiseres innenfor skolemedisinen, slik som for eksempel akupunktur. Allerede her starter forvirringen.

Mye rart mellom alternativt og vitenskapelig

Hva finner vi så mellom disse ytterpunktene? Svaret er at her finner vi mye rart.

Her finner vi oppdragsforskere, doktorer uten doktorgrad, leger som går gode for piller med «dokumentert effekt» og forskere som forsker på slankemidler de selv har økonomiske interesser i.

Disse prøver i likhet med mange alternative behandlere å selge oss produkter. Produkter mangler solid dokumentasjon for at det virker. Enten det er slankepiller, bøker eller dietter.

De forholder seg også til det samme regelverket som alternative behandlere når de selger produkter som ikke er legemidler. Det er ingen krav til dokumentasjon. De kunne likeså godt ha solgt nordlys på flaske.

Likevel ville vi ikke ha intuitivt plassert Dr. Erling Thom i samme tvilsomme kategori som for eksempel en healer, der han sitter med legetittelen sin og fabler om dokumentert effekt og vekttap, med all sin akademiske tyngde.

Det utydelige skillet mellom det alternative og det vitenskapelige utnyttes på det groveste og melkes for alt det er verdt.

Skjuler kvakksalveriet for forbrukerne

Ekspertroller og fagpersoner gir en troverdighet, i reklamer for slankeprodukter så vel som i kommentarfeltet til Fotballfrue. Det er ikke rart at forbrukerne blir forvirret.

Vi blir stadig presentert for nye fantastiske produkter og dietter, som alle lover et nytt og bedre liv. Ofte blir dette presentert som en etablert sannhet som vi skal være glade for at har nådd oss her i lille Norge. Slenger man på litt medisinske begreper, en bok og en ekspert er mye gjort.

Et eksempel er detoxing-trenden som slo an for noen år siden. I dette tilfellet ble forbrukerne lovet at ulike dietter skulle rense kroppen for avfallsstoffer. Dette til tross for at dersom kroppen hadde trengt hjelp fra en te eller juice til å kvitte seg med avfallsstoffer, ville vi vært døde for lenge siden.

Supermat ble også lansert som en nødvendighet snarere enn et unødvendig kosttilskudd. Og produkter slik som gojibær og açaijuice finnes nå i hyllene i dagligvarebutikkene, det til tross for en kilopris som er alt annet en super.

Vi skal selvsagt få lov til å benytte oss av akkurat den behandlingen eller de produktene vi ønsker. Men vi må ikke tro at slankepiller eller juicedietter er mindre alternativt enn for eksempel kopping og healing. Å drikke Coffee Slender er ikke bedre enn å klemme litt optimistisk på en krystallstein.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.