Kritisk tenkning handler om å forstå hva kunnskap er, og om å være i stand til å vurdere sine egne forestillinger om verden, mener gjesteskribent Tunstad.

Kritisk tenkning – en bruksanvisning

Kommentar:

Hvordan skal kritisk tenkning integreres i skolen? Og hva er kritisk tenkning, egentlig?

23.10 2014 05:00

I sitt program for 2012 gikk det republikanske partiet i Texas imot undervisning i «Høyere tenkning … kritisk tenkning og liknende», fordi partiet mente slik undervisning «har til hensikt å utfordre elevenes overbevisning, og å undergrave foreldrenes autoritet.»

I Norge er det annerledes. Følgende dukket opp i kommentarfeltet etter at jeg for to uker siden fremmet forslaget om kritisk tenkning som skolefag: Én mente forslaget var overflødig, fordi ”Kritisk tenkning … kommuniseres i læreplan - både i generelle deler og i fagplaner …

En annen skrev:

Vært lærer i over 10 år, det er en selvfølge å lære elever å være kritiske til meg, til “Internett”, til kilder, til kostholdsråd! …

Med titusener av treff og tusenvis av delinger av min kommentar, er det åpenbart at kritisk tenkning er et emne folk er opptatt av.

Finnes i skoleplanene

Og mine kritikere har rett. Kritisk tenkning nevnes i skolens overordnede dokumenter. I LK 06 finner vi for eksempel, under mellomtittelen ”Vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev”: “Kritisk tenking innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder. Undervisningens mål er å trene elevene både til å kombinere og analysere – å utvikle både fantasi og skepsis slik at erfaring kan omsettes til innsikt.”

Journalisten Siri Holtung og undertegnedes poeng er imidlertid å gå lenger. Vi vil etablere kritisk tenkning som eget fag i skolen, og samtidig som introduksjonsfag på universiteter og høgskoler. Av i hvertfall to grunner.

Intensjonene i læreplanene kan være så gode de vil – du trenger likevel ikke lete lenge for å se at vi slett ikke lever i et rasjonelt samfunn. Studerer vi oss selv nærmere, ser vi en urovekkende mangel på evne eller også vilje til å sjekke om påstander og teorier stemmer. En villet uvitenhet, som nevnt i forrige kommentar.

Noen hevder at jødene og Bush sto bak 9-11. Andre hevder de samme kreftene står bak Isil. Noen mener flyenes kondensstriper er kjemikalier «de» slipper over oss for å kontrollere tankene våre. Atter andre er livredde for vaksiner, og supplerer med at ebola er en fake, iscenesatt av legemiddelindustrien. En del av samme segment foretrekker sukkerpiller framfor medisin, pleier sosial omgang med de døde via selverklærte såkalte medier – og så videre.

- Vi vil ha eget fag

Vi ser, som jeg skrev sist, en akutt mangel på kunnskap om kunnskap, en mangel på evnen til å skille godt begrunnet kritikk fra ditto dårlig, for ikke å si latterlig.

Så: Om kritisk tenkning nevnes i skolens overordnede dokumenter – det er tegn som tyder på at det ikke alltid siver helt ut hit i hverdagslivet.

Årsaken er antagelig at selv om begrepet kritisk tenkning nevnes, betyr det ikke med nødvendighet at det undervises i det. Det er derfor vi vil ha et eget fag – aller helst allerede i ungdomsskolen.

Ei heller spesifiseres det hva slags kritisk tenkning man skal lære bort. Det finnes mange som mener de er både kritiske og skeptiske, men som bommer.

La oss ta innlegget fra ”Mona”: ”Jeg synes vitenskapsargumentene begynner å ta religiøse former. Den er ikke 100%, men allikevel skal man stole blindt på den. Det er skremmende lesning at du mener man skal ha kritisk tenkning til all alternativ medisin og former men ikke legevitenskapen for den er gud …”  

Hva er kritisk tenkning?

Ja, hva er egentlig kritisk tenkning? Eller, kanskje bedre, hva mener vi med kritisk tenkning?

Jeg tar full høyde for at det er vanskelig å forklare i en lettbent kommentar. Ett av kriteriene for kritisk tenkning er at man skal tenke før man kritiserer. Og lese nøye. Hva blir egentlig sagt? I tillegg bør man være forsiktig med å tillegge folk meninger.

Jeg gjør det kort:

Først og fremst betyr kritisk tenkning kildekritikk. Hvem velger du å stole på? Dermed er ikke kritisk tenkning synonymt med å tro blindt på vitenskapen – men den er god å støtte seg til, rett og slett fordi den har en tendens til å ta mindre feil enn alternative kilder.

Vitenskapen er nemlig egentlig bare en metode, en måte å tenke på, som reduserer sjansene for at vi lurer oss selv.

Selve ideen med vitenskap er at dens svar ikke er endelige og evige. Vitenskapen er en pågående debatt, der de beste argumentene forhåpentligvis vinner til slutt.

I forlengelsen av dette: Forskeren kan ta feil, han kan være uærlig, korrupt, dum – han sover om natta, han … Ja, forskere er rett og slett vanlige mennesker.

Derfor vil det av og til dukke opp tvilsomme resultater. Det geniale med vitenskapen er imidlertid at feil vil oppdages og rettes opp. Rett og slett fordi vitenskap er en demokratisk prosess, i den forstand at alle kan diskutere alt. Med tiden fører dette til at vi gradvis beveger oss nærmere noe som er sant.

Vi finner aldri Sannheten (den med stor S) – men vi er i nærheten. Kanskje vårt virkelighetsbilde er at 2 + 2 = 5? Ikke helt korrekt, men veldig mye riktigere enn for eksempel av 2 + 2 = kokosmakroner.

Kritisk tenkning er imidlertid og som sagt mer enn vitenskapelige prinsipper. Det handler om å forstå hva kunnskap er, det handler om å være i stand til å vurdere sine egne forestillinger om verden.

Hva er og ikke er vitenskap?

Siri Holtung og undertegnede foreslår derfor en modernisering av de allerede eksisterende ex.phil og ex.fac., som dessverre ikke er obligatoriske på høgskolenivå, og heller ikke griper inn i studentenes hverdag – slik intensjonen er med vårt kurs.

Vi ser for oss fire hovedtemaer: Hvordan tenker vi? Hvorfor skal vi vite? Er alt like sant? Hva betyr dette for deg? Alt belyst gjennom tidsaktuelle problemstillinger fra fag som psykologi, økonomi, sosiologi, medisin og sosialmedisin, filosofi, media og journalistikk, naturvitenskap, kosthold og ernæring. Vi kan selvfølgelig ikke gå i detalj, men har sett for oss forelesninger av typen

  • Hva er kritisk tenkning – og hvorfor skal vi drive med det?
  • Alle ler av Nigeria-mail, men kjøper sukkerpiller. Kritisk tenking i dagliglivet.
  • Hva er vitenskap? Hva er ikke vitenskap? Hva er pseudovitenskap?
  • Kan vi stole på vitenskapen? God vs. dårlig forskning.
  • Det virker for meg. Å stole på sine sanser.  Relativisme, sannhet, virkelighet. Hva er et bevis? Hva er en feil?
  • Hverdagsetikk: Hvordan tenker vi rundt bioteknologi, klima og miljø, arbeidsliv, media, innovasjon og helse.
  • Kritisk tenkning: En oppskrift.
  • Så det på YouTube … Kildekritikk – kritisk tenkning i praksis. Hvordan orientere seg i mediejungelen.
  • Han må ha rett - han er jo doktor… Kan man alltid stole på autoriteter?

Og så videre.

Dannede borgere

Dessuten, og det må vi ikke glemme: Vitenskapelig metode og kritisk tenking er faktisk basis for all høyere utdanning.  Ny kunnskap er lite verdt hvis vi ikke kan systematisk analysere hva denne kunnskapen egentlig er.

Gir vi studentene en slik inngang til akademia og videre yrkesliv, risikerer vi å ende opp med folk som ikke bare er rustet for livets møter med sensasjonsjournalistikk, politisk valgflesk og beslutninger hvor ideologien trumfer forskningen, et arbeidsliv i stadig mer eller mindre effektiv omstilling – i en verden der all slags informasjon er et tastetrykk unna. Og ellers allehånde tåkefyrster. Vi risikerer å ende opp med borgere som er dannet – i ordets rette forstand.

Vi kaster nok en gang ballen over til administratorene - og politikerne.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.