Barnevernet ønsker å ta ungene fra Svanhild Jensen, en ung mor i Bufjord i Kvænangen, Nord-Troms. Begrunnelsen er at mor har for lav IQ. Reaksjonene har forståelig nok vært sterke.

Det gjenstår å se om barnevern og byråkrati virkelig våger å ta ungene fra moren.

Dette er uansett en sak som burde engasjere norske akademikere. Flere av dem har allerede vært betimelig ute, og sagt det som bør sies, nemlig at det er helt på trynet å basere et slikt vedtak på en eneste IQ-test.

I tillegg har de satt spørsmålstegn ved sammenhengen mellom IQ og omsorgsevne.

Den første IQ-testen

Den første IQ-testen ble utviklet av franskmannen Alfred Binot i 1905. Formålet med testen var ikke å måle intelligens - Binot hevdet ikke at testen kunne måle noe slikt - men var langt mer pragmatisk: Å fange opp de skolebarna som trengte ekstraundervisning.

Da Binot-testen havnet i USA, og ble omarbeidet til blant annet Stanford-Binot-testen, ble den tillagt flere egenskaper enn opphavsmannen hadde tenkt seg. Mens Binot så testen som et middel til å hjelpe elever med lærevansker, ble den nå betraktet som et objektivt mål på intelligens. Det finnes utallige historier om hvordan IQ-tester ble misbrukt, for eksempel til måling og påfølgende kategorisering av soldatene i den amerikanske hæren.

Den amerikanske eugenikk-bevegelsen var spesielt glade for nyskapningen. Eugenikerne, som så det som sitt mål å forbedre menneskeheten gjennom å forbedre menneskets arvestoff, så i IQ-testene en mulighet for objektivt å kvantifisere hvilke individers gener det var ønskelig å føre videre, og hvilke som helst burde parkeres der og da.

Gjennom press nettopp fra eugenikerne, innførte flere amerikanske stater steriliseringslover omtrent på den samme tiden. Dette ble imidlertid ikke gjort uten motstand, og på begynnelsen av 1920-årene var steriliseringslovene under sterkt press fra opposisjonen.

Sterilisering

Eugenikerne trengte derfor en paradesak de kunne dra helt til høyesterett. Saken fant de sommeren 1924 - i den sytten år gamle Carrie Buck, som ifølge Harry Laughlin i Eugenics Records Office tilhørte “den ignorante og verdiløse klassen av anti-sosiale hvite fra sørstatene” - white trash kalles det i dag.

Carrie ble kalt “moralsk imbesill” og bodde hos sin mor Emma i staten Virginias koloni for epileptikere og åndssvake. Emma hadde samme diagnose som sin datter, de ble begge kategorisert som “morons”, og da Carrie ble gravid utenfor ekteskap og deretter fødte datteren Vivian, sa dommer Oliver Wendell Holmes: “Tre generasjoner imbesille er nok!”

Holmes, som hele hans samtid, tok det for gitt at Carries og Emmas mentale handikap (i den grad det eksisterte) hadde sitt opphav i genetikk. Slike gener må ikke føres videre! Her måtte det steriliseres!

For å få gjennomslag for en slik påstand, måtte man påvise at også Vivian var tilbakestående. Vesle Vivian på sju måneder ble åndssvak etter at en sykesøster vitnet om at det var “noe ved henne” som ikke virket helt “normalt”.

Rettsaken Buck vs. Bell havnet i høyesterett i april 1927, og Carrie tapte.

Tyskertøser

Vi kunne ha ramset opp tusener av slike saker - ikke alle fikk en så grundig juridisk behandling som denne.

Vi nøyer oss imidlertid med å minne om Norge høsten 1945 og våren 1946, da psykiatere, på opprag fra helsedirektør Karl Evang foretok intelligensmålinger på interneringsleiren på Hovedøya i Oslo. Her ble ca 1 100 kvinner som var mistenkt for samkvem med tyskerne internert, angivelig på grunn av faren for spredning av kjønnssykdommer. Psykiateren Augusta Rasmussen konkluderte med at så å si alle kvinnene var åndssvake, og anså dette som belegg for behovet for “eugeniske tiltak” - les sterilisering.

Nok en gang lå forestillingen om en genetisk arvelig intelligens - og dermed arvelig “åndssvakhet” - i bunn. I bunn lå også forestillingen om at IQ-testen testet “intelligens”.

Arv eller miljø?

Det er liten grunn til å tro at mentale evner ikke har en ingrediens av genetisk arvelighet ved seg. Spørsmålet om arv eller miljø ble likevel ett av de store stridsspørsmålene innen det tjuende århundres vitenskap - både innen psykologi, sosiologi og biologi. De siste tiårenes intense kamp om sosiobiologien (kan menneskets adferd forklares ut fra biologiske fenomener?) er for eksempel et utslag av dette.

Selv om psykologer i dag nærmest foretar en skylddeling mellom arv og miljø i spørsmålet om intelligens (og folk flest kanskje er i overkant sikre på at genene spiller inn både her og der), er det nok tilhengerne av miljøforklaringen som har stått sterkest de siste tiårene sett under ett.

Overtaket fikk de tidlig på 1970-tallet, etter avsløringen av den såkalte Burt-skandalen (se artikkelen Vi er rike - fordi vi er kloke), der Englands fremste psykolog, Sir Cyril Burt, forfalsket forskningsresultater for å bevise sitt syn, nemlig at intelligens er genetisk arvelig - og bare det.

Etter avsløringen slo pendelen motsatt vei. Ute blant terapeuter, folk og journalister ble synet på at intelligens var genetisk betinget betraktet som kaldt og menneskefiendtlig, mens synet på at vi fødes som blanke ark, for deretter å preges av våre omgivelser, fikk status som varmt og menneskevennlig.

Carrie Buck ble sterilisert ut fra overbevisningen om at intelligens er arvelig. Genene måtte stoppes.

Men hvorfor vil Barnevernet ta ungene fra Svanhild Jensen? Er intelligens arvelig, så har jo skaden allerede skjedd. De gjør det selvsagt fordi de mener intelligens er miljøbetinget - her må man hindre at skade kan skje!

Ideologiene er forskjellige - overgrepene de samme.

Det klokeste som er blitt sagt i denne saken så langt, var det Svanhild Jensen selv som sa, på Dagsrevyen onsdag kveld: “Det er skolen som skal lære opp ungene - min jobb er å motivere dem”.