I Norge hadde salget av bærekraftige produkter en snittvekst på 9,6 prosent i 2016, skriver artikkelforfatterne.

Det hjelper å velge etiske merker

Kronikk:

Forbruket vårt skaper miljøproblemene, derfor ligger mye av løsningen i smartere produksjon og klokere forbruk.

19.2 2017 04:00

Etiske merker redder ikke verden, sier et knippe forskere fra Statens institutt for forbruksforskning, Universitetet i Oslo og BI til forskning.no. Kutt forbruket. Ellers er det ingenting å gjøre for å bidra til en mer miljøvennlig og rettferdig verden.

Merkeordninger fungerer rett og slett ikke, fastslår forskerne, med referanse til egne publikasjoner fra det siste tiåret. Hykling er bra, heter det, du kan bare skryte av hvor ansvarlig du vil være, men det er ingen vits i å sette handling bak ordene. Bare la skravla gå.

Forbruket må ned

Vi er enige med forskerne i én ting: Forbruket må ned. Det er forstemmende å se forbrukskarusellen snurre fortere og fortere, mens vinduet for å gjøre nødvendige endringer blir mindre og mindre. All produksjon og forbruk belaster miljøet, og vi utarmer jordas ressurser og forringer livsgrunnlaget både for oss selv og kommende generasjoner ved å slippe ut miljøgifter og klimagasser i store mengder.

Vi må endre både produksjon og forbruk slik at vi begynner å leve bærekraftig, altså i tråd med de begrensningene planeten gir oss. Dette er en enorm omveltning. Vi som skriver dette, jobber hver dag med våre deler av puslespillet, for å gjøre framtida bedre, mer miljøvennlig og mer rettferdig. Det kommer vi til å fortsette med.

Et skritt av gangen

Merkeordninger er det muliges kunst. På hver vår måte påvirker Svanemerket, Ø-merket og Fairtrade-merket dem som produserer produktene vi kjøper.

Vi definerer hva de må gjøre for å tilfredsstille de kravene som er satt til produksjon og valg av råvarer, kvalitet og funksjon i bruksfasen og gjenbruk eller avhending. Vi er uavhengige tredjeparter som verifiserer at produktene faktisk tilfredsstiller de aktuelle kravene. Vi driver kunnskapsbygging hos norske forbrukere, næringsliv og offentlig sektor om de negative sidene ved produksjons- og handelsmetodene i verdikjeden til varene vi forbruker, og er pålitelige redskap for dem som ønsker å motvirke de negative sidene.

Steg for steg er et viktig stikkord. Ja, våre tre merkeordninger har eksistert i flere tiår, og det er fremdeles store problemer i verden. Men det betyr ikke at vår innsats og norske forbrukeres kjøp av sertifiserte varer ikke har hatt en effekt.

Spør en trykkeriansatt om det spiller noen rolle at alle løsemidlene er borte fra produksjonen. Spør dem som betaler strømregningene i dagligvare­butikkene om det betyr noe at alle kjøledisker nå er dekket til.

Spør bonden med hønene om det betyr noe at de får oppleve naturlig dagslys og har større plass å bevege seg på. Spør bøndene som får nok betalt til å kunne kjøpe mat og medisiner, barnearbeiderne som får begynne på skolen istedenfor å jobbe, eller bøndene som slipper å sprøyte med kjemikalier om merkeordninger som våre betyr noe.

Hva er et nødvendig forbruk?

Forbruket blir ikke borte. Vi kommer til å fortsette å forbruke varer og tjenester i evig tid. Det uvettige forbruket må ned, men det vil uansett være mange ting du trenger gjennom et langt liv. Eller som arbeidsgiveren din trenger. Eller skolen barna dine går på. Eller sykehuset som skal gjøre deg frisk.

Og når du først skal kjøpe noe – enten du er forbruker eller profesjonell innkjøper - er det jo bedre at det du skal ha er produsert uten å hogge ned regnskog, utarme matjorda og uten å ha betalt bøndene så dårlig at de ikke har råd til å brødfø familien. Det er bedre at produktet er laget uten bruk av miljøgifter, uten for stort klimagassutslipp, uten stoffer som gjør deg syk eller forgifter jordsmonn og vassdrag der du bor. 

Vi kunne fortsatt. Det er forskjell på produkter. Noen ødelegger jord, miljø og menneskeverd mindre enn andre. Som merkeordninger peker vi på hvilke det er.

Etiske merker øker

Har du et ønske om å redde verden, men likevel handler, hjelper det å velge etiske merker. Og heldigvis er mange forbrukere interessert i å gjøre mer bærekraftige valg i butikkene.

I Norge hadde salget av sertifisert bærekraftige produkter (økologiske, Fairtrade-merkede eller svanemerkede varer) en snittvekst på 9,6 prosent i dagligvarehandelen i 2016, mens øvrige varer økte med 2,8 prosent. Det viser ferske tall fra Nielsen Norge.

61 prosent av norske forbrukere mener også at de har ansvar for å gjøre bærekraftige forbruksvalg. Større utvalg av dokumentert bærekraftige produkter, tydelig merking av emballasjen og i butikken er det flest forbrukere mener er viktig for at de oftere skal velge bærekraftige produkter.

Merkeordninger er ikke effektive, sies det i artikkelen. Men hva er effektive redskap for å redde verden? Både økonomiske insentiver og reguleringsmessige tiltak blir berørt, men heller ikke de levnes mye ære. Forskerne mener rett og slett at det eneste som duger, er å slutte å kjøpe så mange ting. Men hvordan skal vi komme dit? Det forteller de lite om. Vi leter forgjeves i teksten etter konstruktive, praktiske forslag om hva vi da skal gjøre. Som samfunn. Som næringsaktører. Som forbrukere.

Skal vi bare gi blaffen?

Det er mange budskap om ubetydelighet i ordskiftet om miljøproblemene. Budskap om hvor lite det nytter, det lille vi gjør, vi få som bor langt oppe i nord. Det er så mange andre som gjør så mye verre ting.

Miljøvennlige tiltak – som nye produkter, nye produksjonsmåter eller merkeordninger som våre – blir retorisk plukket ned og lagt til jorden. Egentlig kan det være det samme med hele greia, som det står i artikkelen.

Vi tror slike retoriske grep skaper avmakt. Miljøproblemene er store og presserende, og det er helt avgjørende at vi spiller på lag for å løse dem. Ingen kan løse alt alene. Ikke vi som merkeordninger, heller. Men fordi det er forbruket vårt som skaper miljøproblemene, ligger mye av løsningen også her: I smartere produksjon og klokere forbruk. Der gjør vi vårt. I går, i dag og i morgen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Det er krevende å samle reinsdyr for merking, veiing og vaksinering. Kan løsningen være en kombinasjon av droner og elektroniske øremerker?