Ny programvare måler hvor kjapt og forsiktig legen gjennomfører en undersøkelse av tarmen. Målet er å gjøre undersøkelsene mindre belastende for pasientene.
MarieBrogaardjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Noenlunde slik ser en tykktarm ut innefra. Denne tykktarmen tilhører imidlertid en dukke. (Foto: Marie Brogaard)
Fakta:
Teknologien er utviklet i et samarbeid mellom sivilingeniør Morten Bo Søndergaard Svendsen, leger ved Center for Klinisk Uddannelse, Rigshospitalet samt bedriften Simonsen og Weel.
Først skulle systemet bare brukes til å evaluere legestudenter. Men man utvidet det til også å omfatte utdannede leger. Inn til videre har 30 leger fra Rigshospitalet vært gjennom evalueringen, og resultatet var klart. Det er markant forskjell på eksperter og ikke-eksperter.
Svupp! Kameraet, som mest av alt ligner en tykk gummiledning med lys i enden, smetter inn i hullet og begynner på veien gjennom tarmen.
Så langt går det greit. Hvor vanskelig kan det egentlig være for en utdannet lege, tenker journalisten som skal utføre sin første kikkhullundersøkelse, eller koloskopi, på en tarmdukke.
Det kan bli en smertefull affære hvis legen slurver og presser kameraet gjennom tarmen.
Fra mars i år kan alle dansker over 50 år sende inn en avføringsprøve, og på bakgrunn av den få tilbudt en potensielt ganske smertefull og ikke helt ufarlig kikkhullundersøkelse annethvert år.
Derfor tester de en ny metode på en rekke sykehus for å evaluere hvor flinke legene er til å bruke det nye utstyret.
Et dataprogram følger kameraets vei gjennom tarmen og registrerer både tidsforbruket og om legen treffer tarmveggen.
– Hvis ikke spissen av kameraet beveger seg, og legene bare presser på, dannes det smertefulle slynger inne i pasienten. Det er blant annet det man håper å unngå når legene skal evalueres, forklarer sivilingeniør Morten Bo Søndergaard Svendsen, som er en av de som står bak det nye systemet.
Leger får poeng
Kameraet har satt seg fast. Den har nådd første store hinder, venstresvingen. Journalisten prøver først å lirke den forsiktig fremover. Uten hell. Litt tilbake. Heller ingen effekt. Til slutt må den bare presses igjennom.
Heldigvis tilhører tarmen en av de dukkene legene øver seg på før de gyver løs på levende mennesker.
– Før sto det en lege ved siden av og evaluerte en undersøkelse. Men det er kanskje ikke så objektivt, og det gir heller ikke muligheter for å holde øye med den enkelte legens utviklingsnivå, forteller Morten Bo Søndergaard Svendsen.
Derfor har han laget, sammen med faren sin, som er overlege ved Rigshospitalet i Danmark, ideen om evalueringssystemet.
Forrerst på kameraet sitter det en liten chip som sender ut informasjon om bevegelsen i tarmen.
Under en skanning tegnes det et bilde som viser hvor i tarmen undersøkelsen har tatt lang tid, eller hvor kikkerten han satt seg fast. Jo større tetthet i prikkene, jo lenger har kikkerten oppholdt seg et sted. Dette bildet ga bare 118,47 poeng. (Foto: Simonsen og Weel)
Dermed kan datamaskinen registrere feil eller forsinkelser. Det dannes rett og slett en tegning med prikker, og jo tettere de sitter, jo mer problemer har oppstått i et bestemt område.
Samtidig regnes det ut en karakter til hver enkelt lege.
Større pasientsikkerhet
Louise Preisler er spesialist i kirurgi ved Rigshospitalet i København. For tiden er hun i gang med doktorgradsstudie der hun studerer den nye evalueringsmekanismen. Hun har flere ganger håndtert kameraet ved en undersøkelse av tykktarmen.
– Jeg undersøker om dette systemet kan gjøre legene flinkere til å behandle levende mennesker, forteller hun.
Annonse
– Vi vil kunne analysere legenes læringskurver og gi tilbakemelding. Etter en undersøkelse vil en mer erfaren lege se på kartet med prikkene og gi råd. Hvis kameraet for eksempel har sittet fast et bestemt sted, kan de få tips til hvordan det kan løses, påpeker hun.
Velg en ekspert
Metoden gir også en indikasjon på at noen pasienter har problematiske tarmer.
– Hvis en pasient har hatt dårlig score flere ganger, bør man kanskje sette en veldig dyktig lege til neste skanning, påpeker Morten Bo Søndergaard Svendsen.
De dyktigste legene har typisk en score på over 1000 poeng. 118,47 poeng var imidlertid alt denne journalisten kunne prestere på den relativt lette øvetarmen.
