Norsk hiv-vaksine i 2015?

Pasienter som fikk hiv-vaksinen et norsk biotek-selskap utvikler, nær doblet sannsynligheten for å klare seg uten medisiner i minst ett års tid.
19.9 2011 05:00


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det viser resultater av nye dataanalyser fra studien Vacc-4x fase IIb.

Resultatene ble lagt fram på en pressekonferanse i forbindelse med konferanse Aids Vaccine 2011 i Bangkok nylig.

- I gruppen som fikk vaksine, var 30 prosent av pasientene uten tradisjonell hiv-medisin i over ett år.

- I placebogruppen var andelen 18 prosent, opplyser leder for vaksineutvikling i Bionor Pharma, Birger Sørensen, til forskning.no

Studien omfatter 135 deltakere, og er blitt er blitt gjennomført i USA, England, Tyskland, Spania og Italia.

Redusere virusmengde

Trass i en rekke oppløftende resultater så langt, vil kliniske tester de nærmeste årene avgjøre vaksinens skjebne.


(Foto: Colourbox)

Hensikten med Vacc-4x, vaksinekandidaten som Bionor Pharma utvikler, er å styrke kroppens immunrespons mot hiv og dermed redusere virusmengden hos en smittet person.

Det er altså ikke snakk om en preventiv vaksine, en som hindrer en person i å få infeksjonen. Det dreier seg om en behandlende vaksine.

- Vi håper å redusere virusmengden så mye at hiv-syke kan leve med sykdommen uten å ta medisiner i lengre perioder, og uten at det påfører immunsystemet deres skader, sier Sørensen, til forskning.no.

Flere andre resultater som er offentliggjort tidligere fra samme studie, ble også lagt fram i Bangkok.

Vaksinen har for eksempel vist seg å redusere virusmengden i blodet til hiv-smittede med inntil 70 prosent.

- En av de mest lovende

Professor Dag Kvale og flere av kollegene hans ved Oslo Universitetssykehus har samarbeidet med Bionor Pharma om to tidligere studier av vaksinen Vacc-4x, og mottatt støtte fra Forskningsrådet til disse.

Kvale har derfor god kjennskap til den norske vaksinen.

- Bionors vaksinekandidat er en av de mest lovende blant de behandlende, på et felt som samlet sett hittil har levert ganske skuffende resultater, spesielt de forebyggende vaksinene, sier professoren og overlegen til forskning.no


 

- Denne vaksinen har faktisk som en de få vist bedre viruskontroll, selv om den kliniske nytteverdien ikke kunne avklares sikkert med denne studien, forsetter Kvale.

- Uavklart om klinisk nisje

- Et uavklart spørsmål er denne og tilsvarende vaksiners nisje i klinisk bruk; om den kan bli så effektiv at den i perioder kan erstatte medikamentell behandling permanent, eller brukes til å gi pasienter behandlingspauser.

Om resultatet  der pasienter som fikk hiv-vaksinen nær doblet sannsynligheten for å klare seg uten medisiner i ett års tid, sier Kvale:

- At virusmengden synker hos de vaksinerte er klart positivt, men full kontroll med viruset fikk de ikke.

- Det er i og for seg ikke sikkert at full brems av viruset er nødvendig for klinisk nytte. Vi vet nå at virusmengden er en dårligere prediktor for utviklingen av immunsvikt hos den enkelte pasient, fortsetter han.

Lekkasjer fra tarmen

Virusmengde i blodet forklarer faktisk bare rundt 10 prosent av risikoen for rask utvikling av immunsvikt og klinisk sykdom. Andre generelle immunaktiveringsprosesser er trolig er viktigere, ifølge Kvale.

- Vi tror mye av forklaringen til den variasjonen i utviklingshastigheten mot immunsvikt vi ser hos pasientene våre skyldes variabel skade hos hiv-smittede i tarmens immunsystem.


 

Stort tap av tarmveggenes lymfeceller gir økt lekkasje av bakterier fra tarmen og ut i blodet.

- Disse er kraftige triggere av immunsystemet og bidrar betydelig til slitasje på systemet. Det er ennå ikke undersøkt om denne vaksinen reduserer slike lekkasjer.

- Ingen snarvei til suksess

Birger Sørensen anslår at en vaksine fra hans selskap tidligst kan bli allment tilgjengelig i behandling av hiv-syke om fire års tid.

Det gjenstår blant annet flere kliniske forsøk.

- Det finnes ingen svarveier til suksess på dette feltet

- Å si noe sikkert om tidsaspektet er vanskelig, vi skal ha noen studier som går i løpet av 2012 og 2013, og en større studie som skal brukes i forbindelse med godkjenning av vaksinen.

- Rundt 2015 kan det være realistisk at den er tilgjengelig for behandlere, sier Sørensen.

Fortsetter framgangen? 

Det forutsetter imidlertid at de lovende resultatene fortsetter i årene framover for den norske vaksinekandidaten. Flere studier skal settes i gang.

Om kort tid starter Oslo Universitetssykehus en studie på Vacc-4x med støtte fra Forskningsrådet, der vaksinen settes på slimehinnen, opplyser Sørensen.

Hittil er Vacc-4x bare blitt satt i huden, som en bcg-vaksine (mot tuberkulose). I slimehinneforsøket skal vaksinen gis i form av nesedråper.

Kvale er blant forskerne som skal delta i slimehinnestudien. Han medvirker ellers i et Clinical Advisory Borard hos det norske biotek-selskapet.

Dette er en samling eksperter som gir uavhengige medisinskfaglige råd. Kvale opplyser at han ikke har noen økonomiske bindinger til Bionor Pharma.

- De studiene vi har utført med denne vaksinen er klinisk grunnforskning, og analysene er gjort helt avhengig av Bionor, understreker Kvale.

Kombinerer med kreftmedisin

Resultatene av nye forsøk med vaksinen vil komme i løpet av neste år, og i 2013. Den skal også testes ut i på andre måter.

- Vi ønsker å finne ut om personer som allerede har fått en vaksinering, kan oppnå lavere virusmengde i kroppen ved å få en vaksinering til, sier Sørensen.

- I tillegg er vi i gang med en studie der vi kombinerer vaksinen med kreftmedisinen Revlimid, for å se om vi kan forsterke HIV-pasientenes immunsvar og den virusreduserende effekten, fortsetter han.

Analyseresultatene som ble presentert i Bangkok ble for øvrig også lagt fram som en poster-presentasjon på samme konferanse, samt deler av dem på konferansen IAS 2011 i Roma i juli.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.