Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Andrea Johansen så en av Blodbankens biler med tekst i store bokstaver: Kjør forsiktig, vi mangler blod i Oslo. Dette fikk henne til å stille oss spørsmålet:
Hvorfor kan ikke blodet fra døde personer brukes?
En runde i på morgenmøtet i redaksjonen ga ingen svar, men stor undring. Et forslag til svar var at det kunne være fordi blodet levrer seg. Det viste seg å være helt feil!
Vi henvendte oss til Øystein Flesland, som er spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Han er tilknyttet Nasjonal enhet for pasientsikkerhet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Informasjon og samtykke
Flesland kunne fortelle at utvelgelse av blodgivere er viktig for å hindre overføring av smitte og farlige legemidler til en pasient.
- Den viktigste utvelgelsen skjer ved at blodgiveren svarer på en rekke spørsmål, mange av svært personlig karakter. Ingen pårørende ville kunne svare på disse spørsmålene.
Dessuten er det et viktig prinsipp for blodgivning er at det er frivillig og ubetalt.
- Siden ikke en død blodgiver ikke kan gi samtykke, må samtykke gis av de pårørende. Det kan være en unødvendig belastning for de pårørende å ta stilling til dette, sier Flesland.
I 2008 var det i Norge cirka det 92 000 blodgivere som ga blod 217 000 ganger. Dette dekket behovet for blod.
- Vi ønsker oss likevel mange nye blodgivere, fordi det hvert år er noen blodgivere som må slutte eller ønsker å slutte. Dersom vi hadde flere givere kunne hver giver gi færre ganger i året, sier Flesland.
- Det er bare cirka 2 prosent av befolkningen som til en hver tid gir blod, så det er mange potensielle blodgivere hvis forholdene legges bedre til rette for å gi.
Biologisk, men ikke juridisk mulig
Flesland understreker at det er biologisk mulig å bruke blod fra døde personer til blodoverføring.
(Foto: Colourbox)
- Teknisk sett kan det være vanskelig å få ut blodet når det ikke er blodsirkulasjon. Vanlig blodvolum er cirka seks-sju prosent av kroppsvekten, slik at det finnes cirka fem liter blod i en person som veier 70 kg.
- Man kan kanskje få ut to-tre liter, mens en frisk blodgiver gir 450 ml blod. På den annen side kan en frisk blodgiver gi blod mange ganger i løpet av livet, forteller Flesland.
Dødsårsaken vil være viktig for om blodet kan brukes.
- En person som dør plutselig av for eksempel hjertesykdom eller hjerneblødning vil være en egnet giver. En som dør av, eller med, en infeksjon, eller som har skader på grunn av en ulykke, vil være uegnet. Det er også nødvendig å få tappet ut blodet så raskt som mulig - og i hvert fall i løpet av noen timer.
Annonse
Flesland kan også forteller at det gjennom historien og i enkelte land har blitt gjort nytte av døde personers blod.
30 år med blod fra døde
- Det gamle Sovjetunionen utmerker seg spesielt når det gjelder å bruke blod fra døde. I 1960 rapporterte MM. Tarasov om 30 års erfaring med 30 000 transfusjoner med blod tatt fra kadavre.
Øystein Flesland (Foto: Kunnskapssenteret)
- Allerede i 1938 rapporterte Serge Yudin om sine erfaringer med 2500 slike transfusjoner. Tyske og engelske leger som hørte Yudin synes ikke dette var aktuelt, men det ble gjort noen små eksperimenter i Canada, India og USA.
- I 1961 og 1964 gjorde blant annet dr. Jack Kevorkian noen slike eksperimenter. Kevorkian ble for øvrig senere er blitt kjent som Dr. Death for å hjelpe dødssyke pasienter å ta sitt eget liv, forteller Flesland.
Det er altså mulig å bruke blodet fra døde mennesker, men i dag er det er ikke juridisk mulig.
- I Norge er det Blodforskriften som definerer hvem som kan gi blod, og der inngår ikke døde personer, forteller Flesland. - Det ville kreve en lovendring, men biologisk sett er det altså fullt mulig.
Spør en forsker
Vi har startet en ny spalte i forskning.no: Spør en forsker! Her kan dere lesere sende inn spørsmål om alle emner og fra alle fagområder.
Vi velger ut de beste spørsmålene, og viderebringer dem til forskere.
