Australske forskere mener de har oppdaget at stamceller fra morsmelk minner om stamceller fra fostre.Dermed kan man kanskje unngå å bruke av fostre som kilder til stamceller. Andre forskere er skeptiske.
DitteSvane-Knudsenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En undersøkelse fra australske forskere peker på at det er mer å hente i morsmelk enn hittil antatt. Stamceller fra morsmelken er kanskje like potente som de kontroversielle stamcellene fra fostre. (Foto: Colourbox)
Om stamceller:
Stamceller deles opp i to kategorier: Embryonale stamceller og stamceller fra voksne.
Voksenstamceller kommer fra et fullt utviklet menneske.
Embryonale stamceller stammer fra befruktede egg og har størst potensial i medisinsk behandling, men hvis de australske forskernes undersøkelse holder stikk, er det første gangen man har oppdaget embryonallignende stamceller i et voksent menneske.
I Danmark tillates forskning på befruktede egg inntil 14 dager etter befruktningen, på betingelse av at formålet er forbedring av behandling mot barnløshet og lignende.
De befruktede eggene er blitt til overs i forbindelse med kunstig befruktning, og ville ellers ha blitt destruert.
(kilde: etik.dk)
At morsmelk skal være gunstig for barnets helse, har de fleste sikkert hørt. Men i fremtiden kan morsmelk også hjelpe mennesker som lider av sykdommer som Parkinsons, Alzheimers og diabetes – i hvert fall hvis man skal tro en studie gjort av australske forskere.
Forskerne mener å ha funnet stamceller i morsmelk som minner om de såkalte «embryonale stamcellene» – stamceller fra fostre. Slike celler er «pluripotente», slik at de kan brukes til å skape stort sett alle celletyper i kroppen.
De embryonale stamcellene er imidlertid samtidig et omstridt emne fordi de blir tatt ut av et befruktet egg. Egget blir ødelagt når man tar ut stamcellene, og derfor mener kritikerne at man tar liv. (Se også boks under artikkelen.)
– Oppdagelsen gir oss adgang til en rik kilde av svært kraftige stamceller uten å føre til etiske dilemmaer, forklarer ph.d.-student Foteini Hassiotou fra University of Western Australia, som står bak undersøkelsen, som imidlertid ikke er publisert i noe tidsskrift – altså vurdert av fagfeller.
Videreutvikling av tidligere studie
Hassiotous funn er en videreutvikling av en oppdagelse fra 2008, hvor samme forskergruppe annonserte at de hadde funnet stamceller i morsmelk – den gang visste man imidlertid ikke om det kunne være snakk om stamceller som lignet på de man fant i fostre.
Hassioutou har dyrket stamcellene i laboratoriet ved å tilsette næringsstoffer for å etterligne miljøet i de forskjellige organene. På den måten klarte hun å utvikle celler med lignende egenskaper som de embryonale cellene i fostre – de som har størst potensial i medisinsk behandling.
– Stamcellene fra morsmelken bli til skjelettceller, fettceller, celler i bukspyttkjertelen, leverceller og til og med hjerneceller. I fremtiden vil de kunne brukes som reparasjonsceller som kan erstatte celler og vev som er skadet eller mangler. For eksempel ved å lage insulinproduserende celler til pasienter med diabetes eller hjerneceller til pasienter med Parkinsons, sier Hassiotou.
Engelske forskere kritiserer oppdagelsen
Oppdagelsen blir imidlertid møtt med skepsis av andre stamcelleforskere. Kritikerne mener det er nødvendig med flere forsøk.
En forsker fra National Institute for Medical Research i London, Robin Lovell-Badger, mener det neppe finnes embryonallignende stamceller i brystet, fordi det i så fall ville være flere kreftsvulster der. Embryonale stamceller har nemlig en uheldig bivirkning, som forskerne fremdeles arbeider med å løse: De utvikler seg til kreft.
Årsaken er fremdeles ukjent, og det er en utfordring forskerne må løse før de kan få nytte av de potente stamcellene. Inntil videre den uheldige virkningen brukes som målestokk for om man har å gjøre med embryonallignende stamceller.
– Den virkelige testen vil derfor bli å sprøyte stamcellene fra morsmelken inn i mus for å se om de danner svulster, det vil vise at om man har med en ekte «pluripotent» celle å gjøre, utdyper en annen kritisk forsker, Chris Mason fra University College, London.
Videnskab.dk har spurt Foteini Hassitou hvor langt hun har kommet med disse testene. Hun opplyser at forsøkene fremdeles er underveis og først vil bli presentert på konferansen 7. International Breastfeeding and Lactation Symposium i Wien, Østerrike i april i år.
Dansk forsker er også skeptisk
Det er forskeren Foteini Hassiotou fra University of Western Australia som står bak studien. – Stamceller i morsmelk er en ny og spennende mulighet for å få adgang til en rik kilde av stamceller uten å støte inn i etiske barrierer, sier hun. (Foto: Foteini Hassiotou)
Den danske forskeren Ole William Petersen, professor ved Institut for Cellulær og Molekylær Medisin på Københavns Universitet, tar også sine forbehold. Han forsker på brystkreft og er tilknyttet Danish Stem Cell Center.
– Hvis det er hold i det, vil det virkelig være en interessant kilde til stamceller, sier han.
– Men jeg må innrømme at jeg er svært kritisk før dataene foreligger i trykt form. Hvis det viser seg å være riktig, er det en så banebrytende oppdagelse at jeg tror det ville ha ført til mer oppmerksomhet enn det har gjort. Problemet er at studien er så ny at det ikke foreligger noe materiale når man søker på litteraturen som ligger bak. Derfor er det vanskelig å bedømme resultatet på det nåværende tidspunkt.
Annonse
– Problemer med å se hvordan det skulle henge sammen
Ole William Petersen mener imidlertid at det virker helt ulogisk at man skulle kunne trekke ut en celle fra brystet på en så høytstående art som mennesket og få den til å opptre som en embryonal stamcelle.
– Celler kan skifte funksjon og utseende, men det ligger stort sett innenfor temmelig snevre rammer når det gjelder mennesket. En albue er så og si en albue. Og selv om vi drømmer om å lage en hjernecelle av en brystcelle uten å manipulere den genetisk, ville det rent vitenskapelig være et så voldsomt resultat at jeg har problemer med å se hvordan det skulle henge sammen.
Han er derfor enig med kritikerne i at det krever flere eksperimenter på mus før man kan avgjøre om det er noe om resultatet.
Resultatet kan brukes til andre formål
Men selv om det ikke er embryonallignende stamceller, kan stamcellene fra morsmelken fremdeles ha et stort potensial for behandling av sykdommer.
– Man kan godt forestille si at cellene kan dyrkes og fryses ned, slik at kvinnen selv kan få nytte av dem hvis hun mister celler senere i livet på grunn av sykdom, sier Petersen.
– Da ville man også slippe problemer med at kroppen avviser cellene etter en transplantasjon, siden giver og mottaker er samme person.
- Sammenblanding av celler må utelukkes
En viktig feilkilde for den nye studien er, ifølge Ole William Petersen, at cellekulturene – cellene som dyrkes kunstig utenfor organismen – må være helt rene.
– Så vidt jeg kan forstå, er det nødvendig å sikre seg at resultatet ikke er oppstått fordi cellene er blitt forurenset av andre celler. Slike forsøk er krevende fordi den minste forurensning vil få det til å se ut som om cellene har et større modningspotensial enn de faktisk har, forklarer han.
Forurensningen kan oppstå hvis andre celler har funnet en vei inn gjennom veggen i melkekjertelen og dermed kommer med ut i morsmelken.
Annonse
– Når man så trekker ut de såkalte stamcellene av morsmelken, kan det altså også være andre celler i oppløsningen, og det kan føre til et feilaktig resultat, forklarer Petersen.
