”Nok er nok. Slutt å kaste bort penger på vitamin- og mineraltilskudd”, oppfordrer en gruppe forskere i legetidsskriftet Annals of Internal Medicine. (Foto: Colourbox)
Vitamintilskudd er bortkastede penger
For de aller fleste har ikke ekstra vitaminer noen helseeffekt, mener en britisk-amerikansk ekspertgruppe.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vitamintilskudd er for folk flest bortkastede penger. Ekstra vitaminer i tablettform kan i noen tilfeller også være farlig.
Det skriver en gruppe britiske og amerikanske forskere som har gått gjennom flere ulike studier utført på vitamintilskudd de siste årene. Studiene omfatter til sammen en halv million personer.
Nok er nok
”Nok er nok. Slutt å kaste bort penger på vitamin- og mineraltilskudd”, lyder tittelen på lederartikkelen i tidsskriftet Annals of Internal Medicine. I desember-utgaven har tidsskriftet tre forskningsartikler som oppsummererer studiene – og som underbygger den kontroversielle oppfordringen.
I en av studiene fikk 6000 eldre, mannlige leger i USA i 12 år enten et multivitamintilskudd med vitamin A, B, C, E og betakaroten – eller en placebo-pille uten noen virkestoffer.
Forskerne undersøkte om vitamintilskudd kan redusere kognitive svekkelser som kommer med alderen, som dårligere hukommelse. De fant ingen effekt av vitamintilskuddene.
Andre forskere har sett på om ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler kan ha virkning på risikoen for hjerteattakk, på risikoen for slag eller om det kan forlenge levealderen. De fant null effekt.
I Storbritannia tar nå hver tredje voksen et vitamintilskudd. I USA gjør mer enn halve befolkningen det samme.
Forskerne retter en anklagende pekefinger mot kosttilskudd-industrien: De skaper falske behov. De bygger opp under folks helse-angst. De tilbyr kurer som ikke helbreder. De tilbyr å kurere lidelser folk ikke har.
Det hører med at forskergruppen stiller seg åpne for at tilskudd av vitamin D kan ha en positiv effekt.
Vitamintilskudd
Norske helsemyndigheters anbefalinger:
Et variert kosthold er bedre for helsen enn vitamintilskudd.
Kvinner som planlegger graviditet bør ta folattilskudd.
I Norge kan mange trolig med fordel ta D-vitamintilskudd i mørketiden.
Personer som spiser lite eller ensidig kan ha behov for tilskudd av flere vitaminer og mineraler.
Maten vår er god nok
Forskerne ved University of Warwick (Storbritannia) og Johns Hopkins School of Medicine (USA) summerer blant annet opp 24 ulike studier med i alt 450 000 deltagere, hvor det ikke ble påvist noen effekt av å ta vitamintilskudd på levealder.
Edgar Miller, professor ved Johns Hopkins School of Medicine, sier dette til CNN og til avisa The Times:
– Vitamin-industrien lever av anekdoter som ”Jeg tar dette vitamintilskuddet, og jeg føler meg bedre.” Du hører det over alt.
– Det er de som hevder at et gjennomsnittlig vestlig kosthold ikke inneholder tilstrekkelig med vitaminer. Sannheten er at de fleste av oss får i seg for mye mat, og denne maten gir oss også nok av vitaminer.
– Bare en liten del av befolkningen har behov for ekstra tilskudd av vitaminer. Det er ikke noe folk flest behøver, sier Miller og oppfordrer oss til heller å bruke pengene på noe bedre.
Norske anbefalinger
Annonse
Her i Norge er helsemyndighetene enige i at kosttilskudd er unødvendig for mange av oss. Har du et sunt og variert kosthold, får du i deg det du trenger av vitaminer gjennom mat og drikke.
For noen er det likevel nyttig med kosttilskudd, mener Helsedirektoratet:
Får du i deg lite D-vitaminer fra for eksempel fisk, bør du ta tran eller et annet vitamin D-tilskudd om vinteren når det er lite sol. Spebarn, eldre over 75 år og grupper av innvandrere er spesielt utsatt for D-vitaminmangel i Norge.
Personer som generelt får i seg lite mat – som slankere, og svært kresne barn og ungdommer – bør vurdere å ta et multivitamin-mineraltilskudd.
Kvinner i fertil alder bør ta folat hver dag fra én måned før forventet befruktning og graviditetens første 2-3 måneder.
Debatten går varm
Debatten om vitamin- og kosttilskudd har rast i flere år. Den er fortsatt like varm.
Noen hevder at det er mulig å redusere risikoen for alvorlige sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer, ved å ta store doser enkeltvitaminer. Dette finnes det altså ikke belegg for, ifølge de britiske og amerikanske forskerne.
Også her i Norge er helsemyndighetene kritiske til dette.
Farlig med for mye
På 1990-tallet kom det resultater fra studier som viste at vitamin E-tilskudd reduserte risikoen for hjerte- og karsykdommer. Disse studiene vakte mye oppsikt.
Annonse
Senere ble det påvist at studiene hadde alvorlige feil.
Andre studier som skulle ha vist at vitamin A kunne forebygge kreft, viste seg heller ikke å holde stikk når det ble utført kontrollstudier. Tvert imot viste to av tre senere studier økt risiko for lungekreft hos røykere som fikk ekstra vitamin A.
Både i Norge og de andre nordiske landene har faren for at vi får i oss for mye vitaminer, lenge vært et tema. Derfor har myndighetene satt øvre grenser for tillatt mengde i vitaminpiller.
I USA har regelverket vært mindre restriktivt og mye mat er beriket med ekstra vitaminer. Nå advarer også amerikanske helsemyndigheter om at dette kan få negative helseeffekter. Det samme gjør EU.
Mennesket er tilpasningsdyktig
Mennesket er et svært tilpasningsdyktig dyr. Både på Grønland og i Sahara har vi overlevd med den maten det har vært mulig å finne. Menneskers kosthold finnes i et utall varianter.
Samtidig finnes det nå en rekke studier som viser at et høyt inntak av grønnsaker og frukt er forbundet med redusert risiko for sykdom – spesielt kreft og hjerte- og karsykdommer.
Selv om mange i Norge spiser sunt, er det fortsatt en rekke problemer med et gjennomsnittlig norsk kosthold: For mye av energien vi får i oss kommer fra sukker. Vi spiser for lite fisk. Vi spiser for mye fet mat.
Men mangel på vitaminer og mineraler er ikke noe stort problem for nordmenn flest.