Piller mot depresjon gir ikke dødfødsler

Å ta legemidler mot depresjon under svangerskapet fører ikke til større risiko for dødfødsler eller spebarnsdød.
5.1 2013 05:00


Gravide som tar piller mot depresjon under svangerskapet har ikke større risiko for å oppleve dødfødsler eller dødsfall hos den nyfødte. (Foto: iStockphoto)

En stor nordisk studie av 1,6 millioner fødsler viser at legemidler kjent som lykkepiller ikke medfører større risiko for fosteret eller det nyfødte barnet.

Studien, som er den største i sitt slag, er publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet JAMA.

- Det er ingen økt risiko for fosterdød og spebarnsdød. Men man skal alltid snakke med legen sin før man tar slike legemidler, sier forsker og fødselslege Olof Stephansson til forskning.no.

Stephansson arbeider ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Nordiske data

Studien er gjennomført med data fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.

Fødselsregistre er koblet mot registre over legemiddelbruk. Det har gjort det mulig å kartlegge mer enn 1,6 millioner svangerskap over en periode på ti år.

Knappe 30 000 av mødrene brukte antidepressiva kjent som SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) eller lykkepiller. I Norge markedsføres blant annet merkene Sertralin, Zoloft, Fontex, Fluoxetin, Cipramil og Citalopram.

Depresjon

- Jeg arbeider selv som fødselslege og ser at mange er urolige, sier Stephansson.

Ifølge artikkelen i JAMA har studier vist at mellom sju og 19 prosent av alle gravide i vestlige land opplever depresjon under svangerskapet.

I den nordiske studien var det 1,8 prosent av kvinnene som brukte legemidler mot depresjon minst én gang under graviditeten.

Stephansson sier at den største risikoen for å få depresjon under svangerskapet er om man har hatt det tidligere.

De fleste som bruker antidepressiva begynner ikke under svangerskapet, men har allerede brukt disse medisinene tidligere.

Ikke ufarlig

Resultatet av undersøkelsen innebærer ikke at legemidlene er ufarlige. Det er mistanke om at de i noen tilfeller kan føre til skader på fosteret. Misdannelser i hjertet er blant disse.

Stephansson mener at det er all mulig grunn til å prøve å bruke så lav dose som mulig.

Samtidig kan det være skadelig for både mor og barn om hun under svangerskapet har en depressiv tilstand som ikke blir behandlet.

- Bare mulig i Norden

Forskere fra det norske Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø har deltatt i den nye studien sammen med andre nordiske kollegaer. Det har aldri tidligere vært gjennomført en så stor undersøkelse.

- Det er egentlig bare i Norden man kan gjøre slike studier, sier Stephansson.

Gode offentlige registre og det faktum at vi alle har personnummer gjør befolkningen i Norden til et skattkammer for helseundersøkelser som krever store datamengder.

Resultatene i undersøkelsen er korrigert for risikofaktorer hos mor, som røyking, høyt blodtrykk og tidligere sykehusinnleggelser for psykisk sykdom.

Ikke abort

Undersøkelsen omfatter legemidler utskrevet inntil tre måneder før svangerskapet begynte. Den omfatter ikke risiko for spontanabort i de første ukene.

Av 1,6 millioner svangerskap var det mer enn 6000 dødfødte, vel 3600 døde som nyfødte og knappe 1600 døde i første leveår. Dødfødte defineres som død etter 22 eller 28 uker av svangerskapet.

Forskerne tar forbehold om at de kan ha feilvurdert bruken av antidepressiva, siden det å få utskrevet medisiner ikke alltid er det samme som å bruke dem.

Resultatene er imidlertid langt på vei sammenfallende med en norsk studie utført med en mindre mengde data i fjor.

Referanse:

Olof Stephansson, Helle Kieler, Bengt Haglund, Miia Artama, Anders Engeland, Kari Furu, Mika Gissler, Mette Nørgaard, Rikke Beck Nielsen, Helga Zoega og Unnur Valdimarsdóttir: ”Selective Serotonin Reuptake Inhibitors During Pregnancy and Risk of Stillbirth and Infant Mortality,JAMA 2. januar 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.