Psykisk syke unge får medisiner - ikke oppfølging

Mer enn hver fjerde ungdom som har psykiske problemer går på medisiner ni år senere.
30.1 2014 05:00


Ungdommer kan ringe til legen for å få fornyet resepten på antidepressiva, uten å bli kalt inn til ny samtale.

Får en ungdom først forskrevet medisiner mot søvnløshet, angst eller depresjon, kan det føre til mange års sammenhengende medisinbruk.

Over 25 prosent av de som rapportere psykiske lidelser som 15-16-åringer, får skrevet ut resepter på psykofarma når de er 25 år gamle.

– Dette er urovekkende. Disse ungdommene må få bedre oppfølging i helsevesenet, mener Anne Kjersti Myhrene Steffenak ved Høgskolen i Hedmark.

Hun har nettopp tatt doktorgrad ved Karlstad universitet, der hun har studert psykisk helse og bruk av medisiner blant 15-16-åringer og helsesøstres oppfatning av sine roller knyttet til dette. Både registerdata og dybdeintervjuer er brukt i studien.

Sovemedisiner øker mest

Det har skjedd en generell økning i bruken av medisiner mot psykiske problemer og lidelser blant ungdom, viser tall fra Reseptregisteret.

I Myhrene Steffenak utvalg på nær 12 000 ungdom på 15 og 16 år, hadde 15,5 prosent psykiske lidelser. Tre av fire var jenter.

En fjerdedel av ungdommene med en psykisk lidelse får enten sovemedisin, antidepressiva eller angstdempende medikamenter.


Anne Kjersti Myhrene Steffenak har funnet ut at helsesøstrene ofte står alene med ansvaret for psykisk syke ungdommer.

Økningen er størst når det gjelder sovemedisin, forteller Myhrene Steffenak. Særlig gjelder det melatonin, et hormon som virker på døgnrytmen. Økningen skjer til tross for at medikamentet ikke er godkjent for bruk blant unge, på grunn av manglende dokumentasjon på sikkerhet og effekt.

Helsesøster viktig

Helsesøster er ofte den første en ungdom snakker med om sine psykiske problemer. Tidligere var det først og fremst prevensjon ungdommene kom til helsesøstre og snakket om, nå er det oftest psykisk helse.

Få helsesøstre har kunnskap om psykiske lidelser og medisiner mot det. Selv om mange har tatt videreutdanning for å møte økningen av psykiske lidelser blant ungdom, har mange ikke nok kompetanse til ta hånd om disse problemene. 

Likevel ender det ofte opp med store deler av ansvaret.

Fastlegen har dårlig tid

Tidligere forholdt helsesøstrene seg til kommunelegen, som var en viktig diskusjonspartner for dem.

Etter at fastlegeordningen ble innført, har alle elever ved en skole hver sin fastlege, noe som gjør det uoverkommelig for helsesøstrene å ha kontakt med alle.

Det er heller ikke etablert klare retningslinjer for samarbeid med dem.

Dårlig oppfølging

Ungdommene erfarer at de mangler tilgang til profesjonell støtte i helsetjenesten og får dårlig oppfølging med hensyn til medisineringen.

Dybdeintervjuer med ungdommer som sliter tungt psykiske, kan oppleve at fastlegen deres bare bruker 15 minutter på konsultasjonen med dem.

I de tilfeller der legen forskriver antidepressiva, savner de ofte informasjon om hva medisinen gjør med kroppen deres. Noen ungdommer forteller at de selv må lete seg fram på nettet for å finne ut om medisinens virkning og bivirkninger.


Deprimerte ungdom forteller at de selv må lete seg fram på nettet for å finne ut om medisinens virkning og bivirkninger.

– Ungdommer forteller at de bare kan ringe til legen for å få fornyet resepten på antidepressiva, uten å bli kalt inn til ny samtale, forteller forskeren.

Ingen å diskutere med

Når ungdommene ikke føler at de får god nok oppfølging fra legen sin, blir helsesøstrene svært viktige. Både med hensyn til samtale og oppfølging av medisiner.

Ungdoms erfaring med antidepressiva er både positive og negative, forteller forskeren.

For noen kan medisinen hjelpe dem til å være i stand til å møte venner og fungere noenlunde normalt i hverdagen. Men mange opplever også store bivirkninger av medisinene, som hallusinasjoner og et flatt følelsesliv.

Det kan være er frustrerende å ikke ha noen å diskutere dette med.

Foreldre skammer seg

Livet med venner, familie og skole blir påvirket av medisinene. Psykisk syke ungdommer Myhrene Steffenak har intervjuet, sier at de får negative reaksjoner fra venner og familie på sitt medikamentbruk. Noen forteller også at de opplever at foreldrene deres skammer seg over at de bruker medisiner.

– Dessverre har de ungdommene som har psykiske plager også tilleggsbelastninger. De har oftere fysiske smerter, et høyere alkoholinntak, røyker mer og er mindre fysisk aktive enn andre ungdom.

I tillegg kommer de kommer oftere fra lavinntektsfamilier og har selv ikke store ambisjoner med hensyn til utdanning.

Trenger mer kunnskap

Myhrene Steffenak, som selv har jobbet som helsesøster i mange år, mener at helsesøstre er gode på mye, men at de trenger mer etterutdanning i psykisk helse.

– Men det er også svært viktig at det blir bedre kommunikasjon og flyt i helsetjenesten. I dag er det for lite sammenheng i tjenestene, sier hun.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.