Forbrytelsen og Borgen er intelligent underholdning

De prisnominerte tv-seriene Borgen og Forbrytelsen er komplekse serier som rommer elementer av virkelighet. Derfor er de mer populære enn endimensjonale serier uten flere lag, viser dansk forskning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den mest populære kvinnelige politibetjenten i dansk fiksjon må være Sarah Lund, som blant annet har udødeliggjort islandsgenseren. (Foto: Tine Harden/DR)

Både «Forbrytelsen 2» og «Borgen» er nominert til den anerkjente engelske prisen Bafta, som er britenes svar på en Oscar. Seriene konkurrerer mot hverandre i kategorien «Beste internasjonale serie», som første sesong av «Forbrytelsen» vant i fjor foran blant annet amerikanske «Mad Men».

Begge seriene har hatt stor suksess i England, der Sarah Lund og hennes islandsgenser er blitt folkeeie. Dermed bygger seriene videre på den tradisjonen DR Drama, den danske rikskringkasterens dramaavdeling, har bygget opp de siste 15 årene, med populære serier som «Mordkommisjonen», «Krøniken», «Nikolaj og Julie», «Ørnen» og «Livvagterne».

Selv om de andre seriene også har vunnet gjeve priser, har de ikke greid seg i andre språkområder eller ført til nyinnspilling, som «Forbrydelsen» og «Borgen». Men hvorfor er nettopp de to seriene blant de beste i verden? Hva gjør dem så gode?

Har flere lag samtidig

Det undersøker Gunhild Agger, som er professor på institutt for kultur og globale studier på Aalborg universitet i Danmark. Hun er medforfatter på forskningsartikkelen «Søndagsdrama» som har navn etter serienes sendetid.

Artikkelen er skrevet sammen med Lynge A. Gemzøe, ekstern førsteamanuensis i medievitenskap på universitetene i Aarhus og Aalborg, og er publisert i  den danske medielærerforeningens blad Cut.

– Begge seriene opererer i flere lag på en gang. «Forbrytelsen» forteller en helt elementær spenningshistorie, men det foregår også andre ting man kan leve seg inn i. For eksempel er Danmark en krigførende nasjon, og det blir penslet ut i «Forbrytelsen 2», hvor det er moralske spørsmål å ta stilling til, sier Agger.

Foregår i vår virkeligheten

Hun framhever serienes evne til å foregå i sin samtid. Scenene blir utspilt på et bakteppe av gjenkjennelig virkelighet, som særlig i «Borgen» er helt integrert i serien.

– «Borgen» forgrep jo en del begivenheter. Vi fikk en kvinnelig statsminister i virkeligheten også, og pensjonsdebatten spilte en stor rolle begge steder. Serien dramatiserte også en del av de debattene vi fikk omkring kjønn og ledelse, sier Agger.

For eksempel går statsminister Birgitte Nyborgs ekteskap i stykker i «Borgen» fordi mannen føler seg tilsidesatt. Det er noe kvinnelige ektefeller har funnet seg i.

Skildrer et intelligent mord

Bent Sejrø (Lars Knutzon) og Birgitte Nyborg (Sidse Babett Knudsen) i en klassisk scene på deres faste møtested i serien «Borgen». (Foto: Mike Kollöffel/DR)

Gunhild Agger mener begge seriene er langt mer intelligent underholdning enn for eksempel TV2s forsøk i krimsjangeren, serien «Den som dræber», som ikke ble noen suksess.

– «Forbrytelsen» konsentrerer seg om en forbrytelse, et mord, som blir begått og som hovedpersonen skal oppklare. Serien unngår bevisst fokus på vold, brutalitet og action. Det kommer flere drap underveis, men i grunnen er det bare et mord som skal oppklares.

– «Den som dræber» er et langt mer endimensjonell serie med massevis av vold og brutalitet. Det tyder på at seerne er blitt lei av slike serier, sier Agger.

Hun sier det er helt bevisst at DRs tv-serier rommer flere lag man kan leve seg inn i.

– Det er en grunnregel i dramaavdelingen at DRs status som rikskringkaster krever at produksjonene våre – utover 'den gode historien' – inneholder et overordnet plott med etiske/sosiale konnotasjoner». Det er altså ikke nok at en jente blir myrdet, og at en kvinne forsøker å oppklare mordet.

Seriene skal romme flere og dypere lag. For eksempel portrettet av:

  • familiens sorg
  • kommunalpolitikk
  • barn som blir påvirket av foreldres karrierekjør, eller
  • brudd på krigens spilleregler

Læren fra Erik Balling

Et av de strukturelle forholdene som har innflytelse på serienes kvalitet, er det Agger kaller «crossovereffekten», at skuespillere, regissører og det tekniske personalet lager både filmer og tv-serier.

Det var en modell som oppsto med Erik Balling, som både regisserte filmer som «Olsenbanden» og «Midt om Natten» og samtidig sto bak serier som «Huset på Christianshavn» og «Matador».

I dag arbeider en ny generasjon av regissører i begge sjangere.

Agger framhever også forfatterne som avgjørende for den danske seriesuksessen. Hos DR Drama er det utviklet en kultur hvor manuskriptforfatteren har så stor innflytelse på produksjonen at han har «final cut».

Det betyr at han har langt større makt over serien enn for eksempel regissørene, som blir skiftet ut fra avsnitt til avsnitt.

«Mordkommisjonen» viste veien til suksess

I en artikkel i de danske filmregissørenes blad Take:48 forteller regissøren Jannik Johannsen, som sto bak filmen «Mørke», om møtet med en av DRs mektige manuskriptforfattere:

«Den første episoden jeg regisserte, var «Mordkommisjonen», og på møtet med hovedforfatteren kom jeg med punktene mine – jeg tror jeg hadde ti stykker. Han avviste de ni første og sa at han like ville tenke over det siste. Neste dag ringte han og sa: 'Det der siste, nei, det synes jeg ikke du hadde rett i'».

Med nettopp med «Mordkommisjonen», som vant den amerikanske Emmy-prisen, fant DR for alvor formelen seriene bygger videre på i dag.

– Det er prototypen på DRs serier. Det er flere forskjellige typer personer man kan identifisere seg med, og de har en tilværelse ved siden av det å oppklare forbrytelser. Skuespillerne er blant de beste fra dogmefilmene, og til sammen betyr det at man kan se serien av mange forskjellige grunner, sier Gunhild Agger.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS