I dataspillet EteRNA setter du sammen livets byggeklosser. De beste resultatene blir laget på ordentlig i laboratoriet, og kan bli framtidas biologiske dataminner, selvlysende kreftceller eller nanomotorer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Byggeklossene er de fire ribonukleinsyrene som lager RNA-molekylet, en viktig del av cellen. Oppgaven din i spillet er å bygge kjeder av RNA som former seg på spesielle måter.
Men den egentlige oppgaven er ikke å få beste poengsum i nettspillet. Når du blir god nok, vil nemlig RNA-konstruksjonene dine kunne bli virkelige molekyler i laboratoriet.
Forskerne bak EteRNA håper at tusener av spillere verden over etter hvert skal komme opp med nye og nyttige biomolekyler.
- Spillerne løser problemene raskere enn vi klarer å formulere dem, og løser til og med problemer som de beste datamaskinene ikke klarer å løse, sier Jeehyung Lee, datastudenten fra Carneige Mellon-universitetet som er hoveddesigneren bak spillet, i en video.
Jeehyung Lee, sjefsdesigner for EteRNA (Foto: Carnegie Mellon University)
Styrer cellen
Valget av RNA er ikke tilfeldig. Tidligere var dette kjent som en slags mikrobiologisk kopimaskin, som overførte deler av arvestoffet DNA til ribosomene, der det ble brukt som oppskrift for å lage nye proteiner.
Men i det seinere har forskerne oppdaget at RNA har enda flere oppgaver, og nye blir oppdaget hvert år, skriver forskerne på prosjektets nettsider.
RNA ser ut til å være det grunnleggende styringssystemet i cellen. RNA kan skru av og på gener, og ha betydning for utvikling av blant annet hjertesykdommer og kreft, eller brukes til å lage nye typer antibiotika som styrer genene til bakteriene.
Bedre enn datamaskiner
De første gangene du spiller, får du oppdrag som er rene øvingsrunder. Disse enklere oppgavene kunne også vært løst av datamaskiner, men de lar deg bygge ferdigheter.
Etter hvert får du oppgaver fra det virkelige livet – bokstavelig talt. Da utnytter dataspillet hjernekraften din til å konstruere RNA-molekyler som folder seg etter bestemte mønstre.
Det du gjør som spiller, er det samme som forskerne gjør i laboratoriet: Prøver deg fram, ser resultatet, gjør endringer, prøver på ny.
Men Rhiju Das fra Stanford University og de andre forskerne bak EteRNA håper at den samlede hjernekraften til de dyktigste spillerne skal kunne danke ut de beste dataprogrammene.
Skjermbilde fra EteRNA (Carnegie Mellon University)
Gjenkjenner mønstre
Blant annet er menneskehjernen bedre til å gjenkjenne mønstre. Denne evnen utnyttes allerede i andre lignende spill. Ett er Foldit, som ble sluppet i 2008. Der skal du prøve å lage proteiner som folder seg i tre dimensjoner.
Et annet er Galaxy Zoo, der deltakerne skulle klassifisere galakser, fjerne melkeveisystemer. Dette var ikke noe spill, men en stor datadugnad.
Annonse
Designerne trodde opprinnelig at en million galakser skulle være katalogisert etter ett år, men resultatet ble 50 ganger så mange, med hjelp fra nesten 150 000 mennesker, skriver New York Times.
Crowdsourcing
Slike data-dugnader kalles på engelsk for crowdsourcing. Uttrykket ble først brukt i en artikkel i magasinet Wired i 2006, og er en variant av begrepet outsourcing.
Også Facebook har siden 2008 brukt crowdsourcing for å oversette sidene til nye språk. Med lokale, frivillige oversettere håper nettstedet at oversettelsene skal bli mer naturlige.
I motsetning til outsourcing trekker crowdsourcing inn deltakere uten spesiell bakgrunn. Alle kan være med, men de beste blir valgt ut etter innsats, og premieres med penger, ære eller annen påskjønnelse.
Livets egen topp-plassering
I EteRNA får de beste spillerne hver uke sitt RNA-molekyl laget i laboratoriet. Den virkelige listen over toppspillere lages ut fra resultatene i laboratoriet, ikke spillet.
EteRNA starter med enkle former som “fingeren” og “korset” for å være sikker på at du kan spikre det grunnleggende, skriver designerne på nettstedet til spillet.
Etter noen uker, eller kanskje et år, håper de å legge ut på større oppdagerferder i RNA-molekylets mysterier, sammen med spillerne.
- Kanskje vil vi lage det første RNA-dataminnet. Eller brytere som får celler til å lyse hvis de uttrykker kreftgener? Eller hva med en nanomotor? Eller en nanoLED-skjerm? Det er mange muligheter, og vi vil la deg foreslå dine egne og velge, heter det på nettsidene til EteRNA.
