Kong Harald overrakk Yves Meyer (til venstre) Abelprisen i Universitetets aula tirsdag 23. mai.

Abelprisen viser den kongelige norske arven i dronningen av vitenskapene

Forskeren forteller:

Norges kongefamilie, politikere og Vitenskapsakademi er unike i sin støtte til utviklingen og blomstringen av de ypperste nivåer av matematikk i verden.

24.5 2017 04:00

Det er ikke ofte man ser et lands kongelige interessere seg for høye akademiske utmerkelser innen matematikk. Enda sjeldnere er det å se dem dele ut priser, eller gi anerkjennelse til profesjonelle matematikere med sin tilstedeværelse ved prisseremoniene.

Europeere er vant med å se kongefamilier som vertskap for flotte og ofte snobbete selskaper med kjendiser fra film-, forretnings-, kunst- og sportsverden. Men det er sjelden vi ser de kongelige som vertskap for et tilsvarende eksklusivt arrangement, forbeholdt matematikere av verdensformat.

Norge og den norske kongefamilien står således i en unik posisjon.

Det talentfulle geniet Abel

Alt dette til minne om flott norsk matematiker med et eksepsjonelt talent, Niels Henrik Abel. Abel måtte kjempe mange kamper på grunn av fattigdom. Han døde bare 26 år gammel, men han etterlot seg en rik portefølje av matematiske arbeider gjennom sitt korte liv. Blant disse finner vi det første beviset for det generelle Binominal-teoremet, som ble fremsatt av Newton og Euler.

Hans yrkesaktive år som matematiker varte sannsynligvis bare 6 år. Men som den legendariske matematikeren Charles Hermite en gang bemerket: «Abel har gitt matematikere nok til å holde dem opptatt i de neste 500 år». Matematikeren Felix Klein mente Abel var matematikkens Mozart.

Vel ansette matematikere i hans samtid og senere i matematikkens utviklingshistorie har understreket hvilket talentfullt geni Abel var. Dette reflekteres i antallet begrep og enheter i matematiske lærebøker som er oppkalt etter ham.

Lite anerkjennelse for teoretisk matematikk

I dagens moderne verden med budsjettkutt og begrensede forskningsmidler, er det mange land og politikere som anser teoretisk matematikk som et fullstendig abstrakt og unyttig forskningsfelt.

Ettersom årene har gått, har verden sett et betydelig fall i antall ledige stillinger, forskningsfinansiering og anerkjennelse for de som jobber med teoretisk matematikk. Denne globale trenden har til og med ført mange gode matematikere over i anvendt matematikk. Der har de jobbet med statistikk, datavitenskap, risikoanalyse, gjennomførbarhetsstudier, før de går videre inn i næringslivet eller i finansverdenen.

I de fleste land er forskningsfinansiering direkte proporsjonal med raske resultater og kortsiktige samfunnsmessige fordeler av forskningen. Dette betyr at vitenskapelige områder som teoretisk matematikk ikke har sjanse til å konkurrere om midler i kampen om pengene.

Mindre penger og champagne

Kun noen få universiteter og institusjoner i verden har råd til å ansette matematikere fra hele spekteret av teoretisk matematikk. Derfor finner man sjelden de som jobber med algebra, geometri, topologi, calculus, nummerteori, kombinatorikk, gruppeteori og så videre på samme arbeidsplass.

Effekten av den manglende finansieringen er færre reisestipend, støttefond, prestisjetunge pengepriser og ærespriser. Det er også en generell innstramming også når det kommer til sosiale arrangementer i matematiske kretser. Der informatikere drikker champagne på offisielle fester, drikker teoretiske matematikere som regel billig vin på sine.

Den mest oppmuntrende prisen

I en verden som er såpass «uvennlig» innstilt til matematikere, er det en særlig forfriskende tradisjon Norge opprettholder ved å være vertskap for den praktfulle Abelpris-seremonien, utelukkende for verdens beste teoretiske matematikerne.

I dag blir Fieldsmedaljen og Abelprisen ansett som de mest ærefulle – den teoretiske matematikkens svar på Nobelprisen. Abelprisen er den eneste topp-prisen i matematikk som utdeles med kongelig tilstedeværelse, som finansieres statlig og der regjeringen selv er vertskap for den offisielle prismiddagen.

Med en sjenerøs pengepris på seks millioner kroner og andre aspekter nevnt ovenfor, blir prisen generelt sett på som den mest sjenerøse, anerkjennende og oppmuntrende prisen for unge matematikere over hele verden. Den norske arven i så henseende, blir mye snakket om i globale matematiske kretser.

En unik mulighet for studentene


I 2016 var det Sir Andrew J. Wiles (til venstre) som fikk Abelprisen, den gangen var det kronprins Haakon som overrakk prisen på vegne av Vitenskapsakademiet. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Prisseremonien avholdes i Universitetet i Oslos aula og prisforelesningen holdes på Blindern. Det gjør det til en enestående mulighet for mange studenter fra Norge, så vel som fra utlandet, til å møtes og snakke med menneskene med noen av de beste matematiske hjernene i verden.

I 2016 gikk Abelprisen til professor Andrew Wiles, som også har mottatt Fieldsmedaljen. Han er anerkjent verden over for sitt berømte bevis av det langlivede matematiske mysteriet Fermats Siste Teorem. En av de andre foredragsholderne som foredro i forbindelse med arrangementet var Prof. Manjul Bhargava, som er en av de yngste Fields-medaljørene i verden. Han er berømt for sitt banebrytende arbeid med nummerteori.  Et populærvitenskapelig foredrag på arrangementet ble gitt av den BAFTA-vinnende dokumentarfilm-skaperen dr. Simon Singh, som har en bakgrunn i teoretisk fysikk og nylig har lagd en film Fermats siste teorem.

Gjennom dette arrangementet så jeg både norske og utenlandske studenter som ble dypt inspirert og motivert av disse besøkende ambassadørene for matematikk. Ser man på den lange listen av vinnere og foredragsholdere under Abelprisen, er det lett å merke seg at nesten alle de beste nålevende matematikerne i verden har besøkt Universitetet i Oslo på et tidspunkt. Dermed har de kunnet inspirere mange unge sinn og hjerner i universitetssystemet i Norge gjennom årene.

Bemerkelsesverdig støtte til Abelprisen

I går fikk Yves Meyer Abelprisen fra Hans Majestet kong Harald V. Vitenskapsakademiet var vertskap da Meyer ble æret for sine vesentlige arbeider med utviklingen av matematisk ‘wavelet’- teori. Arbeidet hans har hatt direkte praktiske følger for tolkning av seismiske data som er instrumentelt i å kartlegge petroleumsforekomster. Dette er arbeid vi blant annet bruker på Senter for Jordens Utvikling og Dynamikk (CEED), hvor vi ser på forskningstemaer innen studiet av Jorda, inkludert seismikk og seismikkmålinger.

Selvsagt er slike vedvarende anstrengelser for å oppmuntre veksten av teoretisk matematikk, støtte fra Vitenskapsakademiet, kongefamilien og det politiske etablissementet i Norge, absolutt bemerkelsesverdig.

Med Abelprisen står Norge i en enestående og stolt posisjon i matematikkens verden. Hvis bare kongefamilier i resten av verden hadde en slik estetisk sans og sluttet like godt opp om matematikken som den norske. Da ville verden vært et rikere sted med mange ganger større mulighet for å nå de høyest tenkelige toppene innen teoretisk matematikk.

Teksten er blitt oversatt fra engelsk av Lars Eivind Augland.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.