Kan jenter være genetisk dårligere utstyrt for løsing av matematikkoppgaver? Ikke vet vi. Men nye undersøkelser tyder i hvert fall på at troen på dårlige mattegener gir jenter færre rette på prøver.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jenter som tror det er genetiske grunner til at få kvinner blir matematikere, gjør det dårligere på matematikktester enn jenter som får høre at forskjellen skyldes erfaringer.
Det antyder i hvert fall en ny kanadisk undersøkelse.
- Funnene tyder på at folk har en tendens til å godta genetiske forklaringer, som om de er sterkere og mer uunngåelige, sier Steven Heine fra University of British Columbia i ei pressemelding.
- Dette kan føre til selvoppfyllende profetier.
Dårlige gener?
Det er et stykke mellom jentene på lista over ansatte ved Matematisk institutt på Universitetet i Oslo. Det samme gjelder antageligvis for de aller fleste matematiske institutter i Vesten.
Kjønnsfordelingen er så påfallende at Lawrence Summer, forhenværende president ved prestisjetunge Harvard University, spekulerte på om damer rett og slett er dårligere utstyrt fra naturens side.
Uttalelsen skapte en slik storm at Summer til slutt gikk av.
I kjølvannet av denne episoden bestemte forskere ved University of British Columbia i Canada seg for å finne ut om selve ideen om genbestemte evner kunne påvirke jentenes resultater i matematikk.
Kjønnsinformasjon og mattetester
Ilan Dar-Nimrod and Steven Heine huket inn 220 kvinnelige deltagere som ble delt inn i fire tilfeldige grupper. Alle måtte igjennom to matematikktester avbrutt av en lesetest.
Teksten handlet om kjønnsforskjeller innen matematikkfaget, men hadde fire ulike budskaper.
"Illustrasjonsbilde"
Den første gruppa leste at jenter og gutter gjorde det ulikt fordi de hadde ulik genetisk forutsetning for å klare matematiske oppgaver. Teksten til den andre gruppa hevdet at forskjellene skyltes erfaringer, for eksempel forskjellsbehandling på skolen.
Den tredje gruppa fikk bare konstatert at dat var kjønnsforskjeller, mens den fjerde gruppa leste at jenter og gutter i virkeligheten var like flinke.
Det viste seg at jentene som fikk lese at de var genetisk underlegne, gjorde det vesentlig dårligere enn jentene som trodde forskjellen mellom kjønnene bare skyltes ulike erfaringer.
De som leste at det var distinkte kjønnsforskjeller gjorde det også dårligere enn jentene som fikk vite at det ikke fantes noen forskjell.
Selvoppfyllende stereotyper
Forskerne mener dermed at stereotyper kan ha stor innflytelse på resultatene i matematikk. Jenter kan rett og slett bli dårligere i matte, fordi de tror det er forutbestemt.
Annonse
- Erfaringsgrunner får folk til å tenke at de kan gjøre erfaringene til skamme, mens gengruppa oppfatter genene som kjernen i seg selv, sier Heine til New Scientist.
- Vi bør huske på hvordan forskning tolkes, spesielt når det gjelder genetiske forklaringer hvor du ofte ser grovt forenklede mediasaker som rapporterer om gener for homoseksualitet, fedme eller spenningssøking, sier Dar-Nimrod.
- Slike rapporter har i seg selv potensial til å undergrave folks motivasjon.
Og det er nok ikke umulig at folk blir litt slappere med både slankekuren og innsatsen i mattetimen dersom de får beskjed om at sideflesket og strykkarakteren er skjebnebestemt.
Det store spørsmålet er imidlertid hva vi gjør om det virkelig skulle vise seg at den gjengse jente er dårligere utstyrt med evner i matematikk. Bør vi bare holde tett om det?
Referanse:
I. Dar-Nimrod & S. J. Heine, Exposure to Scientific Theories Affects Women’s Math Performance, Science, vol. 314, 20. oktober 2006, s 435.
