Hele verden spiser stadig mer usunt

Vi spiser stadig mer frukt og grønnsaker. Men gladnyheten overskygges av det sørgelige faktum at vi også får i oss stadig mer usunne matvarer.

28.2 2015 05:00

Forskere fra mange land har gjort en stor sammenstilling av hvilke matvarer vi spiser i verden, og hvordan dette har endret seg i årene mellom 1990 og 2010.

Studien viser at Norge, som mange andre vestlige land, har forbedret kostholdet sitt på noen områder. Men samtidig spiser vi mer usunn mat.

Studie i 187 land

Forskerne har sett på forbruket av 17 ulike matvarer eller råvarer som er knyttet til fedme, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.

Studien, som er publisert i The Lancet, er gjort i 187 land og dekker kostholdet til hele 4,5 milliarder mennesker.

Mest usunt i rike land

Generelt viser rapporten at forbruket av sunne matvarer, som frukt og grønnsaker, har økt mange steder i verden disse to tiårene. Men dette har blitt overgått av økt inntak av usunn mat, som mettet fett, transfett, søt leskedrikk og prosessert kjøtt.

Forbedringene i kostholdet har vært størst i rike land. Her har det skjedd en beskjeden nedgang i forbruket av usunn mat og et økt inntak av sunne produkter.

Men samtidig er det folk som bor i noen av de rikeste regionene i verden, som USA og Canada, Vest-Europa, Australia og New Zealand, som spiser mest av den usunne maten.

I Kina og India har ikke kostholdet endret seg i løpet av de 20 årene som forskerne har studert. 

Større polarisering mellom fattige og rike

Seniorforsker Einar Risvik ved Nofima mener det har skjedd en større polarisering mellom dem som har råd til å gjøre de riktige valgene og gjør dem, og dem som kanskje ikke vet hva de riktige valgene er og samtidig kanskje har den mest anstrengte økonomien.


Einar Risvik, seniorforsker i Nofima, mener at maten skaper store sosiale forskjeller i samfunnet.

– Resultatet blir dårligere valg av mat med hensyn til helse. Det er fremdeles slik at den billigste maten er den dårligste maten, men likevel gjerne den maten mange synes smaker best. Derfor blir dette et enkelt valg for den med dårlig råd.

Maten er, kanskje mer enn noen gang, en av de viktigste faktorene som skiller god og dårlig helse, mener Risvik. Dermed er også maten med på å øke  de sosiale forskjellene i samfunnet.

Norge på midten

Med sitt relativt gode kosthold i utgangspunktet og relativt små sosiale forskjeller, skiller ikke Norge seg ut i undersøkelsen. Vi legger oss et sted på midten av skalaen. Vi gjør relativt flere gode valg og færre av de dårlige.

– Norge har imidlertid relativt store forskjeller mellom aldersgrupper. De unge endrer kostholdet mindre enn de eldre, spesielt når det gjelder de dårlige valgene. Det er en bekymring, mener matforskeren.

Det er en generell trend i de 187 landene at eldre og kvinner har gjør de mest fornuftige matvalgene.

Folk spiser sunnest i Tsjad og Mali

Til tross for at det generelt er de rikeste som spiser sunnest, finner forskerne at folk i de fattige landene Tsjad og Mali i Afrika spiser aller sunnest i verden. I disse landene er inntaket av flerumettede fettsyrer, frukt, fiber og grønnsaker størst. Også land rundt Middelhavet, som for eksempel Tyrkia og Hellas, har et bra kosthold.  

Noen europeiske land, som for eksempel Belgia, Ungarn og Island, skiller seg derimot negativt ut. Også i Russland og noen republikker i det tidligere Sovjetunionen, er kostholdet dårlig. 

Flere dør av feil mat

Om vi ikke gjør noe snart kommer underernæring til å overskygges av fedme og sykdommer som diabetes på verdensbasis, slik vi har sett i India og Kina. Det sier en av forskerne bak studien, Dariush Mozaffarian ved Tufts University i USA, i en pressemelding. 

Innen 2020 anslår han at ikke-smittsomme sykdommer vil stå for 75 prosent av alle dødsfall.

Referanse:

Fumiaki Imamura mfl.: Dietary quality among men and women in 187 countries in 1990 and 2010: a systematic assessment, The Lancet, mars 2015, DOI: 10.1016/S2214-109X(14)70381-X

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord