Et kosthold med bær, grovt brød, nordiske grønnsaker og rapsolje senker det usunne kolesterolet, selv om man ikke går ned i vekt.
Asbjørn MølgaardSørensenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bær, rotfrukter, grønnsaker, grovt brød og rapsolje er en del av den nye nordiske hverdagsmaten. (Foto: Colourbox)
To nye undersøkelser fra Aarhus Universitet viser at blodtrykket og det usunne kolesteroltallet senkes når man spiser såkalt ny nordisk hverdagsmat – med bær, grovt brød, nordiske grønnsaker og rapsolje.
Og det skjer selv om forsøksdeltakerne ikke slanket seg.
– Vi ville gjerne sikre oss at resultatene stammet direkte fra maten. Det ville ha vært vanskelig å vite hvis pasientene slanket seg underveis, sier Kjeld Hermansen, som er forskningslege og klinisk førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitetssykehus.
Ifølge Marit Eika Jørgensen, som er overlege på Steno Diabetes Center, er det en god idé å gjennomføre studien på denne måten.
– I den virkelige verden er ikke kostholdet og vekttapet skilt, men hvis formålet er å se på effekten fra kostholdet, så tror jeg metoden styrker resultatene, sier hun. Hun har ikke selv vært en del av denne studien.
I undersøkelsen spiste én gruppe det nye kostholdet, mens kontrollgruppen fikk en gjennomsnittlig dansk kost. Det usunne kolesterolet, som er forbundet med åreforkalking, falt hos gruppen som spiste ny nordisk hverdagsmat.
Samtidig viste et parallelt forsøk at også blodtrykket falt.
Demper risiko for diabetes
Personer som befinner seg i risikogruppen for å få hjerte/kar-sykdommer eller type 2-diabetes, vil trolig ha stor fordel av å ha dette kostholdet.
– Det viktigste for disse personene er å få et bedre kolesteroltall og et lavere blodtrykk. 50 prosent av de som får type 2-diabetes, har høyt blodtrykk, sier Kjeld Hermansen.
Det finnes både god og dårlig kolesterol, HDL og LDL, og det var forholdet mellom de to som falt signifikant hos den ene forsøksgruppen. Forløpet varte 18–24 uker.
– Maten hadde en positiv effekt på kort sikt, men det er vanskelig å si om effekten vil være langvarig, sier Hermansen.
Ifølge Marit Eika Jørgensen kan endringen ha en positiv virkning overfor hjerte/kar-sykdommer.
– Man vet at når man senker LDL-tallet gjennom medisinsk behandling, så faller risikoen for hjerte/kar-sykdom med opp til 20 prosent. Om det også skjer ved kostholdsendringer, vet man imidlertid ikke, sier hun.
Frafall ved usunt kosthold
Det er imidlertid ikke så enkelt å gjennomføre en lignende undersøkelse over en lengre periode, mener Kjeld Hermansen.
– Det er både dyrt og vanskelig å gjennomføre langvarige undersøkelser av kosthold når deltakerne skal spise noe bestemt.
Det problemet viste seg blant annet ved at det var flere i gruppen med den usunne maten som falt fra. Ved starten av forsøket var det 104 personer som fikk nordisk hverdagsmat, mens 96 personer endte i kontrollgruppen. Under forløpet falt 8 fra intervensjonsgruppen og 26 personer fra kontrollgruppen.
Annonse
Kjeld Hermansen tror imidlertid det var mange nok som fullførte.
– Det var heldig at vi hadde med så mange fra starten, men jeg tror de fleste falt fra fordi de forsto at de ikke fikk den sunne dietten, sier Hermansen.
