Dette er neslesommerfugllarver. Noen sommerfugllarver er spiselige, men larver med masse hår kan være giftige for oss.

Hvilke norske insekter kan vi spise?

Spør en forsker:

Det er mange spiselige insekter i den norske naturen, men du må nok lete lenge hvis du skal diske opp med insektmiddagsselskap.

11.8 2012 05:00

I mange land er larver og biller helt vanlig mat, men her i landet ville vi kanskje stusset litt hvis vi ble servert larvepasta til middag.

En forskning.no-leser har sendt inn dette spørsmålet til Spør en forsker:

Hvilke insekter kan vi fange og spise i naturen her i Norge? Og hvordan tilberedes de best?

For å komme til bunns i dette drar forskning.no på insektjakt i Oslomarka med en insektforsker.

Gullbasser og nesehornbiller

- Skarabider og larver av skarabider har masse proteiner, sier Geir Søli.

Han er entomolog, eller insektforsker, ved Naturhistorisk museum.

- Skarabider som gullbasser og nesehornbiller er noen av de største vi har her i landet, de er nesten like store som de som spises i tropiske strøk, forteller han.

Søli har smakt små oldenborrebiller i Thailand, og forteller at det smakte tørt og salt.

- Ikke spesielt godt, egentlig, synes han.

Søli har med seg en stor håv som han svinger frem og tilbake i siv og kratt i håp om å fange noen småkryp vi kan prøvesmake.

Spis plantespiserne

- Det er nok mest delikat å spise plantespiserne fra insektverdenen, for eksempel gresshopper, tror han.

- Norske gresshopper er riktignok små sammenlignet med de i tropiske strøk, legger han til.

Men ut over det synes ikke Søli det er så stor forskjell på å spise en gresshoppe og å spise en reke.

- Den ene lever i vannet, den andre lever på enga, så denne aversjonen mot gresshopper er tillært, mener entomologen.

Insektspising kan i følge nederlandske forskere være bra for klimaet.

I tillegg er mange av insektene sunne og proteinrike.

Du kan altså med fordel spise insekter til lunsj, men akkurat som når du skal på sopptur er det greit å ha en viss oversikt over hvilke arter du ikke bør ta med deg hjem. 


Får du en bærfis i håven er det best å slenge den ut igjen så fort som mulig.

Ikke spis en bærfis

Hverken Folkehelseinstituttet eller Mattilsynet har noen nasjonale råd når det gjelder insektspising, men det betyr ikke at det ikke finnes farer på naturmenyen.

- Se her, her har vi en breitege, sier Søli.

Breiteger bør ikke spises.

- De har stinkkjertler på siden, og når de blir skremt skilles dette stoffet ut. De har fått kallenavnet bærfis, fordi bær de har vært på gjerne smaker grusomt, forteller entomologen.

Å spise disse smaker nok derfor ganske vondt.

Cyanidholdig svermer

- Vi har noen giftige insekter her i Norge, og giften vil gjøre at de smaker ille. Jeg tror ikke du dør av å spise feil, for du spytter dem nok ut før du kommer så langt, sier Søli.

- Så lenge man bruker sunt vett, og styrer unna de vi vet er giftige, som bloddråpesvermere, legger han til. 


Blir du sulten av å se denne karen bør du ikke høre på magen. Bloddråpesvermere inneholder nemlig giften cyanid.

Bloddråpesvermeren er en type sommerfugl som produserer giften blåsyre, eller cyanid.

De giftige insektene er ofte lette å se, fordi de har sterke farger.

I tillegg er noen hårete larver giftige.

Entomologen anbefaler derfor kommende entomofager å ligge unna hårete insektlarver.

Insektspising, eller entomofagi som det heter på fagspråket, er imidlertid foreløpig ikke undersøkt i så stor grad i her i landet.

Plukk i skog, ikke åker

Det er over 17 000 kjente insektarter i Norge, og det kan tenkes at noen er giftige for oss selv om de ikke ser giftige ut.

- Hvis du vil spise insekter kan det derfor være lurt å skaffe deg en insektbok, råder Søli.

- I tillegg lønner det seg å vite hva den du spiser har spist, sier han.

Entomologen forteller at det er dokumentert at insekter i tropiske strøk som spiser på sprøytede produkter kan få opphoping av sprøytemidler i seg.

Du bør dermed ikke plukke insekter langs åkre, men heller ta de som lever inne i skogen.

- Uansett bør man gjennomsteke de, for de fleste småkryp kan ha parasitter i seg, sier Søli.

Her er altså de småkrypene entomologen anser som trygge å spise i den norske naturen:

  • Gresshopper
  • Maur
  • Skarabider, for eksempel gullbasser og nesehornbiller
  • Larver av skarabider
  • Larver av bier
  • Sommerfugllarver, men obs; de hårete kan være giftige
  • Krattsnegler og hagesnegler

Insektslankekur

Etter litt over en times tur i skog og kratt har forskning.no og entomolog Søli bare funnet uspiselige insekter.

Det eneste spiselige vi fant var snegler.

- Det er jo ikke insekter, men spiselige er de, sier Søli og holder frem en hagesnegle med gult sneglehus. 


Entomolog Geir Søli er ikke fornøyd med dagens insektfangst.

- Det var litt fuktig her i dag. Vi ville nok ha funnet gresshopper hvis det hadde vært tørt og godt i gresset, tror Søli.

Det ville nok allikevel blitt en real slankekur å prøve å overleve kun på insekter fra den norske naturen.

Men kanskje forskning.nos lesere har gresshoppehell. Det er nemlig sesong for gresshopper nå på sensommeren og utover høsten.

- Og larver er ofte mer aktive på kvelden og natten, legger Søli til.

Det er altså ingen grunn til å bli avskrekket av forskning.nos mangel på lunsjinsekter i håven.

Når du så kommer hjem med fangsten vil du kanskje få behov for svar på den siste delen av leserspørsmålet; hvordan tilberedes insekter best?

Kjøkkensjefens tips

- Gresshopper og larver kan du frityrsteke og spise som snacks, gjerne med en dip eller salt og pepper, sier Björn Svensson.

Han eier Restaurant Oscarsgate i Oslo, og er også kjøkkensjef ved restauranten.

- Du kan fjerne vingene på gresshoppene hvis du vil, men du trenger ikke, fortsetter han.

Kjøkkensjefen har ikke smakt larver, men gresshoppesnacks har han prøvd:

- Det smaker fritert og sprøtt. Gresshopper smaker egentlig ikke så mye.

Svensson tror det er lenge til insektspising blir noen trend her i Skandinavia, men du trenger ikke reise langt for å finne restauranter som serverer slikt.

Insekter på menyen

I følge Svensson er det flere restauranter som har insekter på menyen, blant annet noen i New York.

- Og restaurant Noma i København har servert maur, forteller han.

Hvis du i stedet vil bruke maur i maten hjemme har kokken også noen tips.

- Maur her i nord er nok ikke like smaksrike som maurene i for eksempel sør-Amerika, men du kan tørke dem litt i ovnen og bruke dem som krydder i dip eller kalde sauser. Prøv deg litt frem, råder han.

Ettersom snegler var det eneste spiselige forskning.no fant på skogsturen, tar vi også med litt snegletips fra kjøkkensjefen:

- Snegler må du koke et par minutter, før du drar dem ut av skallet med en tannpirker. Det beste er å gratinere dem i ovnen, kanskje med litt urteolje og persille. Og så kan du servere med noe godt brød til.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord