Anbefaler test-diett for ADHD-barn

Endret kosthold tok bort ADHD-symptomer. Test-diett bør inn i all behandling av ADHD, mener nederlandske forskere.
16.2 2011 05:00


Barn med diagnosen ADHD kan ha godt av en test-diett for å undersøke om spesielle typer mat utløser symptomene, ifølge nederlandsk forskning. (Foto: iStockphoto)

En ny studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet gir nye resultater om en mulig sammenheng mellom ADHD og mat.

Et utvalg på 40 barn med ADHD, de fleste gutter mellom fire og åtte år, gikk gjennom en spesialdiett i fem uker. Effekten var slående, rapporterer forskerne.

- Vi observerte en dramatisk effekt hos to tredjedeler av barna. Hos disse ble symptomene helt borte, sier professor og lege Jan K. Buitelaar ved Radboud University Nijmegen til forskning.no.

Symptomene kom i stor grad tilbake da barna begynte å spise den maten de tidligere hadde pleid å spise.

Tydelig effekt

- Det vi gjorde var at vi strippet ned hele dietten til å inkludere omtrent bare vann, hvitt kjøtt, noen grønnsaker, ris og frukt, sier Buitelaar.

Hensikten med denne eliminasjonsdietten er at den skal brukes i en kort periode for å avdekke eventuelle mat-relaterte reaksjoner.

Etter at dietten var fulgt i fem uker, ble de av barna som fikk en effekt i form av reduserte symptomer undersøkt videre.

De fikk nå gradvis de gamle matvarene tilbake i dietten for å finne hva de eventuelt reagerte på. Flere av dem fikk da tilbakefall av symptomene.

Mat-intoleranse
 
Forskningen rundt ADHD og ernæring har blant annet fokusert på høyt inntak av sukker og andre karbohydrater, samt tilsetningsstoffer.

De nederlandske forskerne fokuserer isteden på allergi og intoleranse for spesielle typer mat, og mener at det er her man virkelig kan finne overbevisende resultater.

I motsetning til tidligere studier på dette området hadde barna ikke hatt noen kjent allergi eller matvareintoleranse på forhånd.

Denne nye studien tar kun for seg effekter på kort sikt.

- Vi arbeider nå med et antall pasienter på lang sikt, og vil publisere rapporter også om dette, sier Buitelaar til forskning.no.

Krevende tiltak

Han sier at det foreløpig ser ut til at de gode resultatene på kort sikt også holder på lang sikt, men at det kan være vanskelig for noen familier å holde en diett for barnet sitt over tid.

- Det er en stor investering i energi, tid og penger, slår han fast.

Buitelaar sier at ingen europeiske land har inkludert hans anbefalte metode i behandlingen av ADHD-pasienter, og slår fast at det vil være en vei å gå før man kan legge om hele behandlingssystemer.

- Det er sikkert også noen som vil undersøke om resultatene kan etterprøves, legger han til.

Han mener at funnene må tas på alvor.

- Selv om dette bare skulle gjelde noen, la oss si en tredjedel av barna, er det viktige funn, sier han.

Kan påvirkes

Forskerne peker selv på flere mulige feilkilder i undersøkelsen. Blant annet kan foreldrene være så opptatt av å få gode resultater at de påvirker barnas atferd.

En annen feilkilde kan være at familiene som deltok i studien, ble rekruttert ut fra at de meldte seg som frivillige.

Dermed kan utvalget være skjevt i forhold til et gjennomsnitt av familier der et barn har ADHD.

Studien tar ikke for seg hvilke matvarer barna reagerer på, noe som vil variere fra barn til barn.

Kan gi håp


(Foto: iStockphoto)

Det er vanskelig å få oversikt over om diett i dag brukes systematisk i behandlingen av norske barn med diagnosen ADHD. Eksisterende veiledning fra Sosial- og helsedirektoretat har få råd å komme med på dette feltet.

Legemidler, terapi og tilrettelegging er de viktigste hjelpemidlene. Men de nye funnene kan gi håp for mange familier.

- Dersom det viser seg at diett kan hjelpe, er vi veldig glade for det. Foreløpig ser vi ikke noen entydige resultater fra forskning, sier generalsekretær Tor Eikeland i interesseforeningen ADHD Norge.

- Godt forslag

Seniorforsker Karl-Ludvig Reichelt ved Pediatrisk forskningsinstitutt på Rikshospitalet har tidligere lagt fram funn som tyder på at intoleranse for meieriprodukter og gluten spiller en rolle i forhold til ADHD. Se artikkel på forskning.no her.

Reichelt støtter forslaget om å inkludere en diett-test i behandlingen av ADHD-barn.

- Jeg synes det er et godt forslag, sier Reichelt til forskning.no.

Han mener det vil være positivt om man kan redusere bruken av legemidler for denne gruppa og sier at det internasjonalt kommer stadig nye resultater om sammenhengen mellom ernæring og psykisk helse.

- Det er et utrolig spennende felt som åpner seg nå, sier han.

Ikke på egenhånd

De nederlandske forskerne understreker at anbefalingen om at barn med ADHD skal gjennom en test-diett, forutsetter at foreldrene er motivert - og at dietten kan overvåkes av fagfolk.

Foreldre skal ikke på egenhånd starte diettforsøk med barna sine.

I en uavhengig kommentarartikkel i Lancet understrekes det samme.

En slik test-diett bør bare gjennomføres under oppsyn av barnets faste lege og en ernæringsekspert. Dette for å være sikker på at barn ikke blir utsatt for feilernæring, mener Jaswinder Kuar Ghuman, som er ekspert på psykiatri og barnehelse ved Unviersity of Arizona, USA.

Ghuman skriver at en slik test kan gjøres over to til fem uker, og at fem uker normalt bør være maksimal lengde.

Referanser:

Lidy M. Pelsser, Klaas Frankena, Jan Toorman, Huub F. Savelkoul, Anthony E. Dubois, Rob Rodrigues Pereira, Ton A. Haagen, Nanda N. Rommelse, Jan K. Buitelaar: “Effects of a restricted elimination diet on the behaviour of children with attention-deficit hyperactivity disorder (INCA study): a randomised controlled trial,” The Lancet 5. februar 2011.

Jaswinder Kaur Ghuman: “Restricted elimination diet for ADHD: the INCA study,” The Lancet 5. februar 2011.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Antibiotikasalget i Norge har gått ned med 13,5 prosent de siste fem årene, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. 

Ti år etter at amerikanske Bill Kochevar ble lam fra skuldrene og ned, kan han igjen blant annet spise ved egen hjelp takket være ny teknologi.