Svenske forskere mener trening og helse er den vestlige kulturens nye religion

– Fitness er vår nye religion

Samfunnets fokus på helse og trening oppfyller alle kriterier for å være en religion, ifølge svenske forskere.

3.11 2016 04:00

Ifølge Vanderpool må en religion inneholde disse punktene:

Det hellige 

Et omfattende verdensbilde

Moralske verdier

En følelse av beskyttelse

Frelse/befrielse

Symboler

Ritualer

Sinnsstemning og følelser

Overbevisning om en unik sannhet

Fellesskap 

Referanse: 

Harold Y. Vanderpool: The Religious Features of Scientific Medicine. Kennedy Institute of Ethics Journal, September 2008, Doi: 10.1353/ken.0.0199. Sammendrag.

Britta Pelters har, sammen med forskerkollegaer, sammenlignet samfunnets og medienes fokus på helse og trening med religionssosiologen Vanderpools ti punkter som karakteriserer en religion.

Pelters er universitetslektor i helsepedagogikk ved Högskolan i Halmstad i Sverige.

Hun mener dagens fitness-fokus oppfyller alle Vanderpools ti punkter. Med dette funnet håper hun å kunne bidra til mer kritisk tenkning rundt nye trender og et sunnere syn på trening og helse.

Ifølge Vanderpools definisjon må en religion innebære noe hellig og meningsfullt. De svenske forskerne trekker frem Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon på helse, «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosial velvære», som et eksempel.

– Denne definisjonen skildrer det perfekte helsebildet, og kan sees som et guddommelig prinsipp. Gjennom helse har mennesker kontroll over noe, eller de tror at de har det. Helse fanger på denne måten opp trygghetsbehovet på samme måte som en guddommelig kraft gjør, sier Pelters til Samspel, Högskolen i Halmstads magasin for forskningsformidling.

Forskeren mener dette guddommelige idealet også kan føre til skam og skuffelse, for eksempel hvis man blir rammet av sykdom selv om man iherdig har jobbet for å spise, trene og sove riktig.

Ritualer, templer og predikanter

Fitnessbloggere og andre som gir råd og meninger om helse, dietter og livsstil er predikantene i fitness-religionen, mener Pelters.

– Det er kanskje ikke alltid slik at man ønsker å bli oppfattet som «helseprest», men det kan lett skje at rollen legges på en, sier hun.

Forskeren mener den vestlige helsekulturens fokus på gener og et langt, sunt liv kan kategoriseres som et omfattende verdensbilde. Å holde seg i form oppfattes som en moralsk plikt.

Ritualene i fitnessreligionen er, ifølge Pelters, særlig sentrale på treningssenteret, eller «tempelet». En treningsøkt kan bestå av mange ritualer, blant annet ved inntak av spesielle mat- og drikkevarer før og etter trening, eller følging av et strengt treningsskjema. Det er også i «tempelet» fellesskapet og folks felles verdier ligger.

Pelters mener fitnessreligionen er særlig utbredt i middelklassen, fordi denne gruppen ønsker å fremstå som nyttige og suksessfulle i samfunnet.

– Men når helse også blir et klassespørsmål, innebærer det er risiko for dem som ikke passer inn i den sunne malen. I et «helsereligionssamfunn» blir de diskriminert, og personligheten deres kan dømmes etter vekten deres, sier hun.

Skeptisk til religionsbegrepet

Mari Kristin Sisjord, professor i idrettssosiologi ved Norges idrettshøgskole er skeptisk til å definere et økt fokus på trening og helse som religion.

– Slik jeg ser det, innebærer en religion også troen på et liv etter døden og kontakt med en høyere makt. Jeg tror ikke trening og kosthold helt kan erstatte dette. Når folk sier «min kropp er et tempel» begynner vi å nærme oss religionsmetaforen, men jeg tror det dreier seg mer om dyrkelse av en uoppnåelig kropp og perfeksjon enn om religion, sier Sisjord.

Selv om Sisjord er uenig i bruken av religionsbegrepet, anerkjenner hun flere av de svenske forskernes argumenter. Også hun tror samfunnets enorme fokus på helse og trening kan nærme seg det usunne.

– Jeg er enig i at det er et stort fokus på kropp og trening. Dette kan ha alvorlige konsekvenser, som blant annet spiseforstyrrelser. Det er viktig at vi er kritiske til den enorme strømmen med informasjon vi mottar. Gjennom internett og sosiale medier slipper mange såkalte eksperter til med råd som ikke nødvendigvis er riktige og gode, mener forskeren.

Idrettssosiologen mener publisert forskning og statlige råd er de beste kildene for dem som ønsker informasjon om helse og ernæring.

Hun tror noen overvektige og andre som ikke klarer å være «sunne nok» kan føle seg stigmatisert, men at det også kan være positivt for disse at det er et økt fokus på sunn livsstil i samfunnet. 

At idealet om en sunn og frisk kropp kan føre til skam og pålagt selvdisiplin, er hun også enig i. Dette er, ifølge Sisjord, noen av faresignalene på at man er usunt opptatt av å være sunn.

– Å føle at man må trene, slik at det tar fokus fra andre viktige ting i livet, er et tegn på at sunnheten er på vei til å vippe over til noe usunt. Det kan også være bekymringsfullt når man kun trener for nytteverdi - og ikke for egenverdi, sier Sisjord.

Referanse: 

Britta Pelters mfl: Neither a sinner nor a saint: Health as a present-day religion in the age of healthism. Social Theory & Health, februar 2016, Doi: 10.1057/sth.2015.21. Sammendrag.   

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

NTNU

Barn kan ikke skjermes mot fryktelige nyheter i mediene. Men vi kan hjelpe dem å mestre brutale nyheter. Slik gjør du det.

Norges forskningsråd

Lønningene på en arbeidsplass øker med 14-15 prosent dersom halvparten av de ansatte er organiserte.

NIBIO

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Et godt forhold mellom lærere og elever er viktig for å forhindre mobbing. Men gode venner er enda viktigere.

Høgskolen i Oslo og Akershus

Lærere og bibliotekarer må samarbeide om å skape leseglede, mener forskere.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

Dette skyldes sannsynligvis at mange glutenfrie matvarer inneholder ris, tror forskerne bak ny studie.