Det er ikke mulig å forbrenne mer enn rundt 1700 kalorier i timen, sier forsker. Men noen former for trening bedre enn andre til å brenne kaloriene. (Foto: El Nariz / Shutterstock / NTB scanpix)

Spør en forsker: Hvor mange kalorier kan man forbrenne på en time?

En leser vil vite hvor mange kilokalorier hun kan forbrenne på en time. En forsker kommer med svaret.

Historien kort

  • De fleste mennesker kan forbrenne 600 kilokalorier på en time, mens supermosjonister klarer mellom 1000 og 1200.
  • Løping og sykling er de mest effektive formene for trening når det gjelder kaloriforbrenning.
  • Men hvis man ønsker å slanke seg uten skader, er det en god idé å gå tur.

Fysisk aktivitet og forbrenning

Så mye forbrenner en person på 73 kilo på 1 time ved ulike former for fysisk aktivitet:

  • Løping i 8 kilometer i timen – 606 kalorier
  • Løping i 12,8 kilometer i timen – 861 kalorier
  • Hoppe tau – 861 kalorier
  • Fotball – 584 kalorier
  • Roing – 438 kalorier
  • Svømming i rolig tempo – 423 kalorier
  • Gange i 5 kilometer i timen – 314 kalorier
  • Poweryoga – 292 kalorier
  • Tennis – 584 kalorier
  • Rulleskøyter – 548 kalorier

Kilde: Mayo Clinic

En av våre lesere, Gitte Møller, har vært en tur på treningssenteret.

Hun stilte crosstraineren på nivå 9, som ifølge maskinens display gir henne en kaloriforbrenning på omkring 750 kilokalorier i timen.

Gitte kunne også se at mannen ved siden av henne stilte maskinen på nivå 43, noe som ifølge displayet skulle gi et kaloriforbruk på 1900 per time.

Det fikk Gitte til å klø seg i hodebunnen, og da hun kom hjem fra trening, skrev hun: «Er det i det hele tatt mulig å forbrenne så mange kilokalorier på en time?»

600 kilokalorier i timen er realistisk

Lars Nybo er professor ved Institut for Integreret Fysiologi ved Københavns Universitet og forsker på treningsfysiologi.

Etter litt hoderegning må forskeren konkludere med at det neppe er mulig å brenne 1900 kilokalorier på en time.

– De aller fleste kan forbrenne rundt 600 kilokalorier i timen, mens supermosjonisten klarer mellom 1000 og 1200. 1900 kilokalorier virker veldig høyt, sier Nybo.

«Verdensrekord» i kaloriforbrenning

Å forbrenne 1900 kalorier i timen er umulig. Det er snarere crosstraineren i Gittes treningssenter det er noe galt med – med mindre naboen på maskinen i virkeligheten er supermann. (Foto: Sunny studio / Shutterstock / NTB scanpix)

Selv for idrettsutøvere er 1900 kilokalorier så godt som umulig.

Selv om det finnes prestasjoner som nærmer seg.

Vi kan for eksempel se på den spanske sykkelstjernen Miguel Indurains timerekord fra 1994.

Den femdoble Tour de France-vinneren syklet svimlende 55 kilometer på en time rundt i ring på en sykkelbane.

Ifølge Lars Nybo tråkket de veltrente lårmusklene med omkring 500 watt i hele den timen.

Etter litt skriblerier på notatblokken kommer Nybo fram til følgende resultat: Indurain forbrente om lag 1700 kilokalorier.

– Få oss for moro skyld kalle det en verdensrekord i kaloriforbrenning. Høyere enn det kommer vi nok ikke, ler Nybo.

Supermann på treningssenteret?

Det er nok noe galt med crosstraineren på Gittes treningssenter.

Det kan også være at mannen med de 1900 forbrente kilokaloriene har en blå drakt, røde underbukser og rød kappe under treningstøyet.

Ellers kan han ikke forbrenne så mye på en time.

Løp og sykling er best

Crosstraineren er et godt verktøy for å få treningen raskt unna. Det gjør det mulig å forbrenne kalorier i en fart. (Foto: Viacheslav Nikolaenko / Shutterstock / NTB scanpix)

Det er selvfølgelig forskjell fra treningsform til treningsform, og noen former for trening er bedre for å forbrenne kilokalorier enn andre.

For å gjøre forbrenningen unna raskest mulig, anbefaler Nybo løping, sykling, langrenn eller bruk av crosstrainer.

– Man forbrenner mer hvis man får aktivert de store musklene i beina. Derfor forbrenner man vanligvis mer ved sykling og løping enn ved for eksempel ved svømming og kajakkroing, forklarer Nybo.

Kroppen forbrenner også etter trening

Samtidig spiller intensiteten også en rolle for hvor raskt kroppen kommer gjennom lageret av kilokalorier.

Den samme turen gir større forbrenning hvis den foregår i høyere hastighet fordi det gir høyere luftmotstand.

Dessuten har kroppen en etterforbrenning etter treningen. Den er også avhengig av intensiteten av treningen.

Luftmotstand og etterforbrenning kan bli 10 prosent høyere bare ved å øke fra 10 til 12 kilometer i timen.

Mer avslappet trening gir større vekttap

Raske løpeturer er imidlertid ikke den riktige løsningen hvis man vil slanke seg i en fart, forteller Nybo.

De færreste av oss tåler å løpe 10 kilometer for full kraft hver dag. Det vil gi skader mye raskere enn kiloene forsvinner.

Det er bedre å trene ved lavere intensitet.

– Å gå er veldig bra for vekttap fordi man kan gjøre det i så lenge uten å bli skadet. Det er også noe man kan fortsette med dag etter dag, sier Nybo.

Sykling også er bra fordi det ofte er mulig å sykle lenge.

Jo mer du trener, jo flere kalorier trenger kroppen. Idrettsutøvere opplever ofte at de går ned i vekt når de reduserer treningsmengden – det gjør nemlig at de spiser mindre. (Foto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix)

Kaloriinntak spiller stor rolle

Kaloriforbrenningen er imidlertid bare den ene siden av saken hvis man ønsker å slanke seg.

Det andre er kaloriinntaket. Balansen mellom inntaket og forbruket avgjør om vekten går opp eller ned.

Det må være et kaloriunderskudd i kroppen på rundt 7000 kilokalorier for å kvitte seg med 1 kilo fett, og i den sammenhengen er den beste løsningen kanskje ikke å forbrenne så mye som mulig så raskt som mulig.

– Problemet er at ulike mekanismer i kroppen spiller sammen. Det vil si at appetitten stiger hvis man forbrenner mange kilokalorier raskt. Idrettsutøvere har ofte lettere for å slanke seg hvis de reduserer treningsmengden, for da er det lettere å kontrollere hva de putter i munnen, forklarer Nybo.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS