Krydderet gurkemeie inneholder stoffet curcumin. Pluss en hel masse andre kjemiske forbindelser.

Stoff i gurkemeie har trolig liten effekt på helsa

Det er lite som tyder på at curcumin, det antatte vidunderstoffet i gurkemeie, virkelig har noen særlig medisinsk virkning, konkluderer forskere. Men selve gurkemeien kan fortsatt ha det.

14.1 2017 04:00

Krydderet gurkemeie er blitt brukt som medisin i tusenvis av år.

Og det har slett ikke gått av moten ennå. I de siste tiåra er det gjort en rekke studier på gurkemeie, eller rettere sagt på curcumin – det stoffet i krydderet som forskerne tror kan ha en medisinsk virkning.

Undersøkelsene har konkludert med at curcumin kan virke mot kreft, Alzheimer, fyllesyke, skallethet, hjerneslag og skrumplever. For å nevne noe.

Siden år 2000 har forskningen på stoffet tatt helt av. Det finnes nå over 10 000 vitenskapelige artikler om curcumin.

Og det er jo en del mer enn den gjengse forsker kan lese igjennom. Så derfor tok en gruppe amerikanske forskere på seg å summere opp hva all forskningen sier om curcuminets evner til å hindre sykdom.

Resultatet er ikke så oppløftende

Lite effekt

– Dessverre ser det ikke ut til at noen form for curcumin har egenskapene som skal til for å bli en medisin, skriver Kathryn M. Nelson og kollegaene hennes i siste utgave av Journal of Medicinal Chemistry.

Det finnes mange studier på celler og dyr som har antydet at stoffet har helseeffekter. Men studier på mennesker har ikke levert, skriver forskerne.

Når det gjelder dobbeltblinde placebokontrollerte studier – gullstandarden innen medisinsk forskning – finnes det ingen som har dokumentert noen særlig effekt av curcumin.

Og når man ser på de kjemiske egenskapene til stoffet, er det kanskje ikke så rart, argumenterer Nelson og co.

Bør forske på gurkemeie

Curcumin er ustabilt, endrer seg lett og tas i liten grad opp i kroppen, skriver forskerne, og konkluderer med at det er lite sannsynlig at curcumin kan bli et legemiddel.

Det betyr imidlertid ikke at krydderet gurkemeie er uten virkning.

Forskningen framover bør dreie fokuset bort fra curcumin og heller se mer helhetlig på gurkemeie og alle de kjemiske stoffene det består av, råder Nelson.

Hvorvidt forfatterne bak de over 10 000 studiene på curcumin er enig i det, gjenstår så klart å se.

Referanse:

K. M. Nelson , J. L. Dahlin, J. Bisson, J. Graham, G. F. Pauli & M. A. Walters, The Essential Medicinal Chemistry of Curcumin, Miniperspective, Journal of Medicinal Chemistry, 2017. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse