Søtningsstoff fører ikke til kreft

I fjor sommer rapporterte italienske forskere at søtstoffet aspartam framkalte en rekke krefttyper hos rotter. Nå har andre forskere sett på saken, og kommet fram til at de dystre resultatene ikke kan stemme.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Både helsemyndigheter og brusdrikkere fikk nok et støkk i juli 2005. Da offentliggjorde European Ramazzini Foundation of Oncology and Environmental Sciences (ERF), en undersøkelse som viste at aspartam slett ikke var så harmløst som vi hadde trodd.

Etter å ha fulgt 1800 søtstofftyggende rotter fra fødsel til død, mente forskerne at aspartam kunne framkalle flere former for kreft i dyra, skriver BBC.

Hvis dette faktisk stemte, og effekten også gjaldt mennesker, ville ekspertene vært nødt til å revurdere anbefalingene rundt inntaket av stoffet.

Derfor satte European Food Safety Authority (EFSA) ned ei gruppe av europeiske eksperter for å se nærmere både på den italienske rapporten og annen forskning som er gjort på søtstoffet. Og nå kommer altså konklusjonen:

Krefttilfellene i Ramazzini-rapporten kan ikke ha vært forårsaket av aspartam, og det er ingen grunn til å forandre anbefalingene om daglig inntak av stoffet.

Svakheter ved undersøkelsen

Ekspertgruppa mener det er flere aspekter ved rapporten fra 2005 som ikke stemmer. Rottene i undersøkelsen hadde fått ulike doser aspartam, men det var ingen forskjell i hvor utsatt de var for kreft.

Derimot er det relativt sannsynlig av en organsykdom som herjet blant forsøksdyra kan ha stått bak mange av krefttilfellene.

Det er også stor usikkerhet rundt diagnosene av visse kreftformer, som ikke kunne bekreftes av andre laboratorier.

Disse og andre funn gjør at ekspertgruppa konkluderer med at vi ikke har noen vitenskapelig grunn til å tro at aspartam er helseskadelig.

- På bakgrunn av resultatene er det ikke nødvendig å revidere det tidligere etablerte akseptable daglige inntaket, eller å se nærmere på den helsemessige tryggheten ved inntak av aspartam, sier forsker Iona Pratt til BBC.

Trygt inntak

Det aksepterte daglige inntaket (ADI) av et stoff indikerer hvor mye man kan få i seg hver dag igjennom livet uten å risikere helseskade. For aspartam ligger ADI på 40 milligram per kilo kroppsvekt.

For å komme opp i denne verdien, må du drikke 14 bokser med lettbrus, eller få i deg 80 små poser med søtningspulver til te eller kaffe. De færreste er i nærheten av et slikt konsum. Her i Norge bruker vi tvert imot relativt lite aspartam.

- I 1998 var gjennomsnittlig inntak av aspartam i Norge 0,8 milligram per kilo kroppsvekt hver dag, skriver Mattilsynet.

Dermed ser det altså ut til at vi kan fortsette å drikke lettbrusen vår uten nevneverdig frykt for farlige sykdommer. Og denne gangen får vi håpe resultatet holder.

Lenker:

BBC Sweetener ‘not linked to cancer’
EFSA: Hjemmeside
Matportalen: Mattilsynet mener aspartam er trygt

Powered by Labrador CMS