Derfor bør du spise sjokolade

Sjokolade er ikke lenger syndig. Forskere finner stadig nye grunner for å nyte mørk, deilig sjokolade, og vi har de vitenskapelige argumentene for å hive innpå.
29.4 2003 07:00

Et par biter av mørk fløyelsgodt reduserer for eksempel sjansene for blodpropp med 25 til 50 prosent, mener forskere fra University of Dundee.

De fôret frivillige forsøkskaniner med mørk, hvit eller melkesjokolade, og fant ut at den mørke varianten hindret blodplatene i å klistre seg sammen.

- Vi tror det er flavonoidene i sjokoladen som gjør susen, sier Dr Gwen Kennedy i en pressemelding, og anbefaler noen ruter sjokolade på lange flyturer.

Sterke bein

Mye tyder også på at sjokoladen kan hjelpe mot beinskjørhet, mener forskere fra Oklahoma State University. Godsakene inneholder nemlig polyfenoler, som har en finger med i spillet når kroppen vedlikeholder skjelettet.


 

- Kroppen river og bygger beinvev hele tida, sier Dr Brenda Smith ved Department of Nutritional Sciences. I barndommen bygges det mer enn det rives, men etter hvert balanseres prosessen, og når man blir gammel begynner man å miste beinvev.

Forskerne tror imidlertid at rivinga kan sakkes av polyfenolene, som kakaobønnene har i haug og dunge. Men det gjenstår nok en del arbeid før eldre damer får sjokolade på blå resept. Effekten går nemlig fort ut, og man trenger ikke være med i Mensa for å skjønne at det ikke er særlig smart å stappe i seg sjokolade hele dagen.

Friskt hjerte og null hull

Men det er ikke bare skjelettet som har nytte av polyfenoler. Denne stoffgruppa er nemlig også sterke antioksidanter, og ligner mye på dem man finner i frukt og grønnsaker. Antioksidantene beskytter kroppens celler mot skader, og virker forebyggende mot både hjerteproblemer og kreft.

Kakaoen inneholder faktisk så mange bra stoffer at den kan forlenge livet. Forskere ved Harvard School of Public Health undersøkte 8 000 mennesker over 65, og fant ut at moderate sjokoladespisere gjennomsnittlig levde ett år lenger enn de andre.

Men det mest overraskende av alt er kanskje at kakao inneholder stoffer som hemmer bakterievekst i munnen. Dermed hevder forskerne altså at man ikke engang får hull i tenna av å spise sjokolade.

Ikke overdriv

Feit blir man imidlertid, om man ikke viser litt måtehold i godteskåla. Det er nok derfor alle sjokoladeforskerne og helseekspertene er nøye med å dempe stemninga litt, hver gang de oppdager flere av kakaoens fordeler.

Rapportene slutter nemlig som oftest med en formanende pekefinger, og beskjed om at forskningsresultatet for all del ikke må oppfattes som en oppfordring til uhemmede sjokoladeorgier.

Vi i forskning.no regner med at leserne er smarte nok til å regne ut det selv, men kan likevel benytte anledningen til å understreke at det er kakaobønna som inneholder alle de gode stoffene. Det betyr at det er skikkelig, mørk dundersjokolade som er sunt, ikke skumbananer.

God appetitt.

icCoventry: Chocs away
Oklahoma State University: OSU Nutritionists Initiate One Sweet Study
Evidence that the antioxidant flavonoids in tea and cocoa are beneficial for cardiovascular health
BBC: Chocolate is good for you - official

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

De regionale forskningsfondene

Det krever betydelige ressurser å organisere den frivillige innsatsen på sykehjem og i omsorgsboliger på en god måte. 

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Vil du være trendy i ferien, velger du ikke 14 dager på ei solseng. Nå er det action fra sykkelsetet, i kajakk eller langs klatrestier som gjelder.

Artsdatabanken

Torvmosene er nyttige myrvekster. Før brukte vi den til å rense sår og som innlegg i hjemmelagede bleier.

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Inger-Heidi Kjærvik var 33 år gammel og trente nesten hver eneste dag. Ingenting tilsa at hun skulle få blodpropp i lungene – bortsatt fra at hun gikk på p-piller.

SINTEF

Spionasje, sabotasje og utpressing truer bedrifter og myndigheter når datasystemene er koblet sammen via nettet. Men det finnes mottiltak.

NIBIO

De finnes over hele landet, men de er veldig sjeldne. De forlater hjemmene sine tidlig om våren og borer dype hull i jorda. De har følsomme fingre og trent blikk. Vet du hvem de er?

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Koffein viser seg å ha en effekt som ingen har visst om før.