Media på øko-jordet

Øko-debatten har rast etter at Aftenposten skrev om Bioforsks forsøksfelt på Apelsvoll. - Vi tar kritikken til etterretning, sier nyhetsredaktøren.  
9.3 2009 05:00


“Her er “gårdene” på Apelsvoll. I de små røde husene samles det opp vann som renner av på overflaten og i grøftene, slik at nitrogenavrenning kan måles. (Foto: Bioforsk Øst)”

Da Aftenposten skrev på forsiden sin at økologisk mat verken er sunnere, mer miljøvennlig eller mer dyrevennlig enn konvensjonelt dyrket mat, var øko-debatten i gang igjen.

- Basert på feiltolkning

- Mediestormen rundt økologisk landbruk var basert på Aftenpostens feiltolkning av forskningsresultatene våre og uttalelsene mine, sier Audun Korsæth fra Bioforsk Øst.

Jakob Bjerkem, nestlederen i Oikos, fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk, sier til Trønder-Avisa at han avviser innholdet i artikkelen som ”bare klinke tull”. Han legger til at Aftenpostens økokritiske artikkel også fremstiller grønngjødsling, som er en nødløsning for bønder, som om det er en utbredt metode i økologisk jordbruk.

Bjerkem peker også på at det er flere undersøkelser som viser at økologisk mat gir en positiv helseeffekt. 

Oikos skrev i en pressemelding at Aftenposten driver begredelig kampanjejournalistikk mot økologisk mat.


“Det var økologisk drift med bruk av grønngjødsel som kom så dårlig ut i Bioforsks studie, men dette er ikke en vanlig praksis i økologisk landbruk. (Foto: Bioforsk Øst)”

- Tar kritikken til etterretning

Nyhetsredaktør i Aftenposten Ole Erik Almlid sier til forskning.no at de tar den kraftige kritikken til etterretning.

- Vi har forsøkt så godt vi kan å slippe til Bioforsk slik at de kan komme med sin versjon i etterkant, sier Almlid.

Han sier avisa har latt Bioforsk komme til orde gjennom både et intervju med administrerende direktør Harald Lossius og et innlegg av Korsæth på debattsidene i avisa.

- Ante fred og ingen fare

Audun Korsæth fra Bioforsk Øst ble først intervjuet av nyhetsbrevet MandagMorgen om miljøaspektene ved økologisk landbruk.

- Forrige fredag ble jeg ringt opp av MandagMorgen for et intervju angående forsøkene på Apelsvoll, og jeg fikk sitatsjekk og ante fred og ingen fare. På mandag morgen ringte plutselig P4 og refererte til forsida av Aftenposten, sier Korsæth til forskning.no.

- Dette er en studie i hvordan massemedia fungerer. Etter at Aftenposten skrev om det så hoppa alle på og jeg ble intervjuet av radiokanaler, skrevet om på blogger rundt omkring og kritisert i pressemeldinger fra både Debio og Oikos.

- Men kritikken er jo basert på det som står i Aftenposten, og ikke på min forskning, sier han.

NTB sendte også samme dag ut en pressemelding som tok utgangspunkt i Aftenpostens artikkel, og denne ble trykket av aviser og nettsteder i hele landet, også av oss på forskning.no.


“Aftenpostens forside Mandag 23. februar.”

- Dårlig journalistisk arbeid

Korsæth mener at den opprinnelige forsidesaken vitner om dårlig journalistisk arbeid. Han mener leserne satt igjen med et inntrykk av at hans forskningsrapport også tar for seg dyrevern og matsunnhet, noe den ikke gjør.

- Det Aftenposten ikke tar med i artikkelen sin er at det bare var én økologisk driftform som kom dårlig ut i dette forsøket, men det er også mange andre økologiske metoder som gjør det svært godt, sier Korsæth.

- Vi sammenliknet disse økologiske med en konvensjonell driftform som er miljøvennlig. Dessuten er nitrogenavrenning bare én faktor når det gjelder miljøvennlighet, men det var nå den faktoren vi undersøkte i forsøket vårt.

Mange uttalte seg

I etterkant har Aftenposten trykket et innlegg fra Korsæth på sine debattsider, og de har også intervjuet direktøren i Bioforsk, slik at de kunne komme med sin side av saken.

Men i mellomtiden var feiltolkningen blitt publisert av blant annet Asker & Bærum Budstikke, Side2 og Nationen.

Både landbruksminister Lars Peder Brekk, Arild Hermstad, lederen i Framtiden i Våre Hender, og nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Hanna E. Marcussen, uttalte seg om saken med varierende kritikk av Bioforsks forsøk.

- Unyansert vinkling

Debio, som kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon her i landet, gikk i utgangspunktet sterkt ut i mot Bioforsk, men skrev senere på sine nettsider at kritikken deres heller burde ha vært rettet mot Aftenpostens tolkning av resultatene.

Berit Swensen fra Oikos sier også at mediahysteriet var forårsaket av Aftenpostens unyanserte vinkling på saken.

- Det var Aftenpostens vinkling som var dårlig, og saken var ikke god, verken journalistisk eller redaksjonelt, sier Swensen til forskning.no.

Lenker:

Randi Kvåle Iversen, Knuser Økomyter, Aftenposten, 23/2-09

Randi Kvåle Iversen og Anita Lien, - Unyansert fra Bioforsk, Aftenposten, 25/2-09

Audun Korsæth, Storm på feil grunnlag, Aftenposten, 1/3-09

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om forsøket på Apelsvoll

Dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll startet i 1989 og har pågått siden.

I det siste forsøket sammenliknet forskerne tre åkersystemer, to konvensjonelle og ett økologisk.

Forskerne så på avlingsnivå og mengden nitrogen som forsvinner ut av systemene via overflateavrenning og grøftevann.

Det første konvensjonelle systemet forskerne så på kalles KON 1985, og er et typisk bruk som drives slik de ble i regionen før nitrogenutvasking i jordbruket ble et tema.

Det andre kalles KON MILJØ og er mer miljøvennlig konvensjonell drift. Her brukes nyere kunnskap til å redusere tapet av nitrogen og til å holde avlingsnivået oppe.

Det økologiske systemet som er studert drives helt uten kjemisk plantevern og mineralgjødsel. Den eneste gjødslingskilden er grønngjødsling.

KON 1985 ga størst samlet tap via overflate- og grøftevann, og det kunnskapsbaserte KON MILJØ hadde nesten halvparten så stort tap av nitrogen.

Det økologiske systemet lå midt i mellom de to konvensjonelle mht. samlet utvasking, men nitrogentapet via overflateavrenning var størst i dette systemet.

Matproduksjonen var omtrent like stor i de to konvensjonelle systemene, mens den økologiske produksjonen lå på ca. 40 % av dette nivået.

En av grunnene til den lave øko-avlingen er at 25 prosent av arealet er tatt ut til fordel for grønngjødsling.

Også kornavlingene var vesentlig lavere i det økologiske systemet, noe som skyldes liten næringstilførsel og mer ugress og sykdommer.

Økologisk åpen-åker-dyrking hadde størst nitrogenutvasking per produserte matenhet, og forskerne mener grønngjødsling er en betenkelig praksis, både fra en miljømessig og en ressursøkonomisk synsvinkel.

Kilde: Bioforsk Tema Vol.3 Nr.18 2008

Emneord