Dagens rett: gresshopper med melormsalat

Gresshopper og melormer isteden for kjøttdeig er bra for klimaet. De små krypene er sunne, og fører til langt mindre drivhusgasser enn tradisjonelle husdyr.
29.1 2011 05:00


Kveldsmat? Gresshoppe kan være et klimavennlig alternativ til kjøttdeigen. (Foto: Luis Miguel Bugallo Sánchez(Flickr))

En ristet gresshoppe med hode, vinger og bein: Det knasende skallet blir pulverisert mellom tennene før man når inn til det myke kjøttet, som smaker litt av kylling.

Slik burde menyen se ut for klimabevisste forbrukere.

Insekter gir mindre utslipp enn kuer og griser, samtidig med at de inneholder den samme mengden proteiner – og gresshopper smaker dessuten godt.

Mer klimavennlig enn gris og ku

Nederlandske forskere fra Wageningen University har målt hvor mye drivhusgass fem typer insekter slipper ut når man aler dem opp til mat.

Konklusjonen er at insekter gir et langt mer klimavennlige måltider enn både griser og kyr. Resultatene er publisert i tidsskriftet PLoS ONE.

Det er gode grunner til å finne alternativer til indrefileten og kotelettene.

– Hele matvareproduksjon er klimabelastende, men særlig kjøttforbruket belaster klimaet. Det er på grunn av det store fôrforbruket og andre utslipp, som metan, fra husdyr og husdyrgjødsel, sier klimaforsker Jørgen E. Olesen.

Faktisk gir produksjonen av ett kilo storfekjøtt den samme mengden CO2 som en personbil som kjører tvers over Sjælland, den største øya i Danmark.

Rask vekst reduserer utslippet

Mye av det kan altså unngås hvis man er villig til å avvike litt fra oppskriftene i mors kokebok.

Fordi insektene blir spiseklare så raskt, rekker de ikke å stå for særlig mye CO2-ustlipp før de havner på tallerkenene.

Forskerne har sett nærmere på er melormer, sirisser, vandregresshopper, rosenbiller og argentinske kakerlakker.

– Insekter vokser utrolig raskt. En gresshoppe kan spise halvannen gang sin egen kroppsvekt om dagen, og legge på seg opp til 20 prosent av kroppsvekten på samme tid.

– Så på ti uker er de gått fra egg til middagsmat, forteller Dennis Oonincx, som har stått i spissen for insektforsøkene.

100 ganger grønnere enn kyr

Det betyr at insektene i løpet av livet slipper ut vesentlig mindre CO2 enn griser, og helt ned til 100 ganger mindre enn kuer. De leverer fremdeles den samme mengden protein.

Gresshoppene, melormene og sirissene slipper ikke ut metangass i målbare mengder. Dessuten er hele 80 prosent av en siriss spiselig, mens bare litt over halvparten av kuas vekt brukes til menneskemat.

Forklaringen på insektenes raske vekst, er at de er langt raskere til å omsette fôret til kroppsvekt. Insekter er vekselvarme og trenger derfor ikke bruke energi for å holde kroppstemperaturen oppe.


Serveringsforslag: Ris med sukkererter, vandregresshopper og melormer. (Foto: Hans Smid, bugsinthepicture.com)

Kan bli den nye sushien

Neste ledd i prosjektet blir å undersøke om insektavlen har samme positive effekt på klimaet når man tar med alle ledd av produksjonen, fra strømregningen til transportkostnadene. Oonincx forventer å ha resultater klart mot slutten av året.

Det er altså gode grunner til å jafse i seg en gresshoppe. Og forskerne har gått foran med et godt eksempel.

– Jeg har smakt alle forsøksdyrene, og kan med sikkerhet si at kakerlakker og rosenbiller smaker forferdelig. Men de tre andre smaker godt, sier Oonincx.

Likevel kan forskerne se at det kan bli vanskelig å overbevise kjøttetende folk fra vesten til å drysse melormer på makaronien.

– Det er helt klart den store utfordringen. Men det burde nok være mulig. Bare se på sushi, som er utrolig populært. Tidligere var det nok ikke så mange som ville spist rå fisk, sier Oonincx.

Han understreker imidlertid at hans oppgave bare er å levere fakta om insektene. Så må andre sørge for å gjøre krypene appetittlige.

Bruk bakbeina som tannpirker

En som ikke trenger mye overtalelse, er biolog og direktør for Naturhistorisk Museum i Aarhus, Frank Jensen.

Han har holdt kurs i matlagning med insekter som hovedingrediens, og er selv svært begeistret for å sette dem til livs.

– Det smaker faktisk deilig. Gresshopper minner om kyllingkjøtt krydret med friske hasselnøtter. Jeg har servert det mange ganger, forteller Jensen.

Han anbefaler at man bare kaster gresshoppene i pannen og rister dem med salt og smør.

– Man kan servere dem som chips, og så har man de lange bakbeina til tannpirkere, sier han.

Vanskelig å få suksess

Han advarer imidlertid mot å storme ut i hagen og jage gresshopper med det samme. Man skal nemlig være sikker på at de ikke har spist fra giftige planter.

Derfor er det best å skaffe seg insekter fra en dyrehandler.

Men selv om melormer og gresshopper skulle være fremragende mat, tror ikke Jensen at det vil slå igjennom hjemme ved middagsbordene.

– Sjansen er null fordi det er kulturbetinget hva vi spiser, og vi har ikke bevart noen tradisjon for å spise insekter her, sier Jensen.

Han sammenligner det med hester, som blant vikingene var en ettertraktet rett, men som i dag er noe de færreste vil sette tennene i.


Melormer var også et av de insektene som inngikk i forsøket. (Foto: 邰秉宥 (Flickr))

En løsning på sløsing?

Jensen mener også at insektene kan være med på å finne en bærekraftig løsning på det store tapet av mat som skjer hver dag.

Melormer og sirisser ville nemlig med stor fornøyelse gnage seg gjennom det gamle brødet og grønnsaker som ellers havner i søppelbøtten.

– På den måten kunne man lage matavfall til nyttige proteiner for oss mennesker, sier han.

Er du modig nok til å prøve insekter, så kan de ofte kjøpes eller bestilles hos dyrehandlere. Ifølge Jensen er det også lett å ale opp sine egne melormer.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker:

An Exploration on Greenhouse Gas and Ammonia Production by Insect Species Suitable for Animal or Human Consumption

Profilen til Dennis Oonincx

Profilen til Frank Jensen

Flere oppskrifter med insekter fra Jesper Kurt Nielsens kokebok «Man tager en alligator»

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Tradisjonsrik gresshoppediett

Det er en lang tradisjon for å spise gresshopper. Blant annet står det spesifikt i Det gamle testamente at gresshopper er tillatt å spise:

«Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må dere bare spise det som ovenfor føttene har leggben til å hoppe på marken med. 22 Av gresshoppeslagene kan dere spise disse: solam-gresshopper, hargol-gresshopper og hagab-gresshopper.» (Tredje mosebok kapittel 11 vers 21-22)

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Det er en utfordring både for samfunnet og den enkelte, mener forskerne bak ny undersøkelse.

Norges Handelshøyskole

Nordmenn smiler ikke til folk på bussen eller spør fremmede hvordan det går. Veldig uhøflig, mener noen. – Vi lar folk være i fred. Dette er norsk høflighet, fastslår NHH-forsker.

De nasjonale forskningsetiske komiteene

En ekspertgruppe vil blant annet opprette en egen nasjonal myndighet som undersøker alle mistanker om uredelig forskning. 

Saker fra våre eiere

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

– Ikke bare la regnvannet renne ned i sluk og rør. Bruk det til å skape spennende, trygge og vakre byer, oppfordrer forsker.

NTNU

Barn kan ikke skjermes mot fryktelige nyheter i mediene. Men vi kan hjelpe dem å mestre brutale nyheter. Slik gjør du det.

NIBIO

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Etter flere tiår med økende barnefedme finner forskere en tydelig nedgang i andelen gutter med overvekt eller fedme i Sverige. Forskere ser samme tendens i noen andre land. Også i Norge.

I en stor studie fikk mange overvektige redusert appetitt og gikk mer ned i vekt ved hjelp av en medisin. Men norsk ekspert er skeptisk.