Ble sunnest av å spise selv

Fingermat kan være det sunneste for babyen - ikke mos på teskje, ifølge en britisk studie. Der fikk ettåringer slå seg løs med ikke-oppmalte matvarer.
8.2 2012 05:00


Det finnes en hel verden av spiseligheter å bli kjent med, for en som har levd på morsmelk hele livet.

Du må late som om grøtskjeen er et fly som er avhengig av en åpen hangar-dør, eller en truck som skal plassere den oppmalte gulroten på babymunnlageret.

Men det kan være sunnest å la ettåringen ta skjeen - eller i alle fall matbiten - i egen hånd.

En ny studie av britiske småtasser tyder på at det å spise selv, og dessuten det å spise ikke-oppmalte matvarer, gir små barn en riktigere kroppsvekt og et sunnere kosthold, enn om de får servert most mat på skje, av foreldrene.

- Veldig spennende, og egentlig ganske logisk funn, sier førsteamanuensis og ernæringsforsker ved avdeling for folkehelse, idrett og ernæring på Universitetet i Agder, Nina Øverby. 

Hel vs. most mat

De 155 babyene i studien ble delt i to grupper, der den ene fikk most mat fra foreldrenes hånd, mens babyene i den andre fikk utfolde seg i et utvalg av forskjellige grupper matvarer, som grønnsaker, karbohydrater, proteiner og frukt.

Etter å ha fulgt barna til de ble seks år, fant forskerne fra University of Nottingham at det var flere overvektige blant barna som hadde blitt matet med mos, enn i den andre gruppa.

Det var rett og slett en større sjanse for at babyene som spiste hel mat selv, var sunne og normalvektige, enn de som fikk puré inn med teskje, ifølge en pressemelding fra Nottingham University, der forskerne bak studien jobber.

At mate-metoden hadde noe å si for resultatet, tror forskerne etter å ha trukket fra andre faktorer som foreldres vekt, klasse, og babyens fødselsvekt.

Fikk ulike preferanser

Babyene som spiste selv likte karbohydratmaten best, for eksempel i form av ristet brød. De mos-slurpende barna like søtsmakende mat best, ifølge innrapporteringen fra foreldrene.

- Studien vår tyder på at mattilvenning anført av babyen selv kan ha positiv innvirkning på det å like mat som utgjør byggesteinene i sunn kost, som for eksempel karbohydrater, sier forskerne i pressemeldingen fra det britiske universitetet.

De legger til at en årsak også til at babyene som åt ikkemost mat, foretrakk karbohydratmaten fordi dette var den enklest tyggbare matvaren. Men det var få rapporter om at barna satt noen av de andre matvarer i halsen.

En rapport fra Helsedirektoratet tyder på at babyer i Norge i hovedsak introduseres for maisgrøt og hirsegrøt når de gradvis går over til fast føde. I tillegg får barna frukt- og bærmos.

- Egentlig ganske logisk 

Funnene fra den britiske studien kan blant annet tyde på at det er viktig for barna å lære maten å kjenne, ikke bare som en lukt eller smak, men også for eksempel i konsistens, mener forskerne.

Det er kjent at presentasjon av mat er svært viktig i hva slags mat vi mennesker foretrekker, skriver de i pressemeldingen.

- Det første jeg tenkte da jeg leste om studien var jo at det egentlig er veldig logisk at det er lurt, og mer fristende for barnet, at det får lov til å oppleve den originale matvaren på egen hånd, og ikke bare mos, sier Nina Øverby.

Hun synes det er et svært spennende funn at barna som hadde spist selv, og som hadde spist maten ikke-oppmalt, fikk en riktigere vekt enn de som ble matet med mos på skje.

- Dette blir generelle betraktinger, men man kan jo tenke seg at en årsak kan være at barna lettere lærer seg å regulere inntaket selv, når de får velge.

- Kanskje lærer de seg bedre å stoppe når de er mette når de får spise selv, enn når de mates, sier Øverby.



 

Folkehelse-grep?

Hun synes det er en spennende innfallsvinkel for folkehelsearbeid.

- Det er kjempespennende at så enkle grep kan ha en effekt. Kanskje bør det en liten endring til her i landet.

- Det er lett å servere disse grøtene, men forskningen tyder altså på at man kan starte tidlig med en variant av familiens kosthold, sier hun.

- Det som også var spennende i den britiske studien, var at det var få av barna som satte den faste føden i halsen – det er jo dette man som foreldre kan være bekymret for, naturlig nok, sier hun.

Lettere tilvending? 

Øverby Forsker i prosjektet Fit for fødsel, som undersøker gravides kost og form før og etter fødsel, og dessuten hvordan kostold barnet selv får.

De positive effektene som de britiske forskerne har sett hos barna, tror hun kanskje delvis skyldes at de naturlig lærer seg et variert kosthold. Det vil kanskje gjøre det lettere å få dem til å tilpasse seg resten av husholdningens kosthold, tror hun.

- Det man kan tenke seg er at barna lærer seg å spise variert når de får spise maten i sin originale form. 

- Det at de får inn forskjellige smaker og konsistenser kan kanskje gjøre det lettere å akseptere - og å kjenne igjen, matvarene. For eksempel har de sett en agurk, og kjenner smaken – i stedet for bare å kjenne til en mos, sier hun.

Råd om barnemat

Det finnes også annen forskning som støtter at variasjon er viktig, ifølge henne.

I de norske helsemyndigheterse sped- og småbarnskostanbefalinger understrekes det at kosten bare bør innholde en viss mengde industrifremstilt babymat.

- Anbefalingene er jo faktisk ikke så kategoriske i at man må male opp babymaten – men åpner for at man kan prøve forskjellige varianter, sier Øverby. 

Referanse:

E. Townsend, N. J. Pitchford. Baby knows best? The impact of weaning style on food preferences and body mass index in early childhood in a case-controlled sample. British Medical Journal Open, 2012.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse