- På en måte kan bøkene leses som en dannelsesroman. Alle uhyrene og utfordringene er symboler på en indre kamp som alle mennesker kjemper. Historien er magisk, men likevel jordnær, slik at det er lett å identifisere seg med den, forklarer Robert Kvalvaag.

Han er førstelektor ved Høgskolen i Oslo, og har lest bøkene om Harry Potter litt mer inngående enn de fleste av oss. Kvalvaag har viet et helt kapittel til den bebrillede helten i sin egen bok, Det guddommelige jeg, som for øvrig er blitt pensum i allmennlærerutdanninga.

- Mange unge har sendt brev til J. K. Rowling for å fortelle at de identifiserer seg med Potter, og har fått inspirasjon til å takle problemer de selv strever med. De føler nok: hvis Harry (med brillene og det temmelig dårlige utgangspunktet under trappa hos Dumling-familien) ordner opp, må vel jeg også kunne greie det.

Dine egne valg

Historien om Harry handler også om en utviklingsprosess. Potter får store utfordringer både på indre og ytre plan, og de etiske valgene han tar er ofte viktigere enn de magiske triksene. Eller som rektor Albus Humlesnurr sier det:

- Det er valgene våre, Harry, som viser hvem vi egentlig er, langt mer enn evnene.

Til syvende og sist er det faktisk ikke magien som løser problemer og overvinner ondskap, det er kjærlighet, gode venner og dine egne beslutninger i vanskelige situasjoner. Magien i bøkene om Harry Potter har i det hele tatt en ganske annen vri enn det vi er vant til fra litteratur og religion, mener Kvalvaag.

Jordnær magi

- Magi er ikke bare magi, forklarer førstelektoren.

- Trolldommen i Harry Potters verden er ikke overnaturlig magi, slik vi kanskje kjenner fra tradisjonelle religioner.

Det dreier seg ikke om guddommelige eller demoniske krefter, eller om manipulering av vesener fra en åndeverden. Rowling beskriver derimot magien som et håndverk som hekser og trollmenn må utføre på en logisk og fornuftig måte.

- Det er aldri snakk om å gjøre ritualer med ånder og demoner, men om å utnytte en slags naturressurs, mener Kvalvaag.

I boka Harry Potter og de vises stein kobler Rowling magien til alkymi, som faktisk er forløperen til moderne kjemi.

- Harry Potters verden er langt fra et moderne newage-land hvor ånder og overnaturlige hendelser styrer dagsorden. Rowling danner snarere en front mot nyreligiøsitet, mener Kvalvaag. I Fangen fra Azkaban får for eksempel astrologien så ørene flagrer.

Men selv om magien i bøkene har lite med guddommelighet å gjøre, mener Kvalvaag han har funnet visse religiøse forestillinger i bakgrunnen likevel.

Ingen forkledd Jesus

- Det kan være litt tvetydig, men noen motiver kan være hentet fra Bibelen. Kampen mellom det gode og det onde er jo veldig framtredende. Det onde kjennetegnes ved grådighet og ærgjerrighet, og alle hekser og trollmenn har potensialer til å la seg rive med av “svartsida”.

På den gode sida er det kjærligheten som er trumfkortet. Den aller høyeste formen for kjærlighet er å gi sitt eget liv for andre, slik som mammaen til Harry gjorde. Denne handlinga stikker kjepper i hjula for onde Voldemort de to første gangene han prøver å drepe Potter.

Voldemort på sin side, var en gang i tida en god trollmann som snublet, på samme måte som engelen Lucifer, som ble til Satan. Og Harry? Han er det enestående barnet. Menneskelig, men med noe mer i bakhånd, og villig til å ofre sitt eget liv i kampen mot ondskapen.

Kvalvaag ser visse kristusaktige trekk ved Potter, men understreker at dette ikke betyr at Harry skal oppfattes som noen slags Jesus i trollmannkostyme. Mest av alt er bøkene et alternativ til den noe endimensjonale virkeligheten vi lever i til vanlig.

Trenger motvekt

- Tradisjonell religion er på vei ut, sier han. Men nye magiske universer har stor appell. Karakterene i Harry Potter er lette å identifisere seg med, og problemene er allmennmenneskelige. Historien handler også om en indre reise, og det å ta et oppgjør med seg selv.

Kvalvaag er fan. Bøkene er ei motvekt til en tilværelse han mener er alt for endimensjonal.

- Historien er for jordnær til å være en virkelighetsflukt, men den kan betraktes som en protest mot den avfortryllinga av verden som fant sted i forrige århundre. Samfunnet har etter hvert blitt preget av rasjonell, ikke-magisk tenkning hvor verden reduseres til det som umiddelbart kan sanses.

Og hvem kan vel argumentere mot det? Hvem vil ikke egentlig ha en smule mer trylling i hverdagen? Her er det bare å hente ropertene, tenne faklene og male svære plakater med slagordet: Ja til mer magi!