Alkohol og det å være sammen bare for å være sammen er noe av det som skaper god stemning på festival, ifølge norske forskere. Her har de satt opp forskningsleir på Pstereofestivalen i Trondheim.

Derfor blir det god stemning på musikkfestival

Festivalgjengerne blir revet med av den gode stemningen. Men hva består den egentlig av?

10.4 2017 04:00

«Alle stod og hoppet og danset, og det var bare den stemningen, og jeg fikk bare en sånn: «Wow!»

«Man er liksom sammen på festival, ikke bare med den gruppen man er sammen med, men sammen med de andre også.»

Euforiske festivalgjengere prøver å sette ord på hvorfor det blir så god stemning på musikkfestival.

Det er ikke alltid lett, forteller Aksel Tjora, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og leder av Sosiologisk poliklinikk.

– De greier å beskrive det å sitte på gresset i parken med andre, musikken, øl, det å drikke seg litt full, sier han til forskning.no.

Men festivalstemning er noe mer enn summen av dette, mener Tjora.

Sammen med noen andre sosiologer har han prøvd å finne ut akkurat hva. Sommeren 2015 rullet fem av kollegene hans fra Sosiologisk poliklinikk inn en campingvogn midt i Pstereofestivalen i Trondheim.

De etablerte en forskningscamp for å snakke med publikum og suge til seg stemningen. På to dager gjorde de 91 intervjuer på i gjennomsnitt fem minutter med 128 deltakere.

Noe større enn deg selv

Det viktigste for å ha det bra på festival er rett og slett å være sammen uten å ha et klart mål, mener Tjora.

– Å henge rundt med andre, å gjøre ingenting. De går rundt i flokk fra scene til scene uten å måtte tenke på seg selv, sier professoren.

Publikum får en pause fra hverdagen der de går opp i noe større enn dem selv. Det gir en positiv følelse å være synkronisert med andre.

– Det kan være behagelig å legge alle beslutninger til side og slippe å være et individ, forklarer Tjora.

Ingenting spiller noen rolle der du ligger på gresset i sola og drikker en kald øl. Artistene som står på scenen, er mindre viktige.

– Hvis vi setter det på spissen, spiller programmet en veldig liten rolle. Men det må være godt nok.

Deltakerne forteller om frihet, fellesskap og glede.

Forskerne tok på seg de sosiologiske brillene for å virkelig å få grep om festivalstemningen. Da fant de begreper som pissoar-passiar, liminalitet og effervesens. Vi kommer tilbake til dem.

Men først, her er de fire elementene forskerne mener skaper festivalstemningen:

Et brudd med hverdagen, en annen måte å være sammen på, uskrevne regler for hvordan man oppfører seg, at omgivelsene og den uvanlige dynamikken gir en helt spesiell sammensatt opplevelse.

Boblende glede

Har forskerne klart å sette fingeren på hva stemningen består av? Det koker jo ned til ganske opplagte forklaringer, som at det føles bra å være sammen med andre.

Jo da, vedgår Tjora, men ved å lete i andre samfunnsvitenskapelige studier ser de at dette ikke er noe nytt. Tvert imot føyer festivalene seg pent inn i rekken av andre kollektive opplevelser.

Det er her ordet effervesens kommer inn. Begrepet stammer fra en av sosiologiens grunnleggere, Émile Durkheim. Han studerte religiøse møter og fant at individet mister sin betydning når det går opp i noe høyere enn seg selv. Det kan gi en boblende glede.

Festivalstemningen skaper også en form for hellig situasjon, hevder Tjora og kollegene.

– Det kan oppstå en kollektiv enhet der alle bare gjør som alle andre. I likhet med i lukkede religiøse miljøer føler deltakerne seg ivaretatt av det tette fellesskapet.

Pissoar-passiar


NTNU-professor Aksel Tjora liker selv å gå på festival. (Foto: Victor Kleive, NTNU Bridge)

I et annet prosjekt prøver Tjora å finne ut hva fellesskap betyr. Det handler blant annet om å gjenkjenne andre på deg selv. Du gjør det samme som dem, og de gjør det samme som deg. Uten at noen helt vet hvem som begynte.

Som festivalskikken der to som blir stående ansikt til ansikt ved pissoaret starter en tilfeldig samtale over den lave skilleveggen. Samtalen varer akkurat så lenge som det tar å tisse ferdig.

– Jeg synes det er synd at mange festivaler nå lager høyere vegger, så jeg ikke lenger kan se den som står overfor meg. Det gir mer diskresjon, men færre muligheter for pissoar-passiar, sier Tjora og ler.

Olaf Aagedal ved Institutt for kirke- religions- og livssynsforskning (Kifo) synes konklusjonene er interessante og har funnet noe av det samme i sin forskning på blant annet Storåsfestivalen i Trondheim.

– Festivaler etablerer en slags alternativ virkelighet som gjør at man får stemning, spontanitet og et fellesskap som ikke finnes utenfor. Jeg synes de har beskrevet ganske treffende hva som er festivalenes magi, sier han til forskning.no.

Løssluppenheten gjelder ikke bare på festivaler. Også på folkefesten 17. mai som Aagedal har studert snakker folk med mennesker de ikke kjenner.

Like spesielt som et mentalsykehus

Det er utrolig hvor fort nykommerne lærer hvordan de skal oppføre seg på festival, forteller Aksel Tjora. Forventningene starter lenge før selve festivalen.

For festivalen er et samfunn i miniatyr, som skapes ved at vi hermer etter hverandre. Det skjer når du trer inn i den liminale sonen, en midlertidig tilstand der det du er vant til forsvinner og noe nytt oppstår.

– Noen tror at festivaler handler om at normer går i oppløsning. Men normene der kan være vel så trange som i samfunnet ellers. De er bare litt annerledes, sier han.

Festivaler representerer på mange måter en unntakstilstand som samfunnsviterne synes det er interessant å studere for å få øye på det «normale» sosiale livet. I likhet med mentalsykehus, skriver forskerne i en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning.

– Jeg sier ikke at de to ligner, men at begge er ekstreme eksempler hvor det sosiale livet skiller seg fra det dagligdagse, sier Tjora.

Fulle på festival


Det er nesten alltid noen som faller utenfor festivalfellesskapet, hevder sosiolog Olaf Aagedal. (Foto: KIFO)

Annerledes regler på festival kan gi en frihetsfølelse, men også skape problemer.

Det er mye alkohol i omløp på Pstereofestivalen, og alkoholen bidrar til festivalstemningen, ifølge forskerne. Den får deltakerne til å oppføre seg litt mer frilynt enn ellers. De kan drikke seg fulle og slippe løs alle hemninger.

Men hva med de som ikke vil drikke?

– Alkohol kan bidra til å fjerne sosiale sperrer. Men den skaper et skille mellom de som drikker og ikke, sier forsker Olaf Aagedal.

– Jeg synes de burde forsket mer på hvilken rolle alkoholrusen spiller for stemningen og på dem som faller utenfor fellesskapet.

Han forteller at barnefamilier føler seg utestengt fra skifestivalene i Holmenkollen på grunn av store mengder alkohol. Og på Storåsfestivalen, som var kjent for et liberalt forhold til nakenhet, ville noen av de frivillige ikke lenger være med da striptease ble tatt inn i programmet.

– Litt for idyllisk bilde

Aagedal mener det ofte er knyttet konflikter til å skape alternative virkeligheter og at beskrivelsene i studien av Pstereofestivalen blir litt for idylliske.

– Deltakerne sier at alle er velkomne, men det tror jeg ikke noe på. Hvis du ikke kjenner noen der eller kodene som skal til, er det slett ikke så lett. Sånn er det med nesten alle typer fellesskap, for å markere at noen er innenfor må noen samtidig stå utenfor.

Han viser til at selv det samlende, følelsesmessige fellesskapet etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 skapte ubehag hos noen. Det fikk han og andre forskere vite da de ba folk fortelle anonymt på en nettside.

Han mener festivalforskerne burde lett etter dem som ikke synes festivalen gir god stemning, nettopp for å sette fingeren på hva som skal til for å være innenfor.

Aagedal synes sammenligningen mellom festivaler og religiøse miljøer er god, men at det ville vært interessant å finne ut hvor grensene for fellesskapet går.

– Når de opererer med begreper som hellig, kunne det også vært fristende å tenke på festivalblasfemi. Hva skal til for å bryte helligheten?

Det var i stor grad opp til publikum på festivalen å komme bort for å bli intervjuet, selv om forskerne også gikk ut og rekrutterte. Dette er derfor ikke et tilfeldig utvalg deltakere.

Det er nok ofte de deltakerne som føler seg mest opprømte som kommer bort til forskerne for å bli intervjuet, tror han.

– Forskerne kunne vært litt mer kritiske til hvordan dette påvirker resultatene de får.


Forskerne fra fagfellesskapet Sosiologisk poliklinikk intervjuet fornøyde festivaldeltakere på Pstereofestivalen 2015. De burde også snakket med dem som ikke trives på festival, mener forsker Olaf Aagedal. (Foto: Aksel Tjora)

Forskercamp

Noen av konklusjonene om festivalstemningen har Aksel Tjora og andre forskere kommet fram til før og presentert blant annet i boka Festival! fra 2013. Men denne gangen har Tjora og kollegene tatt i bruk en noe spesiell metode.

Målet med forskningscampingvognen var å lage et sted der forskerne kunne intervjue deltakerne i rolige omgivelser samtidig som de var der det skjedde. Ofte gjorde de likevel de korte intervjuene utenfor campingvogna. Der lokket de med kaffe, kjeks, myke puter og pledd.

Festivalgjengere som drikker alkohol, kan skape utfordringer når forskerne skal forske midt i festivalen. De valgte derfor å avslutte intervjuene før klokka ni om kvelden.

– Vi skal ikke intervjue folk som er berusede, for de må vite hva de er med på. Men det er ikke et problem at de har tatt seg et par øl, sier Tjora.

I fjor sommer var campingvogna også på plass på festivalen. Da ruslet forskerne rundt og observerte i større grad hva publikum faktisk drev med. Analysen er ikke klar ennå, men de forventer at det blir et litt annet fokus når de konsentrerer seg om det deltakerne gjør i stedet for at deltakerne forteller om stemningen.

 

Referanse:

Lisbeth Elvira Levang mfl: Musikkfestivalens kollektive effervesens. Tidsskrift for samfunnsforskning vol. 58, nr. 1, 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse