Arkeologer har funnet spor etter fortidsmennesker i en hule høyt oppe i Andesfjellene. (Foto: Kurt Rademaker)

Folk tålte ekstreme høyder for tusenvis av år siden

Folk i Sør-Amerika karet seg opp til 4500 meters høyde allerede under istida for 12 000 år siden. Funnet av verdens eldste høytliggende bosetting stiller spørsmål om tilpasning til livet i høyden.

På 4500 meters høyde i Peru er det kaldt, sterk sol, og lite oksygen.

Likevel pakket folk snippesken og vendte nesa mot disse slettene i fjellheimen for mange tusen år siden.

En hule i fjellet er den hittil eldste bosettingen i verden som har blitt funnet så mange meter over havet.

Redskaper, planterester og dyrebein tyder på at det bodde mennesker i det karrige terrenget helt tilbake til slutten av siste istid.

Det er nærmere 900 år tidligere enn andre funn over 4000 meter, og kan tilsi at istidas mennesker var mer kapable enn vi har trodd, ifølge den internasjonale gruppa arkeologer som står bak utgravingene.

Tynn luft

Høydesyke. Det er ikke en tullesykdom, men noe folk fra lavlandet kan rammes av om vi kommer for brått opp i høyden.

Du blir svimmel, kaster kanskje opp. For noen blir høydesyken livstruende. Lufta er tynnere her oppe, og kroppen er ikke bygd for å klare seg med lite oksygen.

Men noens kropp er det. Spillerne på det bolivianske landslaget i fotball er ikke kjent for å være spesielt talentfulle, men de er vokst opp på flere tusen meters høyde. De vinner ofte på hjemmebane.

I 2007 innførte det internasjonale fotballforbundet (FIFA) faktisk et forbud mot kamper over 2500 meter, etter klager fra lavereliggende strøk om urettferdige fordeler i den tynne lufta. Forbudet ble opphevet året etter.

Rask tilpasning

Forskere diskuterer når og hvordan forfedrene til disse fjellgeitene av noen mennesker tilpasset seg livet i høyden.

Noen mener at det krevde genetisk tilpasning over tusenvis av år. Studier viser at tibetanere som bor høyt har spesielle gener.

Andre hevder at man var avhengig av et riktig klima. Det var vanskelig å bosette seg i fjellene under istida. Isbreer hjalp ikke på de allerede ugjestmilde forholdene.

Men ifølge forfatterne bak den nye studien var ikke noe av dette til hinder for de barske folkene som bodde der landet Peru nå ligger.

De dro opp i fjellene bare 2000 år etter at de først kom til den sørlige delen av det amerikanske kontinentet, noe som tyder på at de ikke trengte så altfor lang tid på å tilpasse seg.

Dessuten rakk isbreene neppe så langt som til fjellslettene der de slo seg ned, skriver forskerne.

Spørsmålene rundt tilpasninger til høyden står fortsatt ubesvarte.

Muligens hjem for mennesker allerede under istida: Et treløst landskap, med ekstreme temperaturer, sterk sol og lite oksygen. Her lever fortsatt vikunjaen, dyret de jaktet på for å overleve. (Foto: Kurt Rademaker)

Vet lite om fjellfolket

− Dette er spennende funn som viser at mennesker bodde enda flere steder enn vi har visst, sier Hein Bjerck, arkeologiprofessor ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Det er ikke overraskende at folk dro til fjells så tidlig i forhistorien, mener han, men det har ikke vært dokumentert før.

Andesfjellene har vært lite utforsket av arkeologer.

Og det er vanskelig å tidfeste menneskenes ferd gjennom flere deler av det søramerikanske kontinentet, forklarer Bjerck.

Havet steg etter istida, og folk trakk innover i landet. Stedene de kom fra ligger i dag under vann. Dagens kystlinje ligger høyere enn den gang.

Fulgte dyrene

Folkene som bosatte seg høyt i fjellene i Peru, jaktet trolig blant annet på en slektning av lamaen, vikunja. Det er et hardført og nøysomt dyr som gnager på mager vegetasjon, forklarer Bjerck. Den klarer seg med lite, også i nærheten av isbreer.

Vikunjaen har vært hovedviltet i store områder av Sør-Amerika, både før og etter denne perioden. Bjerck tror menneskene fulgte dyrene til fjells, og så at det var gode jaktmarker der oppe.

− Hvis man henger seg på sånne dyr, havner man mange rare steder, konstaterer han.

Bjerck mener menneskene godt kan ha dratt opp i høyden enda tidligere enn for 12 000 år siden.

− Jeg tror noen overdriver betydningen av istida som en hindring. Det kan ofte være et ganske rikt miljø tett på isbreer, sier han.

Helårsbolig eller sommerhus

Forskerne bak funnet av bosettingen mener den kan ha vært permanent, men at beboerne gjerne dro ned i lavlandet for å slippe unna uvær, samle spiselige planter, og møte andre mennesker. Bjerck mener det like gjerne kan ha vært omvendt.

− En hule med gjenstander og dyrebein er ikke gode nok funn til å slå fast at de bodde der hele året, sier han.

Det er ikke funnet menneskebein på de to arkeologiske utgravingsstedene.

Hulen er ett av stedene, det andre er på slettene der viltet de jaktet holdt til.

Å løpe i tynn luft krever tilvenning. Selv om folk var tøffe på den tida, ble det nok noe ubehag der oppe på 4500 meters høyde.

− Det er ikke sikkert de var så høye i hatten da de først kom dit. De ble kanskje litt kvalme, sier Bjerck.

Referanse:

Rademaker, K., m.fl.: Paleoindian settlement of the high-altitude Peruvian Andes. Science, 24. oktober 2014.

Powered by Labrador CMS