Slik bodde rikmannen Caecilius Iucundus.

Se hvordan fiffen bodde i Pompeii før vulkanutbruddet

2000 år gammelt hus gjenoppstår fra ruinene.

16.10 2016 04:00

Det er nesten som om tida skulle stått stille, der du vandrer virtuelt rundt i de elegante rommene. Høye tredører, klare farger, sofaer som hentet ut av en moderne møbelkatalog. Det kan minne om et nåtidig hjem.

Søylene, husalteret og malerier rett på veggen røper likevel at det tilhører en annen tid.

Huset er 2000 år gammelt, fra før Pompeii ble begravet i aske.

Vulkanutbruddet fra Vesuv i år 79 utslettet den italienske byen, men asken sørget for at bygningene ble godt bevart.

Byen ble gravd ut på midten av 1800-tallet og har blitt et yndlingssted for arkeologer. Det gir et unikt innblikk i levesettet til innbyggerne.

Noen svenske arkeologer går enda nærmere. De har laget en 3D-film der de tar deg med på en virtuell omvisning i et av husene slik det kan ha sett ut da det var i bruk. Filmen viser tydelig at det her bodde en velstående mann, selv om han trolig ikke tilhørte den øverste eliten.

Se deg rundt i huset til finansmannen Caecilius Iucundus:

Video: Lunds universitet

Pålitelige kilder

Videoen ble vist på en utstilling på Millesgården museum i Stockholm for to år siden. Forskerne har holdt på med det svenske Pompeii-prosjektet siden år 2000.

I år kom de med en artikkel der de forklarer hva de gjorde for å gjenskape rommene.

Først skannet de et helt kvartal ved hjelp av laser. Der finnes både et bakeri, en kro og et vaskeri. Deretter la de tegninger og farger oppå strukturene.

For å bygge på ruinene virtuelt baserer de seg på flere kilder. Noen er mer pålitelige enn andre.

Vegger og dekorasjoner som fortsatt står på stedet er selvsagt de sikreste, men også elementer som er fjernet kan gi et ganske nøyaktig bilde. Noen biter har blitt tatt med av arkeologer og bevart på museum. Forskerne kan enkelt flytte flere av bildene tilbake på riktig plass i 3D-modellen.

Mangler biter i puslespillet

Frisen på husalteret til Caecilius Iucundus er borte i dag, men et maleri og flere fotografier viser hvordan den kan ha sett ut.

Arkitekturforskning på bygninger hjelper med å forstå bærekraften i veggene og gjenskape vegger og tak i riktig høyde og proporsjoner i forhold til hverandre.

Der de mangler informasjon om biter av utsmykningen, har forskerne hentet inspirasjon fra andre hus i Pompeii. Helt riktig blir en rekonstruksjon nesten aldri. Tross omfattende studier, kaller forskerne den et forslag.

Attraktivt hus

Innbyggerne i Pompeii fikk bedre kår da en kunstig kanal ble bygd. Akvedukten gjorde dem mindre avhengige av oppsamlet regnvann og brønner, og kjøpmenn og serveringssteder slapp å være prisgitt vannet til de rike familiene.

Huset til Caecilius Iucundus må ha vært attraktivt fordi det lå i et sentralt veikryss, ikke langt unna den viktigste byporten og stedet der akvedukten kommer inn i byen.

Interiørstilen hans kan friste selv dagens boligkjøpere. Fasilitetene røper likevel et par ubekvemme elementer. Hullet i taket sørget for dagslys og regnvannet ble samlet i bassenget i gulvet.

Dårlig lys

Godt lys var det heller ikke overalt. Med realistisk lyssetting i skinnet fra oljelamper ble noen av rommene så mørke at forskerne måtte jukse litt i videoen og gjøre dem lysere for å kunne skimte veggmaleriene. Men stort sett har de prøvd å gjenskape hvordan lyset faller på overflatene til de ulike materialene, fra ru til glatte flater.

Det å gjenskape materialene i gulv, treverk og malerier var en av de største jobbene i 3D-prosjektet, skriver forskerne. Men nødvendig for å få fram fargene som har falmet og de geometriske mønstrene på ødelagte gulv.

nettsidene til Pompeii-prosjektet kan du lese mer om rekonstruksjonen og se en lenger versjon av videoen.

Referanse:

Emanuel Demetrescu mfl: Reconstructing the original splendour of the House of Caecilius Iucundus. A complete methodology for virtual archaeology aimed at digital exhibition. Scires-IT, vol. 6, nr.1, 2016. DOI: http://dx.doi.org/10.2423/i22394303v6n1p51

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.