Når makthavere og opinionsdannere holder festtaler, så er det friheten som ligger til grunn for krigene i Afghanistan, Irak og Libya. Om folkets frie rett til å leve etter egne valg. Om den vestlige verdens ytringsfrihet. Om kvinners rett til utdannelse og karriere.

I alle krigene og konfliktene er fienden og motstanderen definert som en trussel mot friheten. Fienden bruker politisk, militær, sosial eller religiøs makt til å nekte individet friheten: Kvinner som blir tvunget til å bruke slør, diktatorer som undertrykker folket eller old boys-nettverk som forhindrer kvinner i å bli styremedlemmer.

- Visse frihetsidealer risikerer å føre til tvang, forbud og provokasjon i frigjøringens navn. Den frihetsdyrkende majoriteten kan for eksempel mene at muslimske kvinner blir tvunget til å gå med slør, og at de dermed ikke kan realisere seg selv; derfor må de befris gjennom et forbud mot slør, skriver Gina Gustavsson, fra avdeling for statsvitenskap ved Uppsala Universitet i Sverige.

Frihet kan bli tvang

I avhandlingen Treacherous Liberties: Isaiah Berlin’s Theory of Positive and Negative Freedom in Contemporary Political Culture, gjør Gustavsson oppmerksom på at den kampen som foregår i frihetens navn, bygger på forskjellige oppfatninger av frihet.

- Avhandlingen viser at det er flere parallelle idealer om frihet i den offentlige debatten. De idealene har forskjellige politiske konsekvenser, særlig for hvordan vi håndterer mangfold, skriver hun.

Hun mener at den friheten vi kjemper for å bringe til de undertrykkede, kan være forrædersk. Kampen kan gjøre den oss blinde for at den samtidig er undertrykkende for de som er uenige med oss. Det er en frihet som kan føre til intoleranse overfor andre verdier og valg.

- På den ene side ser vestlige samfunn i stigende grad den individuelle friheten som et ideal for livet, og på den andre siden finnes det en stadig større minoritet av innvandrere, mange med muslimsk bakgrunn. De blir ofte sett som representanter langt mindre frihetsorienterte verdier. Derfor er frihet grunnleggende for den politiske debatten, ikke minst i forhold til integrasjon. Men det er en risiko for at vi overser at positiv frihet blir til tvang, skriver Gustavsson.

Positiv og negativ frihet

Gustavsson tar utgangspunkt i den britiske filosofen Isaiah Berlins tanker om positiv og negativ frihet, som han redegjorde for i boken Two concepts of liberty. Begrepene positiv og negativ skal ikke forstås som verdiladede. De er bare objektive betegnelser for to forskjellige typer frihet:

• Negativ frihet er den friheten man har uten innblanding fra andre.
• Positiv frihet krever et inngrep fra andre eller en selv for å gi alle mulighet for å innfri ens potensial.

Mens fallgruvene ved overdreven negativ frihet er åpenlyse – fordi en viss grad av lovgivning er nødvendig for at samfunnet fungerer – så er fallgruvene ved positiv frihet mer skjulte.

Isaiah Berlin advarte mot at positiv frihet kan føre til tro på at frihet er forenelig med undertrykkelse. Til syvende og sist kan en overdreven tro på positiv frihet ende med at vi velger side mot negativ frihet, uten at vi er klar over at det er det vi gjør, fordi vi tror vi handler i frihetens navn.

- Det er ikke alltid feil å kjempe mot negativ frihet, men det er problematisk å gjøre det uten å erkjenne det. Jeg mener for eksempel ikke at det nødvendigvis er feil å forby slør eller pornografi. Isaiah Berlin benekter heller ikke for at vi noen ganger må hjelpe de vi mener er hjernevasket, eller som ikke kjenner de alternativene de kan velge for å realisere ønskene sine. Berlins poeng er imidlertid at hvis vi gjør det, så er våre forsøk på å hjelpe også en undertrykkelse, uansett hvor edel intensjonen vår er, skriver Gustavsson i avhandlingen.

Liberalisme og sosialisme

I en politisk kontekst tror liberalismen, grovt sagt, på negativ frihet, mens sosialismen tror på positiv frihet.

Den liberale mener for eksempel at kvoter for kvinner i styrer er en krenkelse av bedriftens frihet, mens sosialisten mener at kvotene gir kvinnene frihet til å innfri sitt potensial. Liberaleren vil la spørsmålet om slør være opp til den enkelte, mens tilhengere av positiv frihet vil forby sløre for å sikre at kvinner får retten til ikke å bære det.

Gina Gustavsson mener at positiv frihet også kommer til uttrykk som selvrealisering: «Jeg må overvinne mine egne redsler for å realisere mitt sanne jeg», som hun skriver.

Den romantiske frihetsfundamentalismen

I avhandlingen bruker Gina Gustavsson Jyllands-Postens Muhammed-karikaturer som eksempel på at selvrealiseringen kan føre til frihetsfundamentalisme.

Tegningene, som avisens daværende kulturredaktør Flemming Rose sto bak, var en journalistisk reaksjon på den selvsensuren som en rekke danske tegnere utøvde av frykt eller respekt for islam.

Gustavsson mener, på bakgrunn av blant annet Flemming Roses bok Tavshedens pris, at Muhammed-tegningene er uttrykk for en ny form for frihetsideal som hun kaller romantisk frihet eller romantisk liberalisme. Det er en form for frihetsfundamentalisme, mener forskeren - troen på at respektløshet overfor andre verdier er en moralsk forpliktelse for ikke å kompromittere sine egne verdier og sin egen selvutfoldelse.

- For en romantisk liberaler er respektløshet ikke en mindre bieffekt i kampen for å opplyse de man mener befinner seg i et mørke. Respektløsheten er noe man higer etter i seg selv; det er tegn på et moralsk standpunkt: Personen gjør alt for å uttrykke sin indre overbevisning, uansett om det kan såre eller gjøre andre sinte, skriver Gustavsson.

Med utgangspunkt i Isaiah Berlins kritikk av positiv frihet mener Gina Gustavsson at det er avgjørende for demokratiet at vi forstår at det finnes forskjellige frihetsidealer.

- Avhandlingen viser at det er avgjørende for demokratiet å erkjenne eksistensen av den forræderske friheten, som fører tilhengerne til å håne, fordømme og til og med forby andres livsverdier, konkluderer Gustavsson.

Referanse:

Gina Gustavsson, Treacherous Liberties: Isaiah Berlin’s Theory of Positive and Negative Freedom in Contemporary Political Culture, avhandling ved Universitetet i Uppsala, november 2011

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no