Enorme avstander til naboland er en av grunnene til at grønlandsk skiller seg ganske kraftig fra andre språk.

Hvilket språk ligner minst på norsk?

Spør en forsker: Å lære seg et nytt språk kan være både nyttig og gøy. Men hvilket språk er minst likt norsk, og hva gjør egentlig et språk vanskelig?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Idioma, lingua, sprache, taal eller språk. Det er bare rundt fem millioner mennesker i verden som snakker det nordgermanske språket vi kaller norsk. Mange yrker og sosiale situasjoner krever derfor at vi kan snakke flere språk enn vårt eget.

Vi har gravd i hvilke språk som er lettest og vanskeligst å lære når man har norsk som utgangspunkt, og hvilke morsmål som gjør norsk vanskelig å lære.

Mest ulikt

Det er forskning.no-leseren Pedro som lurer på hvilket språk som ligner minst på norsk.

- Det er stort sett språkene til urbefolkningen i Nord- og Sør-Amerika, altså språkene til indianerne og inuittene, svarer Rolf Theil.

Han er professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.

Theil forklarer at ettersom Amerika var isolert fra resten av verden en stund, utviklet språkene seg i en helt egen retning der.

- Grønlandsk er et eksempel, sier Theil.

- Det vi trenger en hel setning for å si, sier de med bare ett ord, fortsetter han entusiastisk.

Slike språktyper kalles polysyntetiske, fordi ordene er lange og inneholder mange elementer.

- Det er et ordentlig gøyalt språk, syns lingvistikkprofessoren.

Theil trekker frem ordet ajungilaq som eksempel. Det er ikke tilfeldig at soveposeprodusenten har valgt akkurat dette ordet. På grønlandsk betyr ajungilaq nemlig “den er ikke dårlig”.

Det er bare omkring 50 000 mennesker som har inuittspråket grønlandsk som førstespråk.

Eksempel på grønlandsk i et nyhetsinnlag fra den statseide kringkasteren på Grønland, Kalaallit Nunaata Radio.

Fakta om grønlandsk:

Grønlandsk er et språk som hører til den eskimoisk-aleutiske språkfamilien.

Det er hovedspråket og offisielt språk ved siden av dansk på Grønland, der det tales av like under 50 000 mennesker.

Grønlandsk hører til den østlige grenen av eskimoisk (kalaallisut). Dialektene på vestkysten kan deles i fire grupper; dertil kommer polareskimoisk og den sterkt avvikende østgrønlandske dialekten (Tasiilaq).

Grønlandsk er et såkalt polysyntetisk språk, dvs. at ordene består av et stort antall avlednings- og bøyningsendelser som ofte kan svare til setninger i andre språk.

Kilde: snl.no 

Like språk læres lettest

Er det sammenheng mellom hvilke språk som er minst like, og hvilke som er vanskeligst å lære?

- Det blir jo ofte slik at det er vanskeligere å lære språket jo mer ulikt det er vårt eget. Det betyr ikke nødvendigvis at språkene er så vanskelige i seg selv, svarer Theil.

- Som nordmann er det en del språk man kan forstå uten å ha lært det, som de romanske, fordi vi kjenner igjen ord og struktur, legger han til.

Spansk og italiensk er to av de romanske språkene, og disse er også to av de språkene mange nordmenn ønsker å lære seg. Dette kan ha sammenheng med ferievanene våre, for Spania topper fortsatt reiselisten vår, i følge ferieundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå.

Mer tid mer språk

Språkprofessor Rolf Theil syns det er artig med språk som er ulikt vårt eget. (Foto: UiO)

Hvor lang tid det tar å lære seg de vanskeligste språkene, sammenlignet med de letteste er derimot ikke så lett å fastslå.

- Det med å lære språk er et omdiskutert felt, for det kommer an på tidsbruk. Alle barn lærer å snakke morsmålet sitt uten større vanskeligheter. Bare man får tid er det å lære seg et nytt språk en overkommelig oppgave. Det tar flere år å lære fremmedspråk, fordi man oftest ikke jobber like intenst med det som vi gjorde da vi skulle lære oss morsmålet, sier Theil.

- Det er indikasjoner på at vi lærer lettere som barn enn som voksne, ikke bare språk, men de fleste andre ting også, sier han.

Professoren har klare tanker om hvilke språk som er lettest å lære når man har norsk som førstespråk.

- Hvis vi ser bort i fra de nordiske, for det er jo bare varianter av vårt eget, tror jeg nederlandsk, og så tysk og engelsk, sier han.

Nederlandsk var kanskje et uventet valg på topp. Professoren begrunner valget med at nederlandsk ligner på norsk i struktur og ord, slik at det går an å lese og forstå språket selv om man ikke har lært det.

Theil tror også at tysk er lettere for oss en engelsk, hvis vi ble utsatt for tysk på samme måte som blir med engelsk i dag, via for eksempel filmer og musikk.

Professoren nevner at noen språk er enkle, fordi de har en enkel struktur, men vanskelige for norskspråklige fordi ordene er annerledes.

- Kinesisk er et språk med mer regelmessig struktur enn en del andre språk, sier han.

Theil studerte selv kinesisk på slutten av 60-tallet, og lærte seg rundt to tusen tegn. Det må du minst kunne for å kommunisere litt ved å skrive og lese kinesiske tegn, forteller han.

Selv om tegnene kan være litt tunge å lære er det ting ved språket som gjør kinesisk lettere å lære enn mange andre språk.

- Mange språk har en haug med kasuser, men i kinesisk bøyer man ikke ord i det hele tatt, forteller Theil.

Professoren mener at man ikke bør avskrekkes fra å lære språk, fordi språk generelt er designet for å kunne læres.

- Språk har en struktur som er lette å lære for mennesker, eller hadde de jo ikke overlevd.

Norsk er ikke av de letteste

Professor Anne Golden forteller at konsonantbruken vår skaper problemer for noen av de som ønsker å lære seg norsk. (Foto: Ram Gupta)

Men for hvem er egentlig norsk vanskeligst å lære?

For å nøste opp i det ringer vi Anne Golden. Hun er professor i Norsk som andrespråk ved institutt for lingvistikk og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Hun har i tillegg forsket på flere områder når det gjelder å lære norsk som andrespråk.

- Det mange faktorer som spiller inn i hvem som har vanskeligst for å lære seg norsk, sier hun.

Faktorene hun nevner er om personene har gått på skole i hjemlandet, om de har lært seg et andrespråk før, om de er unge eller voksne når de kommer til Norge og om de faktisk hører og bruker norsk her.

Golden mener det samme som Theil , at de som har et språk som er fjernt fra norsk i lyder og struktur vil slite mer med å lære seg norsk.

- Av de gruppene som har kommet til Norge, vil jeg trekke frem somaliere og vietnamesere, sier hun.

Mange somaliere som kommer hit, har lite skolegang fra hjemlandet.

- Vietnamesere har gjerne problemer med uttale, for eksempel strever de ofte med å uttale R og L på norsk, fordi de ikke skiller mellom dem på samme måte i sitt språk. Disse lydene er viktige i norsk for å skille en betydning fra en annen. Hvis du sier fluen fra havet i stedet for fruen fra havet, så blir det en forskjell, sier professoren.

Hun mener norsk  ikke akkurat er det letteste språket å lære seg i voksen alder.

- Vi har veldig mange lyder i språket vårt sammenlignet med andre språk, både mange vokaler og mange kombinasjoner med konsonanter. Voksne sitter gjerne fast i måten de er vant til å uttale ord på fra sitt eget språk, og får derfor problemer hvis denne er helt ulik norsk, forteller Golden.

- Men med god hjelp, og de rette tilbudene, kan alle lære norsk, selv eldre mennesker, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS