10–15 prosent av jordas landoverflate er tundra. Mye av vegetasjonen i disse områdene holder seg tett til bakken, for å beskytte seg mot kald vind. Her ser du fullmånen over Jamalhalvøya nordvest i Sibir. (Foto: Vasily Fedosenko, Reuters)
Busker gjør kloden varmere
Varmere klima gir flere busker på tundraen. Flere busker fører til enda varmere klima.
Tundraen:
Tundra er et russisk navn på myrer og flate, grusete strekninger nord for den polare skoggrensen.
Telen holder seg i jorden hele året, og dette kalles permafrost.
Det er bare de aller øverste lagene som tiner opp om sommeren og blir såpass oppvarmet at det kan vokse planter der.
(Kilde: snl.no)
Både i Nord-Europa, Asia og i Nord-Amerika vokser det nå mer busker enn tidligere. Ifølge en ny studie er dette både et tegn på global oppvarming, og en årsak til at det kan bli enda varmere.
– Når en snødekt overflate byttes med et dekke bestående av mørkere trær, vil det lagre mer varme, sier Pieter Beck til nettstedet livescience.com. Han forsker på vegetasjon ved Woods Hole Research Center i Massachusetts og er en av forskerne bak studien.
Det dreier seg om samme prinsipp som gjør at en svart t-skjorte blir varmere enn en hvit t-skjorte i sola.
Ringer og temperaturmålinger
Forskerne har sett på klimadata fra de siste 60 årene og sammenlignet dem med årringer på busker de har kuttet ned. Resultatet viser helt tydelig at buskene vokser raskere når det er varmere. Dermed kan forskere også bruke buskenes årringer til å se hvordan klimaet har endret seg, også før det ble vanlig å registrere temperaturmålinger.
De nye funnene samsvarer tidligere studier der man har sammenlignet gamle og nye fotografier og satellittbilder. Det er ikke alle steder det synes like godt, men det samlede bildet er at buskene brer seg utover. Den største fortettingen skjer i våtmarksområder i Sibir og Alaska.
Høyere på fjellet
For å anslå hvor mye mer vegetasjon som vil komme som følge av oppvarmingen av tundraen, laget forskerne en modell som spår hvordan temperaturendringer vil påvirke snødekket, vegetasjonen, og mengden fordamping fra plantene.
Konklusjonen er at minst halvparten av tundraen vil ha en annen vegetasjon i 2050 enn den har i dag. Videre spår forskerne at store deler av tundraen da vil være så varm at det kan vokse trær på den.
Martin Hallinger ved Institutionen för ekologi ved Sveriges lantbruksuniversitet har bidratt til studien, blant annet ved å samle inn dvergbjørk i Abisko i Sverige, i tillegg til undersøkelser i Norge, Finland og Alaska.
– I Abisko ser vi flere og større busker enn tidligere. Det er tydelig at de vokser lenger oppover fjellet, sier Hallinger i en pressemelding.
Kan slippe ut klimagasser
10–15 prosent av jordas landoverflate er tundra. Mye av vegetasjonen i disse områdene holder seg tett til bakken, for å skåne seg mot kald vind. De har også grunne røtter som kan fange opp fuktighet som ligger over frosten i bakken.
Om tundraen varmes opp kan den slippe ut store mengder klimagasser. Tundraen holder på en tredel av all karbondioksid som er bundet i bakken, så dersom permafrosten slipper taket kan gassen sive ut og bidra ytterligere til den globale oppvarmingen.
– Det som nå skjer i arktiske strøk, er en raskere versjon av det som vil skje på lavere breddegrader, sier Bruce Forbes til livescience.com i en kommentar til den nye studien.
Han er geograf ved Universitetet i Lappland i Finland, men har ikke selv jobbet med studien.
– Ekstremvær vil fortsatt være ekstremt, selv om det ikke vil være like uvanlig, sier han.
Studien er av de største som noensinne har blitt gjort på den arktiske tundraen, og kan blant annet brukes til å forbedre metoder som brukes til å anslå fremtidige klimaendringer, ifølge forskerne.
Referanse:
Isla H. Myers-Smith, Sarah C. Elmendorf, Pieter S. A. Beck, m.fl: Climate sensitivity of shrub growth across the tundra biome, Nature Climate Change, mai 2015
