Verdens høyeste isbreer smelter

Tre nye studier retter verdens oppmerksomhet mot «den tredje polen» i Asia, som smelter om kapp med Arktis og Antarktis.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fjellene i Hindukush-Himalaya-regionen er blant verdens høyeste. Derfor kan det ligge is og snø på dem selv om de ligger så tett på ekvator. (Foto: iStockphoto)

Om Hindukush:

Hindukush er en fjellkjede i Afghanistan og i det nordlige Pakistan. Det er den vestlige forlengelsen av fjellkjedene Pamir, Karakoram og Himalaya.

Den høyeste toppen er Tirich Mir på 7708 meter, som ligger i Pakistan.

Hindukush er om lag 966 kilometer lang og i gjennomsnitt 240 kilometer bred. Fjellkjeden utgjør tradisjonelt grensen mellom Sør-Asia og Sentral-Asia.

Om isbreer:

Den snøen som faller over den høyden som kalles snølinjen, smelter bare delvis. Når snøen samles til større masser, blir den nederste delen omdannet til is, som glir uavbrutt nedover alle skråninger på fjellet. Langsomt når isen ned i så milde områder at den smelter. Denne isen kalles en isbre.

Om studiene:

De tre studiene har analysert data fra Himalaya og Hindukush, som til sammen utgjør Hindukush-Himalaya-regionen.

Fordi regionen dekker over så mange forskjellige land, blir det enda vanskeligere å tenke ut politiske løsninger, slik som demninger til å holde på vannreservene.

Vi kjenner nordpolen og sydpolen. Men nå peker International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD) på en tredje pol: Hindukush-Himalaya-regionen, som omfatter 30 prosent av verdens isbreer.

Tre studier er nettopp offentliggjort – blant annet en svenskfinansiert, treårig undersøkelse – som alle har samlet inn historiske data som illustrerer regionens ekstreme sårbarhet overfor klimaforandringer.

Data fra 10 av regionens 54 000 isbreer er blitt gransket, og resultatene viser blant annet at isbreenes nedsmelting er fordoblet i perioden mellom 1980 og 2000. For eksempel er 22 prosent av isen i Butan smeltet i løpet av de siste 100 årene. I Nepal er 21 prosent av isen smeltet i samme tidsperiode.

– Når isbreene skrumper inn, forsvinner også befolkningenes vannreserver utenfor regntiden. Uten isbreer risikerer man tørkeperioder om sommeren og oversvømmelser om vinteren, forteller førsteamanuensis David L. Egholm fra Institut for Geoscience på Aarhus universitet i Danmark. Han har sett på resultatene fra de tre studiene.

Påvirker vannressurser for milliarder av mennesker

Hindukush-Himalaya-regionen er en fjellkjede som brer seg fra Afghanistan i vest til Butan i øst. Selv om den ligger tett på ekvator, finnes det fortsatt store ismasser i fjellene på grunn av den ekstreme høyden.

– Dette området har kommet litt i skyggen av de store iskappene på Grønland og i Antarktis, kanskje fordi det er en masse små isbreer som ligger oppe i fjellene, sier David L. Egholm.

– Men til sammen utgjør de en stor ismasse, og de påvirker vannressursene til langt flere mennesker.

Det bor 210 millioner mennesker i selve fjellkjeden, og den er livsviktig for 1,3 milliarder mennesker, som bor langs vanngrensen ved fjellkjedens fot. Dessuten er kjeden hjemsted for 25 000 plante- og dyrearter og har et større mangfoldig av skogstyper enn Amazonas.

Små endringer har stor betydning

Ifølge Egholm smelter isen her like raskt som andre steder. Men fordi området ligger ved ekvator, kan selv små endringer i temperaturen få stor betydning for isbreene – og dermed befolkningen.

– Du er i et miljø hvor du står på kanten av å ha isbreer eller ikke. Selv små endringer kan bety at isen forsvinner helt i noen områder, sier Egholm.

Isbreer består av ismasser som langsomt glir nedover skråningen på et fjell. Om vinteren ligger isen på fjellskråningene, og om sommeren blir smeltevannet til elver som er essensielle for landbruket.

Når temperaturene stiger, forsvinner mer av den isen som fungerer som vannreserver om sommeren. Store områder kan komme til å oppleve tørke om sommeren og oversvømmelser om vinteren. Samtidig er det mindre nedbør som faller som snø, og derfor vokser isbreene gradvis mindre om vinteren.

Nødvendig med internasjonal oppmerksomhet

Isen forsvinner nok helt i fjellene i Himalaya og Hindukush. Men selv små forandringer kan bety at mange mennesker kan komme til å oppleve tørke, oversvømmelser og begrensede vannreserver.

Dessuten kan plante- og dyreriket bli sterkt påvirket: Når været blir varmere, rykker planter og trær langsomt lenger og lenger opp i fjellskråningene. Planter som lever på toppen vil kunne bukke under, sammen med de dyrene som lever av disse plantene.

De nye resultatene kan brukes til å sette fokus på hvilke områder som er mest utsatt, og hva man kan gjøre, mener forskeren.

– Det kan være et problem å investere i omlegging av landbruket, demninger og nye boliger andre steder. Mange av områdene er fattige og har ikke ressurser til dette, sier Egholm.

– Derfor er det nødvendig med internasjonal oppmerksomhet.

En mild kjempe

ICIMOD følger med på de åtte regionale medlemslandene i Hindikush-Himalaya-regionen: Afghanistan, Bangladesh, Butan, Kina, India, Myanmar, Nepal og Pakistan.

Ifølge generaldirektør i ICIMOD, David Molden, skal resultatene fra de tre undersøkelsene være med på å sette fokus på den tredje «polen», som er minst like påvirket av den globale oppvarmingen som de to andre:

– Dette fjellområdet er som en mild kjempe. Den er fysisk imponerende, men er samtidig et av de områdene i verden som er mest følsomt for miljøendringer. Vi må leve opp til styrken av klimaforandringer i disse fjellene med samme viljestyrke til å bøte på og tilpasse oss konsekvensene.

De tre rapportene – «The Status of Glaciers in the Hindu Kush-Himalayan Region», «Snow-Cover Mapping and Monitoring in the Hindu Kush-Himalayas» og «Climate Change in the Hindu Kush-Himalayas: The State of Current Knowledge» – ble nylig utgitt i forbindelse med verdens offisielle «Fjelldag».

Referanser:

ICIMOD-rapport: The Status of Glaciers in the Hindu Kush-Himalayan Region, 2010

ICIMOD-rapport: Snow-Cover Mapping and Monitoring in the Hindu Kush-Himalayas, 2011

ICIMOD-rapport: Climate Change in the Hindu Kush-Himalayas: The State of Current Knowledge, 2011

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no
 

Powered by Labrador CMS