Sola mer aktiv enn på 8 000 år

De siste 70 åra har Sola hatt den lengste og mest intense perioden med solflekkaktivitet på 8 000 år. Hva har dette å si for klimaet?
8.11 2004 05:00

Det spør forskere som har rekonstruert Solas aktivitet over de siste 11 400 årene, altså tilbake til slutten av siste istid.

Enkelte mener at klimaforskere har undervurdert solvariasjonens innvirkning på klimaet på Jorda. Forbindelsen mellom variasjon på Sola og klimaet her nede er fortsatt uklar.

- Det er ikke sannsynlig at solvariabilitet har vært den dominerende årsaken til den sterke oppvarmingen de tre siste tiårene, skriver den internasjonale forskergruppen i studien.

Bør sammenlignes med fortidens klimaendringer

De mener imidlertid at dataene om Solas aktivitet kan bli verdifull i sammenligning med data om fortidens klima - for å identifisere en mulig påvirkning fra Sola på klimaet, og for å teste modeller over solvariasjon.

Sammen med kollegaer fra Finland, Sveits og Tyskland, har Sami Solanki fra Max Planck Institute i Tyskland analysert radioaktive isotoper i trær som levde for flere tusen år siden.

Allerede i 2003 fant den samme forskergruppen ut at solflekkaktiviteten er større nå enn den har vært de siste 1 000 årene. Den gangen brukte de konsentrasjonen av beryllium-10 i iskjerner fra Grønland.

Et nytt datasett har satt dem i stand til å forlenge tidsserien. Denne gangen ser de blant annet på konsentrasjonen av C-14 i de eldgamle trærne.

Flekker

At Sola har hatt flere solflekker betyr også at den har produsert flere utbrudd som slynger enorme skyer av gass ut i solsystemet. Opprinnelsen og energikilden til disse fenomenene er Solas magnetfelt.

Solflekker er områder med intens magnetisk energi. De ligger som midlertidige lokk på masse som velter oppover, og dette er områder hvor det av og til kommer kjempestore utbrudd av lys og elektrifisert gass.

Flere solflekker betyr generelt sett mer aktivitet på Sola.

Mer solaktivitet = mindre kosmisk stråling

Mer aktivitet på Sola betyr mindre kosmisk stråling mot Jordas atmosfære. Jorda bombarderes hele tiden med kosmisk stråling fra verdensrommet. De magnetiske feltene fra Sola fungerer som strålingsvern. Økt solflekkaktivitet gjør at Solas magnetiske felt blir et mer effektivt skjold mot disse energiske partiklene.

Dette er også årsaken til at mer aktivitet på Sola gir mer C-14. Det radioaktive karbonet er kjent fra C-14-metoden for å datere alderen på objekter i tre.

Radioaktive kjerner som C-14 blir dannet ved at energiske kosmiske partikler kolliderer med luftmolekyler i den øvre delen av atmosfæren. Mengden C-14 avhenger av hvor mye kosmisk stråling som treffer atmosfæren. C-14 blir tatt opp i treringene når trærne vokser.

Kort tidsserie

Astronomer har registrert solflekkaktiviteten siden teleskopet ble oppfunnet tidlig på 1700-tallet. 400 år med observasjoner er imidlertid ikke nok til å dokumentere endringer i aktiviteten på tidsskalaer som er lengre enn de anerkjente syklusene på 11 og 88 år.

Det er heller ikke nok til å støtte påstander om en forbindelse mellom solaktiviteten og Jordas klima over århundrer eller årtusener.

Forskerne tror likevel at det finnes solsykluser over lengre tidsskalaer. Tidligere studier har antydet kjøligere perioder på Jorda samtidig med lengre perioder med lav solflekkaktivitet. Ett eksempel er den såkalte lille istid mellom 1400 og 1700. I en periode på 50 år i dette tidsrommet var det nesten ingen solflekker.

I løpet av de siste 11 000 årene har klimaet på Jorda variert kraftig.

- Tema for intens debatt

- Klimavariabilitet over tidsskalaer på århundrer og årtusener er dokumentert i mange paleoklimatiske registre - i det minste tilbake til slutten av siste istid for rundt 12 000 år siden. Hvorvidt solaktivitet er en dominerende påvirkningskraft for disse endringene, er tema for intens debatt, skriver Paula J. Reimer i tidsskriftet Nature, i en analyse av den nye studien.

- Det eksakte forholdet mellom solinnstråling og antall solflekker er fortsatt usikkert, men det rekonstruerte antallet solflekker vil likevel gi en sårt trengt fortegnelse over solaktivitet, skriver hun.

- Dette kan så sammenlignes med paleoklimatiske datasett for å teste teorier om mulige forbindelser mellom sol og klima. I tillegg kan det gjøre fysikere i stand til å modellere solaktivitet over lange perioder. En bedre forståelse av mekanismene bak fortidens klimaendringer vil også hjelpe de som bruker globale sirkulasjonsmodeller til å forutsi fremtidige klimaendringer, skriver Reimer.

Påvirker kosmisk stråling skydannelsen?

Enkelte forskere mener at mengden kosmisk stråling som treffer atmosfæren påvirker skydannelsen i atmosfæren, men ingen har vært i stand til å finne en eventuell fysisk mekanisme for dette så langt.

En gruppe danske forskere jobber for eksempel ut fra denne teorien.

Når solaktiviteten er høyere, skinner Sola litt sterkere. Om variasjonen i solaktivitet har gitt et signifikant bidrag til den oppvarmingen vi har sett på Jorda det siste hundreåret, er imidlertid fortsatt et åpent spørsmål.

Forklarer ikke hele teperaturøkningen

Forskerne bak den nye studien vektlegger at solaktiviteten har vært mer eller mindre konstant høy siden 1980 - sett bort fra 11-årssyklusen, mens temperaturen her nede har fortsatt å stige de siste 30 årene.

- Sola kan på det meste bare være ansvarlig for en liten del av oppvarmingen over de siste 20-30 årene, skriver forskerne på nettsidene til Max Planck Institute.

Samtidig viser den sammenfallende trenden av solaktivitet og temperaturendringer på Jorda at forholdet mellom Sola og Jordas klima er en utfordring for fremtidig forskning.

Referanse:

S. K. Solanki, I. G. Usoskin, B Kromer, M. Schüssler & J. Beer; Unusual activity of the Sun during recent decades compared to the previous 11,000 years; Nature; 431; 1084-1087; 28. oktober 2004; doi: 10.1038/nature02995.

Paula J. Reimer; Solar physics: Spots from rings; Nature 431, 1047-1048; 28. oktober 2004; doi: doi:10.1038/4311047a.

I. G. Usoskin, S. K. Solanki; M. Schüssler, K. Mursala & K. Alanko; Millennium-Scale Sunspot Number Reconstruction: Evidence for an Unusually Active Sun since the 1940s; Physical Review Letters; 91; 211101; 2003.

Lenker:

Nature: Sunspots record reveals Sun’s past
Max Planck Society: The sun is more active now than over the last 8000 years
Max Planck Society: How strongly does the sun influence the global climate?
space.com: Sunspot activity at 8,000-year high
Universe today: Most active sun in 8,000 years
New Scientist: Sunspots more active than for 8000 years
Danske forskere: Center for sun-climate resarch

Ingressfoto: SOHO/NASA

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord