Slik blir IPCC-rapporten til

Medier over hele verden rapporterer at 2500 forskere er enige om rapporten som offentliggjøres av FNs klimapanel (IPCC) i dag. Det stemmer ikke. Her får du vite hvordan rapporten har blitt til.
2.2 2007 05:00

Det er delrapporten Climate Change 2007: The Physical Science Basis som nå skal være ferdig og godkjent av arbeidsgruppe nummer 1 (også kalt WG1) i klimapanelet.

Dette er den største og mest omtalte av de tre delrapportene fra klimapanelet. Den inneholder forskernes konklusjoner om fortidens, dagens og fremtidige klimaendringer - med fokus på menneskenes påvirkning.

I stor grad baserer den seg på forskningsrapporter som allerede er publisert, men forfatterne har også anledning til å bruke upubliserte forskningsresultater i arbeidet med rapporten.

Ikke presist

Mediene har stort sett gitt inntrykk av at rapporten publiseres nå, og at 2500 forskere stiller seg bak innholdet. Det er ikke presist. Det er langt fra 2500 forskere som står bak denne første delrapporten.

 

Climate Change 2007: The Physical Science Basis har rundt 140 hovedforfattere. I tillegg kommer rundt 100 (usikkert tall) medforfattere, og nærmere 30 “reveiw editors”.

Et ukjent antall såkalte “expert reviewers” har sendt inn kommentarer til rapporten, men det er uklart hvor mange, og hvorvidt de egentlig er eksperter.

Dessuten er det bare delrapportens omdiskuterte Summary for policy makers, eller sammendrag for beslutningstagere, som publiseres i dag, selv om hoveddokumentet faktisk skal være ferdig.

Møte i Paris

FNs klimapanel er, som navnet (Intergovernmental Panel on Climate Change) antyder, et organ for FN-landenes myndigheter.

De siste dagene har forfatterne av utkastet til Summary for policymakers sittet sammen med myndighetenes representanter - for å bli enige om den endelige ordlyden i teksten.

Det er snakk om en prosess hvor man godkjenner setning for setning.

I forkant av dette møtet har forskerne i WG1 gjort ferdig tre dokumenter: Den vitenskapelige rapporten, et såkalt teknisk sammendrag - som bare er et sammendrag av den vitenskapelige rapporten, i tillegg til utkastet til sammendraget for beslutningstagere.

 

Viktig dokument

Ordvalget i det mer politisk ladde sammendraget kommer til å bli veldig viktig for hvordan verdens regjeringer skal forholde seg til problemet global oppvarming.

Det blir også viktig for forhandlingene om en ny klimaavtale som må være på plass når Kyotoavtalen går ut i 2012.

Den norske myndighetsdelegasjonen i Paris har bestått av tre personer fra Statens forurensningstilsyn (SFT) - delegasjonsleder Øyvind Christophersen, Harold Lessertstra og Christoffer Grønstad, i tillegg til Marit Pettersen fra Miljøverndepartementet.

Rundt 40 forskere har også vært tilstede i Paris for å forsikre seg om at det som blir skrevet i Summary for policymakers er i overensstemmelse med det faglige grunnlaget.

Vurderer også rapporten

FN-landenes myndigheter har i tillegg vært med på å vurdere - og gi tilbakemeldinger på - selve den vitenskapelige rapporten.

- Dette er en unik form for organisering. Det er kun for Summary for policymakers at myndighetene skal godkjenne ord for ord, og skrive under på det som står der, forklarer Audun Rossland i Statens forunrensingstilsyn (SFT).

- Slik blir de på et vis bundet av det, sier han.

Eksperter?

I tillegg til selve forfatterne, oppgir IPCC på sine egne sider at delrapportene tilsammen har hatt mer enn 2500 “expert reviewers”.

Hva betyr det?

Rapporten fra WG1 har vært gjennom flere vurderingsprosesser, blant annet to formelle runder med såkalt “external review”.

Den første runden er en åpen vurderingsrunde hvor enkeltpersoner kan melde seg og få tilgang til rapporten - og sende inn sine kommentarer.

I den andre høringsrunden var også myndighetene med som høringsinstanser, og dette ble koordinert av SFT for Norges del.

Enkeltpersoner

- “Expert reviewers” er enkeltpersoner og opererer som dette, sier Eystein Jansen ved Bjerknessenteret i Bergen. Han har vært en av de ledende forfatterne på rapporten.

- Kunne jeg som privatperson vært en av dem hvis jeg hadde meldt meg, eller har det foregått en utsiling siden de kalles “expert” reviewers?

- “Expert reviewers” er enten meldt på fra myndighetene i de enkelte land, eller man kunne melde seg selv ved henvendelse til IPCC, sier Jansen.

- Jeg vet at en del mennesker har gjort det, for eksempel enkelte “skeptikere”, men jeg vet ikke hva slags utvelgelseskriterier som har blitt brukt, om noen. Jeg har inntrykk av at dette var ganske åpent, sier han.

Det eneste kriteriet for å være “expert reviewer” er, så vidt forskning.no vet, at man undertegner en avtale om å ikke kommentere rapportens innhold i offentligheten.

Alle som kom med innspill

Det meste tyder altså på at “expert reviewers” refererer til alle som har kommet med innspill til rapporten - utenom myndighetene selv.

Så langt foreligger det ingen informasjon om hvor mange som meldte seg for å kommentere rapporten fra WG1 spesielt, eller hvor mange av disse innspillene som faktisk er tatt med i rapporten.

At 2 500 forskere er enige i rapporten, blir uansett en stor overdrivelse.

De forfatterne som må stille seg bak delrapporten er hovedforfatterne. Til sammen er det som nevnt 140 hovedforfattere på rapporten fra WG1.

Offentliggjøres ikke nå

Det stemmer heller ikke at rapporten blir offentliggjort i dag. Selve rapporten, sammen med det tekniske sammendraget, blir ikke sluppet før i slutten av april eller begynnelsen av mai.

- I vitenskapelig sammenheng er det ganske uvanlig - for ikke å si ukorrekt, å publisere sammendraget før selve rapporten. Kan du utdype hvorfor IPCC har bestemt seg for å gjøre det på denne måten?

- Dette er standard prosedyre for IPCC. Jeg skjønner at det virker rart, men det er for å sikre de små justeringene vi gjør i teksten, for å sikre at det ikke er misforhold mellom formuleringer i Summary for policymakers og rapporten, sier Eystein Jansen.

- Sikre klarhet

- Vi kan ikke endre noe av det faglige, men det kan være behov for å sikre klarhet. Deretter skal alle kapitlene korrekturleses både av redaksjonen og av forfatterne, noe som tar tid. Man ønsker ikke å ha flere versjoner liggende ute, slik at når man refererer til rapporten er det bare én versjon man refererer til, sier han.

- Hele dette er en ren teknisk ting for å være helt rigorøs. Den kan sikkert brukes til å lage en eller annen konspirasjon, men det er i så fall fantasi, sier Jansen.

- Alle endringer som gjøres i kapitlene etter Summary for policymakers er ferdig, skal loggføres og vil være tilgjengelig, slik at man kan etterprøve det som har skjedd, forteller Jansen.

Nominerer forfattere

Når IPCC har bestemt seg for å lage en rapport, begynner arbeidet ved at myndigheter og deltagende organisasjoner inviteres til å nominere eksperter som kan være forfattere.

For Norges del er det Statens forurensningstilsyn (SFT) som har hatt ansvaret for å koordinere dette.

- I dialog med ulike forskningsinstitusjoner nominerer vi norske forfattere til å være med på denne rapporten. Navnene blir sendt inn til IPCCs byrå, forklarer Rossland.

Ekspertise, geografi, standpunkt og alder

Byrået har deretter valgt ut 140 hovedforfattere fra 33 forskjellige land, for å skrive rapporten.

De velger blant et stort antall eksperter nominert av myndighetene, og kriteriene er “vitenskapelig ekspertise, geografisk balanse, og balanse i standpunkt” - ifølge IPCC selv.

Byrået har også en målsetting om å få inn unge eksperter og eksperter som ikke har vært med på tidligere rapporter. Hovedforfatterne deles inn i koordinerende hovedforfattere og hovedforfattere.

De koordinerende forfatterne velges først, og har stor innflytelse på hvordan forfattergruppene settes sammen ellers.

Forfatterinndeling

Hvert kapittel har to koordinerende hovedforfattere. Det er disse forfatterne som tar imot alle bidragene, og har et overordnet ansvar for å sy tekstene sammen, i nært samarbeid med kapitlets hovedforfatter.

I årets rapport er det én koordinerende hovedforfatter fra Norge, nemlig Eystein Jansen fra Bjerknessenteret. Han har hatt ansvar for kapitlet om paleoklima.

Hovedforfatterne er de personene som i prinsippet skriver rapporten. De har ansvar for hver sin vitenskapelige bolk, hvor de skal være ledende forskere innenfor sitt felt.

Medforfattere

Hovedforfatterne kan be om bidrag fra andre eksperter igjen, som da blir medforfattere. Årets rapport har fire hovedforfattere fra Norge.

Medforfatterne leverer mindre bidrag. Forskning.no har ikke lykkes i å få noen til å svare på nøyaktig hvor mange medforfattere det faktisk er på rapporten fra WG1.

- Jeg har ikke sett tall, men antar at det er rundt 10 medforfattere per kapittel, det vil si rundt 100 til sammen, men det kan være mer, sier Eystein Jansen.

Leker:

IPCC: Oversikt over WG1s bidrag til IPCC-rapporten
IPCC: Intergovernmental palen on climate change

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Forfatterne i WG1

Coordinating lead authors (22)

Lead authors (121)

Review Editors (27)

Contributing authors (rundt 100)

I tillegg kommer et ukjent antall personer som har sendt inn kommentarer til raporten.

Fakta om IPCC

- Ble grunnlagt av FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i 1988.

- Åpent for alle medlemsland av UNEP og WMO.

- Delt inn i tre arbeidsgrupper:
1)Klimaforståelse
2)Klimaeffekter for natur og samfunn
3)Tiltak for å begrense utslipp av klimagasser og skadevirkninger av klimaendringer

- Rapporten som kommer i år er den fjerde hovedrapporten fra IPCC. Tidligere rapporter kom i 1990, 1995 og 2001.

- IPCC-rapporten består av fire deler, en fra hver av arbeidsgruppene, og én rapport med politiske anbefalinger.

- Rapportene fra IPCC er ansett som det viktigste dokumentet for den internasjonale klimapolitikken.

Emneord