Han er stort sett enig i regnestykket til samfunnsøkonomen, men forskningsleder Ronny Klæboe ved Transportøkonomisk institutt (TØI) mener at konklusjonene som NTNU-professor Anders Skonhoft presenterer blir for snevre. 

- Hvis han mener det er dårlig butikk av staten å subsidiere elbiler, så tror jeg ingen vil protestere. Men det er ikke det som er poenget. Forutsetningene her er mer politiske enn vitenskapelige. Vi må velge det som er politisk mulig å få til, sier Klæboe. 

Enkleste tiltaket

Han påpeker at formålet med avgiftspolitikken ikke er å prise CO2 utslippene, men å få på plass en incentivstruktur som gjør at folk går fortere over til elektrisk. TØI har utarbeidet en rapport hvor de ulike tiltakene innefor transportsektoren er vurdert. 

- Vi har her gått inn for elektrifisering, som vi mener er den enkleste måten å redusere CO2-nivået på sikt. Andre tiltak viser seg å være dyrere og har mer usikre konsekvenser, sier han.
 

Klæboe mener det går an å regne seg fram til at CO2-prisen som ligger implisitt i avgiftssystemet, ligger skyhøyt over det en ellers vil betale.

- Innspart CO2 er ca. 2.25 tonn dersom vi regner med at elektrisitetsproduksjonen er CO2-fri. Det går an å legge andre forutsetninger til grunn.

Må ikke love seg bort

Transportforskeren mener det ikke er tvil om at avgiftspolitikken vil bidra til at Norge kan nærme seg målsettinger om å redusere utslippene fra vognparken. 

- Et viktig poeng er at el-bilen er tre til fire ganger mer energi-effektiv enn forbrenningsmotorer, sier han.

Samtidig mener han at politikerne ikke må love seg helt bort, og viser til Tyskland der politikerne har bundet seg til subsidiene. 

- Det er dumt å innføre et gode, for så å plutselig fjerne det. Da mister man den tilliten man er avhengig av. Det gjelder å være litt rund i kantene slik at folk får tid til å tilpasse seg, sier han.  

Referanse: 

Lasse Fridstrøm og Alfsen, Knut H.: Vegen mot klimavennlig transport. TØI rapport 1321/2014