Verdens isbreer ser ut til å ha blitt mindre og mindre, og det i et raskere tempo, i løpet av de siste ti årene. Men verden er stor, og det er slettes ikke sikkert at den globale trenden stemmer i alle kriker og kroker.

Noen steder kan det være helt motsatt, viser en ny studie fra Asias høyfjellsområder.

Nye beregninger fra franske forskere viser nemlig at isbreene i Karakoram-fjellkjeden, vest for Himalaya i Pakistan, faktisk har vokst marginalt i tidsperioden mellom 1999 og 2008.

– Dette bekrefter egentlig de indikasjonene vi har fått fra målinger av området tidligere, sier Jon Ove Hagen, professor og glasiolog, eller isbre-forsker, ved Universitetet i Oslo.

– Studien viser hvor viktig det er å nyansere breforskningen med regionale studier, for de regionale forskjellene i hvordan klimaendringene påvirker breene kan være store, sier han.

Elleve centimeter tykkere i året

Karakoram regnes ofte som en del av Himalaya, men ligger egentlig utenfor den berømte fjellkjeden. I Karakoram-kjeden ligger blant annet verdens nest høyeste fjell, K2.

Forskerne, ledet av doktorgradsstudenten Julie Gardelle ved University of Grenoble, har brukt satellittbilder for å undersøke om breen har blitt tykkere eller tynnere i løpet av de ni årene studien dekker.

Kort fortalt vil det si at de har satt sammen satellittmålinger av hvor høyt over havet hvert punkt på breene ligger, og laget et kart over høydeprofilen for hele området for hvert år.

Dermed kan forskerne sammenligne to forskjellige årskart og se om de forskjellige punktene har flyttet seg opp eller ned siden sist.

Summen av alle målingene regnes ut i det som kalles vannekvivalenter. Gardelle og kollegenes studie viser nå at Karakoram-breene gjennomsnittlig har vokst med elleve centimeter i året.

Det vil si at breen har vokst som om det ble lagt et elleve centimeter tykt lag med vann på overflaten hvert år.

Skyer og snø gir usikkerhet

I den beregningen skjuler det seg imidlertid flere usikkerheter og variasjoner. Forskjellene mellom de forskjellige områdene i Karakoram-regionen kan nemlig være store, slik at noen områder får tykkere isdekke, helt samtidig som at andre områder smelter.

Satellittmålinger av isbreenes høyde krever dessuten at det er ganske skyfritt i området, og snødekket på breen må være så tynt som mulig for at målingene skal bli nøyaktige. Slike problemer kan gjøre det vanskelig å få fatt i gode og sammenlignbare data.

– Usikkerheten i totaltallet er ganske stor, forteller Hagen.

– I studien skriver de at usikkerheten er på pluss/minus 0,22 meter per år. Det vil si at det kan hende breen faktisk minker med 11 centimeter i året, eller det kan være den vokser med så mye som 33 centimeter per år. Men mest sannsynlig er breene altså helt i balanse, eller med en liten årlig tilvekst.

– Lokale forskjeller er naturlig

Trenden lengre øst i området, i selve Himalayamassivet, er helt motsatt av disse nye resultatene. Der ser isbreene ut til å ha smeltet, og smeltet raskere, i løpet av de siste ti årene.

Det er imidlertid helt naturlig at de to områdene kan oppføre seg forskjellig, selv om de ligger nære hverandre, forklarer Hagen.

– Karakorum ligger helt i den vestlige delen av området, og det er store avstander vi snakker om her, påpeker han.

– Dermed er det en litt annen sirkulasjon av luftmasser, et litt annet klima, i dette området, og det kan være nok til at det blir forskjellige utslag for breene. Du ser det samme i for eksempel Arktis, forklarer han.

Hagen forteller at isbreene i den canadiske delen av Arktis smelter raskere enn for eksempel de russiske breene. Han synes resultatene til Gardelle og kollegene virker solide.

– Høydemålinger ved hjelp av satellitt er jo en metode som har noen svakheter, blant annet dette med snødekket, men jeg synes forfatterne diskuterer disse problemene grundig og de har fått ned antallet feilkilder. Det ser ut som at metoden er god, sier han.

Trenger ny forskning etter IPCC-feil

Forskerne skriver i studien at meteorologiske målinger viser at det har vært mer vinternedbør i Karakoram de siste årene. De spekulerer i om det kan være forklaringen på at breene i området vokser.

Isbreforskningen fikk seg et skudd for baugen etter at FNs klimapanels rapport fra 2007 hevdet Himalayas isbreer smeltet så raskt at de ville forsvinne innen 2035. Det var helt feil: breene smelter ikke på langt nær så raskt.

• Les mer: - Ikke tillitvekkende fra IPCC

Siden den tid har verdens glasiologer konsentrert seg om å gjøre gode regionale målinger av verdens isbreer, forteller Hagen.

– Isbreenes volum er den viktigste kilden til endringer i havnivået. Det er egentlig bare to ting som påvirker havnivået: det er hvor mye havet utvider seg når temperaturen stiger, såkalt termisk utviding, og det er hvor mye smeltevann som renner ut i havet fra breene, sier han.

– Selv om denne studien bekrefter mindre nøyaktige målinger som har blitt gjort tidligere, er den viktig, for vi må ha nøyaktige tall for hvert lokalområde får kunne si noe om trenden for verdens isbreer som en helhet.

Kilder:

J. Gardelle, E. Berthier og Y. Arnauld (2012) Slight mass gain of Karakoram glaciers in the early twenty-first century. Nature Geoscience, publisert online 15. april 2012 (les sammendrag her)