Naturhistorisk museums nye klimahus skal fylles med utstillinger, debatter, foredrag og film – alt sammen basert på forskningsbasert, naturvitenskapelig kunnskap om klimaet og klimaendringer. Barn og unge pekes ut som en særlig målgruppe for huset som skal stå klart i 2019.

Torsdag åpnet museet en utstilling om det kommende klimahuset i Botanisk hage på Tøyen. På tomten klimahuset etter hvert skal stå, kan publikum få se både vinnerprosjektet utformet av Lund Hagem, Atelier Oslo og Expology og de andre forslagene som deltok i arkitekt- og utstillingsdesignkonkurransen.

• Les også denne saken på Uniforum: Gir klarsignal for nytt forprosjekt for veksthus på Tøyen

På utstillingsåpningen kom blant andre Jens Ulltveit-Moe, som har finansiert byggingen med 70 millioner kroner.

Ønsker kunnskapsbaserte meninger

Geolog, museumspedagog og førstelektor Anne Birkeland har sittet i arbeidsgruppen for nytt klimahus og jobbet spesielt med det faglige og pedagogiske innholdet. Nå gleder hun seg til å se huset ferdig.

– Klimaendringer er den største utfordringen menneskeheten har i dag. Å spre forskningsbasert kunnskap om klima og klimaendringer til de nye generasjonene, er derfor svært viktig, fremhever hun.

– Ligger det noen politisk motivasjon bak huset og formidlingen som skal skje der?
 

– Det er en kjensgjerning at det pågår en diskusjon om hvor stor innflytelse mennesker har på klimaet, og den vil vi gi rom for. Vår motivasjon er at folk skal kunne gjøre seg opp meninger basert på kunnskap. Vi vil gi dem kunnskapen, og hvilken mening de utvikler, blir opp til dem. Den kan jo være basert på mer enn vitenskapelig informasjon og utenfor vår innflytelsessfære, sier Birkeland.

– Som utdannings- og forskningsinstitusjon er det viktig for oss å øke allmennkunnskapen på området, og vi ønsker å gi rom for kunnskapsbaserte meningsforskjeller, fortsetter hun.

Besøkende skal få delta

I tillegg til debatter og foredrag, skal klimahuset også ha en utstilling som besøkende kan utforske på egenhånd.

– Her blir det ikke masse «ting» bak glass i montre, men et sted der folk kan være aktive: Se på ting, ta på ting, gjøre ting. Vi vil skape refleksjon og samtale, sier Birkeland.

Klimaendringer skjer både som et resultat av naturlige prosesser og av menneskeskapt påvirkning, understrekes det i invitasjonen til utstillingsåpningen. Ingen av delene er noe nytt:

– Også for 8000–10 000 år siden påvirket menneskene nivået av CO2 i atmosfæren, via dyrkingen av jorda som igjen påvirket dyrelivet og vegetasjonen, påpeker Birkeland. I dag er likevel den menneskelige innvirkningen på klimaet langt større enn tidligere, understreker geologen.

Konkurranse om nytt klimahus

For å finne det beste konseptet for nytt klimahus ble det invitert til en konkurranse om arkitektur- og utstillingsdesign. Fem team ble prekvalifisert, skriver NHM i en pressemelding:

• Cobe og Kossmann.Dejong
• Lund Hagem, Atelier Oslo og Expology
• SixSides og Stein Halvorsen Arkitekter
• Snøhetta og Atelier Brückner
• Tinker Imagineers og Transborder Studio

Arkitekt- og utstillingsdesignkonkurransen ble gjennomført i 2016/17. 

Vinnerprosjektet

Lund Hagem, Atelier Oslo og Expology vant konkurransen. Bidraget med mottoet «Mønstre i bevegelse» består ifølge museets pressemelding av et bygg som tar hensyn til eksisterende bebyggelse med et rolig og elegant formspråk.

Slik beskrives vinnerbidraget av NHM:
«Bygget skal være et forbildeprosjekt innen miljø og bærekraft. Vinnerprosjektet gjenspeiler dette blant annet gjennom takformen som på en optimal måte vil utnytte effekten av solenergi og naturlig ventilasjon.

Løsningsforslaget muliggjør en utstilling bygget på moderne forskningsbasert museumspedagogikk. Det er mulig å oppdatere og endre utstillingene i takt med ny forskning både innen klimafag og ny læringsteori. Klimahuset blir på denne måten levende.

Inngangen mot syd fremstår åpen og inviterende og knytter seg til eksisterende veinett i Botanisk hage på en god måte. Foajéen er romslig og har kapasitet til store grupper besøkende. Amfiet som vil gi plass til 150 personer har fått en sentral beliggenhet rett ved inngangspartiet. I tillegg til foredrag, debatter, seminarer og filmfremvisninger vil amfiet også benyttes som møte-, mingle-, hvilested før, under og etter utstillingsbesøket.»

Denne artikkelen ble først publisert på Uniforum.