Klimaet har formet reinsdyras gener

Genene til dagens reinsdyr forteller om klimaet under siste istid.
16.12 2013 05:00


Fortidas klima har satt spor i genene til dagens bestander av reinsdyr. Bildet viser rein i Alaska.

Nordamerikanerne kaller dyret caribou, men den er samme art som våre reinsdyr. Også villreinen i Sibir og andre deler av verden tilhører samme art.

Det går imidlertid et genetisk hovedskille gjennom bestanden av reinsdyr. Dette skillet går på tvers av det nordamerikanske kontinentet.

Sør i Canada lever reinsdyr som er mer tilpasset et skoglandskap og har en egen genetisk historie. Denne typen finnes både i det kanadiske innlandet og på Newfoundland og i andre områder ut mot Atlanterhavet.

Lenger nord på det nordamerikanske kontinentet, i det arktiske Canada og i Alaska, lever bestander av en reinsdyrtype som er mer tilpasset tundra.

Denne typen er den samme som vi har på det eurasiatiske kontinentet, fra Sibir og helt til Finnmark og Svalbard.

Tundra og skog

Vi kan kalle de to hovedtypene reinsdyr tundrarein og skogrein.

Tundrareinen og den nordamerikanske skogreinen skilte lag for minst 200 000 år siden.

Det er likevel ikke så enkelt å se forskjell på de to genetiske hovedvariantene.

Det er de lokale tilpasningene innenfor hver hovedtype som er mest utpreget. For eksempel er den kortvokste svalbardreinen tilpasset et liv på Svalbard.

Reinsdyr i tre verdensdeler

En internasjonal studie med deltagelse fra norske forskere sporer påvirkningen av jordas klima på genetisk mangfold hos reinsdyr i tre verdensdeler.

Reinsdyr-DNA fra Norden, Russland, Canada, Alaska og Grønland inngår i studien.

- Det viktigste vi finner, er at den genetiske variasjonen vi ser i dag kan forklares med klimaendringer i fortida, sier professor Knut H. Røed ved Norges veterinærhøgskole.

Røed er medforfatter på den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Nature Climate Change. Han har forsket på gener hos rein og andre dyr i 35 år.

Studien gir forskerne verktøy for å si noe om hvordan ulike arter kan reagere på framtidas klimaendringer.

Klimahistorie

Under siste istid ble skogreinens leveområde i Nord-Amerika kraftig begrenset av innlandsis som vokste og til slutt dekket nesten hele Canada.

Samtidig var det isfritt i Alaska, Sibir og det vestlige Russland. Der kunne tundrareinen boltre seg på de store steppene.

Da innlandsisen over Nord-Amerika begynte å smelte, vandret tundrareinen inn fra vest mens skogreinen ekspanderte fra sør.

Mindre mangfold

Skogreinen har i dag redusert genetisk mangfold sammenlignet med de store bestandene av tundrarein som hadde enorme områder å leve på under siste istid.

Årsaken til det reduserte mangfoldet i arvematerialet er den kraftige innskrenkingen i leveområdene for den nordamerikanske skogreinen som innlandsisen forårsaket.

I dag kan leveområdene i Nord-Amerika skrumpe inn på nytt, på grunn av et varmere klima. Samtidig kan skogreinen på grunn av lite genetisk variasjon være dårligere utrustet til å takle de nye utfordringene.

Viktige evner

Når forskerne snakker om genetisk mangfold er de ikke bare opptatt av at vi bør ha et stort mangfold av arter, men også om å ha stor variasjon innenfor hver enkelt art.

- Genetisk mangfold uttrykker grad av mulighet for tilpasning ved endrede miljøforhold, sier Knut H. Røed ved Veterinærhøgskolen.

I følge den nye studien viser modeller at skogreinens leveområde i Canada kan bli innskrenket med 90 prosent før århundret er omme.

Villreinen i Sør-Norge er ikke omtalt i studien. Den kan imidlertid være i en lignende og sårbar situasjon, sier Røed.

Bestanden stammer fra tundrarein som vandret inn da isen over Nord-Europa smeltet. Med gradvis varmere klima ble disse reinsdyra isolert i høyfjellsområder uten kontakt med tundraen lenger øst.

Har overlevd

Samtidig med at forskerne er bekymret for hvordan reinen skal greie forventede klimaendringer, peker Røed også på at reinsdyret har vist veldig stor evne til å tilpasse seg ulike omgivelser.

Den har greid å takle det meste, fra skoglandskap til arktisk ødemark.

Reinen er ett av få dyr som har overlevd fra det forskerne kaller megafaunaen som levde i de isfrie steppene nord på det eurasiatiske kontinentet under siste istid.

Mammuter, sabeltanntigre, antiloper, villhester og ullhårete nesehorn har alle måtte kaste inn håndkleet. Reinen har i motsetning til disse ikke blitt utryddet.

- Den har vært en mester når det gjelder å klare seg, sier Røed.

Referanse:
Glenn Yannic et al.: Genetic diversity in caribou linked to past and future climate change, Nature Climate Change, 15. desember 2013. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.